Gustav Simon (født 2. august 1900 i Saarbrücken, død 18. desember 1945 i Paderborn)G. Hausemer (2006): Luxemburger Lexikon. Das Großherzogtum von A-Z. Luxembourg, Editions Binsfeld, p. 397. A. Schaack (2009): Le suicide du Gauleiter face aux légendes historiques: La mort du Gauleiter Gustav Simon. Die Warte 2009, Nr. 10 (19. März): 2-3.P. Spang (1992): Gustav Simons Ende. In: Hémecht. Zeitschrift für Luxemburger Geschichte. Revue d'histoire luxembourgeoise 44 (3), p. 307. var en tysk nazist. Han var gauleiter for Gau Moselland fra 1940 til 1944 og sjefen for den sivile administrasjonen i tysk-okkuperte Luxembourg.de Wever, B., Van Goethem, H., & Wouters, N. (Eds.). (2006). Local Government in Occupied Europe (1939-1945). Academia Press.
Biografi Tidlig liv Gustav Simon ble født den 2. august 1900 i Malstatt-Burbach, som nå er en del av Saarbrücken. Hans far var en jernbanefunksjonær, som også eide små landbruksarealer på Hunsrück. Simon gikk på en Volksschule i Saarbrücken, og deretter gjennomgikk han trening for å bli skolelærer i Merzig. Selv om han fikk sitt diplom kunne han ikke finne en undervisningsjobb og bestemte derfor for å forfalske sitt Abitur, mens han i mellomtiden arbeidet ved jernbane og i tollen. Etter å ha mottatt sin Abitur studerte han økonomi ved Johann Wolfgang Goethe-universitetet i Frankfurt am Main, med planer om å bli en lærer innenfor dette faget. Etter å ha fullført sine studier i 1927 underviste han i Völklingen. Før året var omme forlot han skolen og begynte han på sin hovedbeskjeftigelse med å arbeide for det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti.
Karriere innenfor NSDAP Siden 1923 hadde Simon vært medlem av et völkischen Hochschulgruppe i Frankfurt. Den 14. august 1925 meldte han seg i partiet og ble dermed en av de «gamle kjemperne» («Alte Kämpfer») som senere ble dekorert med det gyldne partiemblemet. Kort tid etter at han ble medlem av NSDAP grunnla Simon Hochschulgruppe Frankfurt som en del av Den Nasjonalsosialistiske Tyske Studentorganisasjonen. I 1927 ble han valgt av flertallet av studentene til å bli den nasjonalsosialistiske presidenten i studentstyret.
Ikke bare var han allerede aktiv for nasjonalsosialistene da han studerte, men han opprettet dessuten flere nye partigrupper (Ortsgruppen) i Hunsrück.
Ved starten av 1928 steg Simon raskt i partiets hierarki. I 1928 ble han NSDAPs distriksleder (Bezirksleiter) for Trier-Birkenfeld, og i 1929 ble han også distriktsleder for Koblenz-Trier, samt et medlem av Rhinlands provinsielle Landtag. I 1930 ble han medlem av Riksdagen for valgdistriktet Koblenz-Trier. Den 1. juni 1931 utnevnte Adolf Hitler ham til Gauleiter av det nyopprettede Gauet Koblenz-Trier. I motsetning til nesten alle de andre Gauleiterne var ikke Simon medlem av hverken SA eller SS, men av Det nasjonalsosialistiske motorkorps (Nationalsozialistisches Kraftfahrerkorps eller NSKK).
Han beskrives som en av de minst kompetente og mest arrogante av gauleiterne. Koblenz-Trier under Simons styre var gjennomsyret av korrupsjon og nepotisme.Orlow, D. (2013). The Nazi party 1919-1945: A complete history. Enigma Books.
Luxembourg Etter den tyske okkupasjon av Luxembourg i mai 1940 var området under militær administrasjon til 2. august 1940. Gustav Simon ble da utnevnt til sivil administrator direkte underlagt Hitler. Simon iverksatte da en hardhendt germanisering av det okkuperte landet med sikte på integrering i det tyske riket. Innbyggerne ble ansett for å være hovedsakelig Volksdeutsche, etnisk tyske, og Simon regnet med at flertallet ville slutte seg til nasjonalsosialismen. Simon forsøkte å fjerne sporene av fransk språk i landet. Simon sørget for at det 10. oktober 1940 ble avholdt folkeavstemning om tilslutning til det tyske riket (97 % stemte mot). I folkeavstemningen ble innbyggerne spurt om statstilhørighet, morsmål og etnisk tilhørighet (Volkszugehörigkeit). Trinn for trinn ble Luxembourgs institusjoner oppløst og området knyttet til Koblenz-Trier slik at Luxembourg i praksis var annektert. Simon innførte på egen hånd de første antijødiske tiltakene i Luxembourg i september 1940, med Hitlers tillatelse, men uten å gå via innenriksdepartementet. I juli 1941 innførte han påbud om at jøder måtte gule armbind.Gruner, W., & Osterloh, J. (Eds.). (2015). The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution Policies in the Annexed Territories 1935-1945 (Vol. 20). Berghahn Books. Synagogen ble stengt i juni 1941 offisielt av hensyn til «offentlig sikkerhet». I juli 1941 skal det vært 870 jøder igjen i Luxembourg. Det amerikanske konsulatet fikk i 1941 sørget for utreise til Barcelona for 121 jøder fra Luxembourg.Jelenko, M. (1942). Luxemburg. The American Jewish Year Book, vol. 44 (September 12, 1942 to September 29, 1943 / 5703), s. 217-219 https://www.jstor.org/stable/23602599 217-219.
