__ / \ /|oo \ (_| /_) _`@/_ \ _ | | \ \\ | (*) | \ )) ______ |__U__| / \// / FIDO \ _//|| _\ / (________) (_/(_|(____/ Opprinnelig FidoNet logo
FidoNet er et globalt datanettverk som hovedsakelig brukes for å kommunisere mellom Bulletin Board Systemer (BBS). Det var på høyden av sin popularitet på tidlig 90-tall, med omtrent 32 000, før rimelig og enkel tilgang til internett ble vanlig. Nettverket er fremdeles i bruk, men har krympet betraktelig i størrelse, hovedsakelig på grunn av at mange BBSer opphørte.
Opprinnelse
FidoNet ble opprinnelig grunnlagt som et ikke-kommersielt nettverk i 1984 av Tom Jennings fra San Francisco, California for å binde sammen BBSer som brukte hans egen «Fido» BBS programvare. Etterhvert som tiden gikk, så ble andre BBS programmer individuelt tilpasset for å støtte de relevante FidoNet protokoller, og nettverket ble en populær metode for kommunikasjon på hobby-basis mellom brukere av BBSer.
Organisasjonsstruktur FidoNet er underlagt en hierarkisk struktur i henhold til FidoNet kriteriene, med utpekte koordinatorer på hvert nivå for å administrere nodene og for å avgjøre disputter mellom medlemmene. Koordinatorer på nettverksnivå er ansvarlige for å administrer nodene innen deres område, som regel en by eller et geografisk område, for eksempel Østlandet. Koordinatorer på regionsnivå er ansvarlige for å administrere nettverkskoordinatorene innen deres region, som regel på størrelse med en stat eller et mindre land som Norge. Koordinatorer på sone-nivå er ansvarlige for å administrere regionskoordinatorene innen sonen. Verden er delt i seks soner, og sonekoordinatorene velger en internasjonal koordinator, blant seg selv, for FidoNet.
Struktur Teknisk struktur Opprinnelig og historisk var FidoNet laget for å bruke modembasert oppringing via telefonlinjer, for derigjennom sende eller motta melinger i nettverket. Mange av retningslinjene og strukturen i FidoNet er derfor basert på dette.
FidoNet systemet refererte offisielt kun til overføring av Netmail — individuelle, private meldinger mellom personer på BBSer, inkludert protokollene og standardene som var i bruk for å kunne understøtte dette. En Netmail melding inneholdt navnet til senderen, navnet til mottakeren og de respektive FidoNet adressene deres. FidoNet systemet var ansvarlig for å rute eller videresende meldingen fra ett FidoNet system til et annet (se detaljer nedenfor), og BBSen på mottagende side var ansvarlig for at bare den påtenkte mottaker kunne lese meldingen. På grunn av hobbyvirksomheten FidoNet var bygget opp av, var det bare ren høflighet fra de som eide de individuelle FidoNet systemene som sikret at meldingen ikke ble lest av andre enn mottageren. Det var fremdeles en del systemoperatører (sysop) som forbeholdt seg retten til å lese enhver melding som passerte gjennom deres system.
Netmail tillot å legge ved en fil på hver melding. Dette gjorde sitt til at det ble laget en rekke ekstra protokoller eller funksjonalitet, som utnyttet dette, deriblant automatisk distribusjon av filer og overføring av data for spill på tvers av BBSer.
Den mest brukte ekstra funksjonaliteten var Echomail, som var konferanser eller diskusjonsforumer. Echomail funksjonaliteten ble lagt til ved hjelp av egne programmer som hentet nye meldinger (en scanner) fra de lokale diskusjonsfora på en BBS, komprimerte disse med ARC eller ZIP format, la filen til en spesiell Netmail melding, og sendte meldingen med vedlegg til en annen FidoNet node. Ved mottak av en slik Netmail melding, som ble identifisert ved at den var adressert til en spesiell bruker, så blir prosessen reversert ved å pakke ut meldingene med relevant utpakker (unARC, unZIP), og legger meldingene inn i det lokale forumet ved hjelp av et eget program (en tosser).
Echomail var blitt så populært at for mange brukere var dette FidoNet. Private Netmail meldinger var relativt sjeldne i forhold.
