Pius XI, (født Achille Ambrogio Damiano Ratti; 1857–1939) var pave fra 6. februar 1922 til sin død. I hans tid som pave inngikk Den hellige stol og Kongedømmet Italia Lateranoverenskomsten, som anerkjente Vatikanet som stat. Dette bidro til forsoning mellom kirken og kongeriket, etter at kongeriket hadde invadert Kirkestaten i 1870.
Pontifikat Valget av kardinal Ratti til pave ved konklaven i 1922 var en stor overraskelse. Ratti hadde vært erkebiskop av Milano et års tid, og da forgjengeren Benedikt XV døde av lungebetennelse, ble det innkalt til en konklave, som ble den lengste i det tyvende århundre. Først etter den fjortende avstemningen ble det klart at Ratti var valgt til ny pave.
Det første han gjorde som ny pave, var å holde den tradisjonelle urbi et orbi-talen («til byen og verden»), noe de foregående pavene ikke hadde gjort siden det nye italienske monarkiets anneksjon av det meste av pavestaten i 1870. Dette var en politisk handling, som indikerte at Pius ville innta en mer offensiv holdning overfor tidens politiske spørsmål.
I 1854 uttalte den daværende paven seg mot «den gudløse og fordervelige oppfattelsen» at det skulle finnes frelse utenfor den romersk-katolske kirke, og som reaksjon på økumeniske verdensmøter i 1925 og 1927, erklærte Pius XI at man på ingen måte kunne delta i dem, «for enheten som Kristus ønsker det, kan ikke skapes med, men kun i den katolske kirken». I encyklikaen Mortalium Animos fra 1928 avhandler Pius XI økumenikken. Paven skrev at den katolske kirke er den ene sanne kirke og at dens læresatser er objektivt sanne. Sann kristen enhet kan alene oppnår ved at alle ikke-katolikker vender tilbake til den katolske kirke. Han avviste tanken om at kristen enhet kunne virkeliggjøres ved å etablere en bred føderasjon an mange enheter som hadde læresetninger som stod i innbyrdes motstrid. Encyklokaen forbød også katolikker å forbeholdsløst tilslutte seg grupper som oppfordret til mellomreligiøse meningsutviklinger.Pave Pius XI, Mortalium animos, 6. januar 1928
I 1929 undertegnet Pius Lateranoverenskomsten med Italias regjering ledet av Benito Mussolini, som gjorde slutt på den langvarige striden mellom pavestolen og Italia etter anneksjonen i 1870. I henhold til traktaten ble Vatikanet anerkjent som suveren stat, mot at Vatikanet gav avkall på kravet på resten av sine tidligere territorier. Andre pavelige besittelser i Roma fikk ekstraterritoriell status.
Pius skrev i 1931 sosialencyklikaen Quadragesimo anno som kom til under den store økonomiske depresjon; i den defineres subsidiaritetsprinsippet som er sentral for katolsk sosiallære. Han grunnla Vatikanradioen(1931) og det pavelige vitenskapsakademi (1936).
Den tyske politikeren Julius Streicher uttalte offentlig at Pius XI var av jødisk opphav, noe italienske myndigheter avsannet i en formell klage til det tyske utenriksdepartementet.Raul Hilberg: The destruction of the European Jews, bind 3 (s. 1019), New York 1985 Trass i sin motstand mot nazismen inngikk Pius i 1933 rikskonkordatet med Hitler; alle vesentlige krav fra kirkens ble innrømmet fra tysk side, men konkordatets bestemmelser ble i stort monn tilsidesatt av nazistene etter kort tid.
Pave Pius var åpent motstander av den italienske fascismen, og fremholdt i den pavelige encyklikaen Non abbiamo bisogno (1931) at det var umulig å være både fascist og katolikk. I 1937 tok han samme stilling mot nazismen, i encyklikaen Mit brennender Sorge (1937) og i encyklikaen Divini Redemptoris (1937) mot kommunismen i Sovjetunionen, Mexico og Spania.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593 Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601 Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620 Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637 Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653 Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672 Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677 Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690 Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707 Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724 Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749 Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758 Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767 Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775 Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817 Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827 Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829 Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841 Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848 Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859 Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883 Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883 Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897 Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901 Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902 Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913 ''Pave Pius XI (1857-1939) *1919catholic-hierarchy.org ratti, lest 25. oktober 2021
Se også Liste over kardinaler utnevnt av Pius XI
Referanser
Eksterne lenker Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
Pius 11 * Pius 11 Kategori:Italienske katolske biskoper Kategori:Personer fra Desio Kategori:Den hvite ørns orden Kategori:Fødsler i 1857 Kategori:Dødsfall i 1939 Kategori:Italienske diplomater