Brunskjegg, også kalt skjegglav (feilaktig) eller trollskjegg (latin: Bryoria) er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 90 cm langt.
Legg merke til at ordet skjegglav er det korrekte navn på slekten Alectoria, mens enkelte arter innen brunskjegg-slekten har navn med «skjegglav» i seg.
Brunskjegg hører til gruppen busklav innenfor familien Parmeliaceae, og det er i alt 30–40 arter av hengende busklav i Norden, fordelt på slektene: Skjegglav (Alectoria) Brunskjegg (Bryoria) Ramalina (Ramalina) Strylav (Usnea)
Brunskjegg er vanlig på spesielt gran i Norge, men også på bjørk og andre treslag. Reduksjon av svovel i nedbøren i Norge har gitt økt framvekst av skjegglav og brunskjegg.Direktoratet for naturforvaltning - Mindre svovel gir meir skjegglav (lest 11.nov 2008)
Man kan plukke mørk brunskjegg og lage grøt av den.NRK Ut i nærturen – Skjegglav-grøt (lest 11.nov 2008) Indianerne i Nord-Amerika brukte svart skjegglav (Bryoria fremontii) til mat i krisetider. Gråhvit skjegglav kan også brukes til sårvask hvor en håndfull lav pr. liter vann kokes i ti minutter. Væsken brukes til å vaske såret med og kompressen kan dynkes i væsken.Naturtips – Gråhvit skjegglav (lest 11.nov 2008)
Taksoniomi og arter Universitetet i Oslo har registrert mer enn 90.000 arter av lav, og det er et stort antall slekter og arter også i Norge. Den taksonomiske plasseringen av slekten gjengis nedenfor:
Divisjon: Sekksporesopper (Ascomycota) Klasse:Lecanoromycetes Orden: Lecanorales, 1932 Familie: Parmeliaceae, 1827 Brunskjegg eller «Trollskjegg» (Bryoria Brodo & D. Hawksw.) – 18 arter i Norge Trådskjegg (B. americana (Motyka) Holien) Kort trollskjegg (B. bicolor (Ehrh.) Brodo & D. Hawksw.) Bleikskjegg (B. capillaris (Ach.) Brodo & D. Hawksw.) Flokeskjegg (B. chalybeiformis (L.) Brodo & D. Hawksw.) Furuskjegg (B. fremontii (Tuck.) Brodo & D. Hawksw.) Piggskjegg (B. furcellata (Fr.) Brodo & D. Hawksw.) Mørkskjegg (B. fuscescens (Gyelnik) Brodo & D. Hawksw.) Glattskjegg (B. glabra (Motyka) Brodo & Hawksw.) Vrangskjegg (B. implexa (Hoffm.) Brodo & D. Hawksw.) Ullskjegg (B. intricans (Vainio) Brodo & D. Hawksw.) Svartskjegg (B. lanestris (Ach.) Brodo & D. Hawksw.) Sprikeskjegg (B. nadvornikiana (Gyelnik) Brodo & D. Hawksw.) Lappskjegg (B. nitidula (Th. Fr.) Brodo & D. Hawksw.) Buskskjegg (B. simplicior (Vainio) Brodo & D. Hawksw.) Piggtrollskjegg (B. smithii (Du Rietz) Brodo & D. Hawksw.) Gråskjegg (B. subcana (Stizenb.) Brodo & D. Hawksw. ) Langt trollskjegg (B. tenuis (E. Dahl) Brodo & D. Hawksw.) Vriskjegg (B. tortuosa (Merr.) Brodo & Hawksw.) Bryoria abbreviata Bryoria carlottae Bryoria cervinula Bryoria friabilis Bryoria oregana Bryoria pikei Bryoria pseudocapillaris Bryoria pseudofuscescens Bryoria salazinica Bryoria spiralifera Bryoria subdivergens Bryoria trichodes
Referanser
Litteratur Krog, Hildur/Østhagen, Haavard/Tønsberg, Tor: Lavflora. Norske busk- og bladlav, Oslo 1994, ISBN 82-00-41445-0 Tom H Hofton – Sopp og lav med Bjønnhølfjellet som utgangspunkt (lest 11.nov 2008) Washington State – Ethnobotany – Lichens (lest 11.nov 2008)
Eksterne lenker
Kategori:Lav