Geografisk struktur FidoNet er organisert politisk i en tre-struktur, slik at de individuelle delene av treet velger sine respektive koordinatorer. FidoNet hierarkiet består av soner (Zone), regioner (Region), nettverk (Network), noder (Node) og punkter (Point), og er ordnet mer eller mindre geografisk.
Sonene er på det høyeste nivået, og er ordnet hovedsakelig per kontinent:
Sone 1 er Nord-Amerika Sone 2 er Europa, tidligere Sovjetunionen (inkludert Russland) og Israel Sone 3 er Australasia Sone 4 er Latin-Amerika (unntatt Puerto Rico) Sone 5 er Afrika Sone 6 er Asia (bortsett fra asiatiske deler av Russland og Israel, som er inkludert i sone 2)
Hver sone er brutt ned i regioner, som igjen er brutt ned i nett, som består av individuelle noder. Sonene 7-4096 blir brukt til andre nettverk (othernets), som er grupperinger av noder som bruker FidoNet-kompatibel programvare for å skape nettverk uten å kontrolleres av den politiske strukturen i FidoNet. Ved å bruke ubrukte sonenummer, så sikrer man at hvert nettverk har unike adresser, og unngår potensielle ruting-konflikter og andre problemer om en node eller system er medlem av flere nettverk samtidig.
FidoNet adresser FidoNet adresser består av et Zone nummer, et Network (eller region) nummer, og et Node nummer. Adressene skrives på formen . FidoNet strukturen tillater også for en semantisk angivelse av regions, vert og hub-status for enkelte noder, men statusen er ikke direkte indikert av hovedadressen.
Som et eksempel, ta for deg en node i Tulsa, Oklahoma, USA, med et tildelt nodemunner 918, lokalisert i Zone 1 (Nord-Amerika), region 19 og nettverk 170. Full FidoNet adresse for dette systemet vil da være . Regionen brukes kun for administrative formål, og er en del av adressen kun i de tilfeller hvor noden listes direkte under regionskoordinatoren i stedet for under ett av nettene som brukes for å dele opp regionen.
FidoNet retningslinjene krever at hvert enkelt FidoNet system vedlikeholder en nodeliste som inneholder informasjon om alle andre deltagende systemer. Informasjonen om hver node inkluderer detaljer som navnet på systemet eller BBSen, navnet på sysop, geografisk lokasjon, telefonnummer og programvarens muligheter. Nodelisten oppdateres ukentlig.
For å kunne oppdatere med jevne mellomrom, så vedlikeholder nettverkskoordinatorene en liste over systemene innenfor sitt område. Listene sendes så til regions- og sonekoordinatorer med jevne mellomrom. Den internasjonale koordinatoren sammenstiller så en ny nodeliste, og lager en liste over endringer (nodediff), som distribueres, slik at alle nodeoperatører kan oppdatere sin nodeliste.
Meldingsformidling i FidoNet I teorien ville en node normalt sett videresende meldinger til en hub. Hub'en som har som oppgave å være et distribusjonspunkt for post, kan da eksempelvis videresende meldingen til nettverks-koordinatoren. Derfra kan meldingen bli sendt gjennom en regions-koordinator, eller til et annet system spesifikt satt opp for denne type funksjonalitet. Meldinger til andre soner kan sendes gjennom en Zone Gate.
Eksempelvis kan en FidoNet melding følge denne stien: 1:170/918 (node) til 1:170/900 (hub) til 1:170/0 (nettverkskoordinator) til 1:19/0 (regionskoordinator) til 1:1/0 (sonekoordinator). Derfra kan meldingen distribueres 'nedstrøms' til mottaker-noden(e).
Opprinnelig var det ingen spesifikk avhengighet mellom nettverksnummer og regionene de tilhørte. I deler av FidoNet, særlig i sone 2, så finner man en sammenheng mellom regionsnummer og nettverksnummer. Eksempelvis, så er 2:201/329 i nett 201, som tilhører region 20, mens 2:2410/330 er i nett 2410 tilhørende region 24. Sone 2 har også relatert nodenummer til hub-nummer, om nettverket er stort nok til å ha en eller flere hub'er. Eksempel på dette kan være at 2:2410/330 tilhører hub 300.