Tiltakene fra 1940 av innebar blant annet at eiendom tilhørende landets jødiske innbyggere ble beslaglagt, blant annet gårder, jord, butikker og fabrikker. Eiendommene ble overført til «ariske» eiere.Yahil, L. (1991). The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945. Oxford University Press, s.178. Luxembourg hadde rett før krigen 3500 jødiske innbyggere. Mange hadde innvandret fra Øst-Europa. I tillegg var det rundt 1000 jødiske tyskere som hadde flyktet fra selve Tyskland. Etter den tyske okkupasjon ble mange presset til å forlate landet, blant annet på grunnlag av Simons dekreter, for en stor del reiste de til den uokkuperte delen av Frankrike. 1000-2500 ble deportert til drapsanleggene i Polen fra Luxemburg eller fra Vichy-Frankrike. Av disse overlevde 36.
Etter krigen
Simon, hans medarbeidere og tusenvis av sivile tyskere forlot landet natt til 1. september 1944 og tyske styrket trakk seg helt ut 8. september. Amerikanske styrker krysset 9. september grensen ved landsbyen Pétange.Reid, A. (2005). Luxembourg: The Clog-shaped Duchy: a Chronological History of Luxembourg from the Celts to the Present Day. AuthorHouse. Luxembourg ble frigjort av allierte styrker i september 1944. Simon gikk i dekning i Westfalen og ga seg ut for å være gartner. Han tok i bruk morens fødenavn og forsøkte å endre utseende sitt så mye som mulig. Den tyskfødte jøden Hanns Alexander tjenestegjorde i britiske styrker som tolk i et team med oppgave å etterforske de fremste krigsforbryterne (British War Crime Investigation Group). Alexander vokste opp i Berlin og flyktet til Storbritannia i 1936. Alexander var til stede ved frigjøringen av Bergen-Belsen, og raseriet over det han opplevde der var trolig bakgrunn for den ustoppelige jakten på Rudolf Höß og andre gjerningsmenn.
Hanns Alexander reiste på kryss og tvers av Tyskland for å avhøre personer som kunne gi opplysninger om hvor Simon befant seg. Til slutt fant han Simons sønn hos noen bekjente, og Alexander fikk da greie på hvor Simon holdt til. Han arresterte Simon i landsbyen Upsprunge nær Paderborn. Alexander hadde da arbeidet med saken i over to uker og kjørt flere tusen kilometer på dårlige veier. I jakten på Simon hadde Alexander blant annet arrestert Simons nieser og truet dem med krigsforbrytersak om de ikke samarbeidet. Alexander arresterte også Simons 14 år gamle sønn. Da Simon ble arrestert av Alexander oppga han etternavnet Woffler og la frem papirer på det. Ved gjennomsøking av «Wofflers» rom fant Alexander en jakke med Simons navn og grad, og han innrømmet å være Gustav Simon.Harding, T. (2013). Hanns and Rudolf: The True Story of the German Jew who Tracked Down and Caught the Kommandant of Auschwitz. Simon and Schuster, s. 210-214.
Han sporet opp og arresterte Gustav Simon 10. desember 1945 og transporterte så Simon til arresten i Paderborn. I mars 1946 sporet Alexander opp Rudolf Höß. Ved en mottakelse på slottet i Luxembourg takket storhertuginnen, som akkurat hadde returnert fra eksil i Storbritannia, Alexander personlig for hans innsats. Alexanders rolle i jakten på Simon ble ikke kjent før etter Alexanders død i 2006. Etter arrestasjonen av Höß forlot Alexander Tyskland og reiste aldri tilbake.
Simon døde i arresten i Paderborn 18. desember 1945. Offisielt hengte han seg på cella. Det har blitt reist spørsmål ved denne offisielle versjonen fordi det ville ha vært praktisk vanskelig for ham å henge seg der og fordi han ble observert kontinuerlig av fangevoktere. Hanns Alexander fikk i oppdrag å eskortere Simon fra Paderborn til Luxembourg. I Paderborn fikk han 19. desember utlevert et lik i stedet for en fange. Alexander pakket da inn liket, surret det til bilens bagasjestativ og kjørte til Luxembourg der han leverte liket til myndighetene. En alternativ og udokumentert versjon av historien er at Simon ble utlevert i live til Alexander som sammen med en gruppe partisaner fra Luxembourg hengte Simon i skogen utenfor Paderborn.Harding, T. (2013). Hanns and Rudolf: The True Story of the German Jew who Tracked Down and Caught the Kommandant of Auschwitz. Simon and Schuster, s. 217.
Referanser
Kategori:Personer fra Saarbrücken Kategori:Tyske nazister Kategori:NSDAP-funksjonærer Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Tyske pedagoger Kategori:Luxembourgs historie Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932) Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig Kategori:Dødsfall under fengselsopphold Kategori:Medvirkende til Holocaust