Moss er en by og kommune i Østfold fylke. Den grenser i nord til Vestby, i øst til Våler og i sør til Råde. I vest grenser Moss mot Horten (over fjorden).
Moss har et mangfoldig industri- og handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med Jeløya, Mossemarka og Vansjø. Moss ligger sentralt ved Oslofjordens østside midtveis mellom Oslo og Sverige og har blant annet fergeforbindelse over Oslofjorden til Horten og Vestfold. I Moss ligger også Statens Hus med Fylkesmannen og noen av statens øvrige virksomheter for Østfold. Byen er et viktig handels- og servicesenter for sitt oppland, som i første rekke omfatter Råde og Våler i Østfold; samt Son i Akershus. Politisk innbefatter Mosseregionen kommunene Moss, Råde og Våler. Noen ganger regnes også Hobøl og Vestby til omlandet rundt Moss. Moss har to videregående skoler, Kirkeparken vgs og Malakoff vgs som drives av Østfold fylkeskommune. Kirkeparken og Moss videregående steinerskole fikk i 2012 bygget nye lokaler for skolen.
Grunnlaget for byen Moss er å finne i en kombinasjonen av gode kommunikasjoner og vannkraft. Mossefossen i Mosseelva (også kalt Mossa, opprinnelig navn Morsa) med et vannfall på ca. 25 meter, la grunnlaget for et mangesidig næringsliv med sager og møller. Mossesundet bød på en god havn, til tross for en lang adkomst nord om Jeløya. Et alternativt ankringssted var Værlebukta, som ligger utsatt til for sydlige og vestlige vinder.
Geografi
Klima
Normaler for Moss−Jeløya (12 moh.)eklima.no Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Temperaturnormal (°C) −2,3 −2,8 0,3 4,6 10,5 15,0 16,6 15,8 11,9 7,8 2,6 −0,8 6,6 Nedbør (mm) 51 38 51 42 59 58 69 86 90 99 81 55 779
Det ble drevet meteorologiske målinger i regi av met.no på Jeløya i perioden 1960 − 1995. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 32,8 grader 3. august 1982 og −25,8 grader 16. februar 1970.
Geologi Under sentrum av Moss er det et område med kvikkleire. For å sikre grunnen ved bygging av ny jernbanetrasé gjennom byen i 2022 brukes metoden jetgrouting, der det lages 20 meter lange og 60 til 80 cm tykke jetpeler.
Historie miniatyr|Moss anno 1800. Akvatint av John William Edy fra Boydell’s picturesque scenery of Norway. Til høyre i bildet sees kirken fra 1779 som gikk med under bybrannen i Moss i 1858. miniatyr|N. S. Krums kart over Moss fra 1885
Mellom 1670 og 1720 var Moss ladested under Fredrikstad. Moss fikk sin bystatus 10. august 1720 og ble dermed Norges tolvte by. En stor del av innbyggerne i Moss abonnerte på Moss Avis, en tidligere eier av denne avisen het Bjørn Kristensen, han var nevø av den kjente Bjørnstjerne Bjørnson. Kristensen bodde mesteparten av livet sitt i Moss i Klostergata 13.
Navnet Moss Den eldste formen er Mors, som var navnet på Mosseelva nedenfor Vansjø og Hobølelva ovenfor Vansjø. Det kommer muligens fra den indoeuropeiske roten *mer-, som betyr «dele» eller «splitte», en referanse til den oppdelte dalen elven renner gjennom. Omkring 1400 finner man en referanse til et sted «vid Mos».
Moss kommunes grenser I utgangspunktet gikk grensene om Moss tett på bebyggelsen som lå i bakkene fra Mossesundet og opp til Vansjø, og ned til Værlesanden. Grensene har blitt endret flere ganger, og byens område utvidet. Ved en grenseregulering i 1946 ble Jeløya kommune, som også omfattet Mossemarka, Kambo og Krapfoss, slått sammen med Moss kommune. Den 1. januar 2020 ble også tidligere Rygge kommune slått sammen med Moss kommune, slik at Moss nå grenser til Råde kommune i sør.
Kommunens våpen miniatyr|Moss’ kommunevåpen fra 1954 til 2019 Kråka synes å ha kommet flyvende inn i byens liv og segl som resultat av det som beveget seg på folkemunne. Et tidligere byvåpen hadde et kirkemotiv med fugler flyvende rundt tårnet. Det skal ha vært duer som varslet brann. På folkemunne ble duene til kråker, og i 1954 ble kråkas plass i byens nye våpen forskriftsfestet. Zoologer har beskrevet kråka som en intelligent fugl med næringsvett. Da Rygge og Moss ble slått sammen i 2020, ble Rygge kommunes våpen nytt kommunevåpen for den nye sammenslåtte kommunen Moss.
Folkemengde ved folketellingene 1769–2001 thumb|Moss i 1885 Årstall
15. aug 1769 2 382 1. feb. 1801 3 126 3. des. 1900 12 029 1. des. 1950 18 489 3. nov. 2001 27 329
Mossekonvensjonen miniatyr|Moss Jernverks hovedbygning – hvor «Konvensjonen i Moss» ble forhandlet og signert fra norsk side. Bygningen har siden blitt kjent som Konvensjonsgården. Moss er kjent for Mossekonvensjonen, som har fått navn etter avtalen mellom Sverige og Norge. Fra norsk side ble denne undertegnet i Moss den 14. august 1814. Isolert sett var konvensjonen en våpenhvile mellom Sverige og Norge, som satte stopp for krigen mellom nabolandene som hadde startet fjorten dager tidligere. Gjennom Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan Stortingets plass i norsk samfunnsliv. Dette var sentralt for den senere politiske utviklingen i Norge på 1800-tallet, og det sikret at Norge hadde selvstendige politiske institusjoner i 1905. 14. august er offisiell flaggdag i Moss og markerer samtidig feiringen av Mossefossens dag.
Politikk
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Moss.
Kommunestyrevalget 2023
Transport Moss har en god infrastruktur både med tanke på næringsliv og samferdsel.
Sjø thumb|Ferje Bastø V, del av fergesambandet Moss-Horten Moss Havn er blant topp tre containerhavner i Norge målt i TEUS.Statistisk sentralbyrå - Godstransport på Kysten, 3. kvartal 2013, http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/havn/kvartal/2014-01-23?fane=tabell&sort=nummer&tabell=159296 Moss tilknyttes til Horten og europavei 18 via riksvei 19 med fergesambandet Moss-Horten, Norges mest trafikkerte fergestrekningNorsk Vegvesen Ferjestatistikk 2008: http://www.vegvesen.no/_attachment/101892 , med en overfartstid på rundt 30 minutter. Moss har også flere større industrielle havneanlegg.
Tog thumb|Moss stasjon Moss stasjon ligger ca 40 minutters togtur fra Oslo S via Østfoldbanes vestre linje.
Vei Moss er beliggende ved E6 mellom Oslo (ca 40 min) og Göteborg (ca 2t 25 min). Moss tilknyttes også indirekte til E18 i Vestfold via Fergesambandet Moss–Horten.
Fly Moss ligger ca 10 minutters kjøring fra den nedlagte lufthavnen Moss lufthavn, Rygge og den militære flystasjonen Rygge Flystasjon. Moss lufthavn hadde flere flyruter til destinasjoner i Europa, men den sivile delen av virksomheten ble nedlagt 1. november 2016.
Industri thumb|Mossefossen; et gammelt symbol på industrien i Moss
Fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, emballasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly Hansen, kjøkkentøy fra IL-O-Van, vaskemidler som Persil, Henko og Milo samt skuremiddelet ATA fra Persilfabrikken, Ballangrud lengdeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15–25 industribedrifter i alle størrelser, som kan ha gitt arbeid til 4 000–5 000 mennesker.
Tradisjonen for produksjon og en viss type industri går lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. I 1705 ble Moss Jernverk etablert som var i drift til 1873.
Fra 1850-årene sto firmaet H. Gerner & Søn sentralt i etableringen av mølleindustrien i byen. H. Gerner & Søn var en av distriktets største brennevinsprodusenter. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i Møllebyen i Moss, mens møllekonsernet Lantmännen driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet.
I 1801 etablerte Momme Peterson firmaet Peterson & Søn som en krambod. Etter hvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. I 1883 etablerte selskapet, som den største aksjonær, Moss Cellulosefabrik på tomta etter Moss Jernverk. Cellulosefabrikken, som fra 1908 het M. Peterson & Søn, var i drift til 2012. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert emballasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene ble M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsern. I 2006 ble konsernet solgt ut av familien Peterson. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser med en arbeidsstyrke på ca. 800–1 000 ansatte på det meste i perioden 1950–1970. I april 2012 ble Peterson i Moss lagt ned med over 300 millioner i gjeld. Nedleggelsen førte til at 284 personer ble stående uten jobb. «Mosselukta» ble et kjent begrep som beskrev celluloselukten fra fabrikken til Peterson Linerboard i sentrum av byen. Installasjon av moderne renseteknologi reduserte styrken og frekvensen på utslippene, men begrepet levde videre. Det er en vanlig misforståelse at «Mosselukta» konstant henger over byen. Etter at Peterson ble nedlagt, forsvant «Mosselukta» helt.
Moss Værft & Dokk var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1 000 ansatte i perioder. Verftet lå på Jeløya. Etter flere omlegginger og omstruktureringer ble firmaet Moss Verft & Dokk etablert. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med Rosenberg Verft i Stavanger, da under Kværners paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i 1985.
I 1898 ble produksjonen ved Moss Glassverk startet. Svenske glassverks- og norske bryggeriinteresser eide verket, som raskt ble en masseprodusent av glassemballasje til det norske markedet. Frem til 1927 foregikk produksjonen for en stor del for hånd, men ble fra da av utført maskinelt. Etter en ekspansjon frem til 1970-årene ble bedriften flere ganger utsatt for omlegginger, innskrenkinger og salg til nye eiere. Under eierskap av PLM ble Moss Glassverk avviklet i løpet av 1999.
Regntøyprodusenten Helly Hansen ble etablert i Moss i 1870-årene. Frem til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlegget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler i Solgaard Skog, utenfor sentrum. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet hadde likevel sin administrative base i Moss frem til 2009, da hovedkontoret ble flyttet til Oslo.