I sone 1 har historien gjort sitt til at ting ser annerledes ut. Sone 1 var utgangspunktet når soner og regioner ble laget, og de eksisterende nettene ble delt opp regionsvis uten noen spesiell formel. Det eneste som ble hensynstatt var at nettene var geografisk lokalisert innenfor regionens definerte grenser. Etter hvert som nettverkene ble flere, så ble følgende formel brukt:
Region multiplisert med 20
Så begynte noen regioner å gå tom for nettverksnummer, slik at følgende formel ble benyttet:
Region multiplisert med 200
Eksempelvis så inneholder region 19 nettene 380-399 og 3800-3999 i tillegg til de som eksisterte i region 19 når den ble opprettet.
Ett av argumentene for å bruke lokale nettverk, var å få til en reduksjon i kommunikasjonskostnader ved at alle meldinger som skulle sendes til en eller flere HUBer eller nettverkshoster ble forberedt og komprimert, slik at de kunne sendes til andre nettverk utenfor lokalsamtaleområdet i tidsrom hvor telefonikostanden var lavest.
I realiteten så gir FidoNet strukturen mulighet for forbindelser direkte mellom to vilkårlige noder, og node-operatører (sysop) satte i blant opp sine egne langdistanseforbindelser på en ad hoc basis, som muliggjorde en balansegang mellom kostnadsbesparelser og levering innenfor en akseptabel tidsramme. Som eksempel kunne en sysop i et nettverk tilby å gjennomføre planlagte oppkall til et definert system i ett annet nettverk, og de resterende sysopene i disse nettverkene kunne videresende sine meldinger til disse, slik at forbindelsen videresendte meldinger til de nærliggende systemene. Operatører innenfor de enkelte nettverkene kunne ha kostandsdelingssystemer på plass, men det var også ganske vanlig at enkeltpersoner gjorde dette av fri vilje og ut av sin egen lommebok, enten for å være generøs, eller for å opparbeide seg status innenfor fellesskapet.
Punkter (Points) Etter hvert som antallet meldinger i Echomail økte, så ble det vanskelig for enkeltbrukere å holde tritt med volumet i den tiden de var logget på sin lokale BBS. Points ble introdusert for å adressere dette problemet, som ga teknisk kyndige brukere mulighet for å motta forhåndskomprimert og klargjort Echomail og Netmail, for så å lese dette lokalt på sin egen datamaskin.
For å gjennomføre dette, så ble FidoNet adresseringssystemet utvidet med ett adressesegment, punktnummeret. Som eksempel, så ville et slikt punktsystem bli gitt punktnummer 10, og kunne så motta post på adresse
Avhengig av hvilken programvare man benyttet, så kunne et FidoNet punkt være komplisert å sette opp. FidoNet programvare bestod ofte av et antall mindre programmer, som kjørte gjennom manuelt justerte skript. Å lese og redigere posten lokalt krevde enten en 'sysop editor' eller at man kjørte en lokal BBS.
I Nord-Amerika (sone 1) ble punkter brukt kun i liten grad. Dedikerte offline programmer slik som Blue Wave, Squiggy og Silver Xpress (OPX) ble introdusert på midten av 80-tallet, og gjorde sitt til at punkt-systemene ble overflødige. Mange av disse offline programmene støttet QWK pakkeformatet for offline behandling av post.
I andre deler av verden, særlig i Europa (sone 2), var situasjonen annerledes. Her var ofte telefonforbindelsene, i motsetning til lokalsamtaler i Nord-Amerika, ikke gratis, og det var en sterk pådriver for å holde online-tiden så kort som mulig. Punktsystemene brukte standard kompresjon (ZIP, ARJ, RAR osv.) og kunne derfor holde forbindelsene nede i et par minutter om dagen, avhengig av mengde som skulle overføres og hastigheten på modemforbindelsen. Mange regioner i Europa distribuerte en punktliste (pointlist) parallelt med nodelisten. På et tidspunkt så fantes det over 120 000 punkter i sone 2 sin frivillige punktliste, noe som indikerer at det virkelige antallet var ennå høyere. I juni 2006 var det fremdeles omtrent 50 000 punkter i punktlisten, med flesteparten lokalisert i Russland og Ukraina.
Tekniske spesifikasjoner FidoNet har flere tekniske spesifikasjoner for å sikre kompatibilitet mellom systemene. FTS-0001 er basisen, som alle FidoNet systemene må gjennomføre som et minimum for å være kompatibel med de andre systemene. FTS-0001 definerer: