Kruckow-ætten var en norsk adelsfamilie som hadde to riksråder på 1400- og 1500-tallet. thumb|350px|Et Kruckow-våpen i en normalisert tegning fra ca. 1650, i den danske adelsdamen Birgitte Knudsdatter Seeblads norske våpenbok, kopiert i 1907. Det opplyses over skjoldet at det skal være brukt av Johan Kruckow, men som vist under brukte han et annet hjelmtegn. Dette våpenskjoldet kan være tegnet ut fra Otto Kruckows våpenskjold fra 1539 i Domkirken i Slesvig, som brukte en enhjørning som hjelmtegn. Johan Kruckow skrev seg heller ikke til Kroken og Herne som det står over bildet, men til Sørheim. Videre står det at Johan Kruckows hjelmtegn egentlig skal være syv påfuglfjær mellom to røde vesselhorn, men det er heller ikke riktig, men det kan være brukt av Johan Kruckows datter Anna Kruckow - se nedenfor.Foto: Hans Cappelen i 2009 thumb|Slektsvåpen Kruckow i Norge med delt skjold, i 1. felt en enhjørning oppvoksende fra delingen, og 2. felt flere ganger delt i flere farger. I hjelmtegnet er det påfuglfjærer fra en krukke. Tegning av Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Klevenfeldt, pakke 26.Foto: Arne Kvitrud i 2009 thumb|left|Navnet Kruckow kommer trolig fra kommunen Kruckow i fylket Demmin i delstaten Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland. Kommunen Kruckow er vist på kartet.
Avstamning og slektsvåpenet Kruckow-familier fantes i Norge, Danmark, Sverige og i flere delstater i Tyskland. Adelige Kruckow-er er kjent i Tyskland fra 1200-tallet.
Den norske slekten kan stamme fra Tyskland. Grunnen til at en hevder det, er ut fra det tyske navnet og våpenskjoldeneKruckow-familiens våpenmerke som ble brukt. Men det er likevel ikke helt sjelden at en kopierte andres våpenskjold bare på grunn av navnelikhet. Det er også mulig at den norske familien kan ha hatt sitt våpenmerke fra Danmark. Den danske Kruckow-ætten fra 1520-tallet og framover, hadde imidlertid to røde hummerklør i sitt skjold,Det danske Kruckowvåpenet (Kruke) finnes i Lisbet Bryskes våpenbok – http://fynhistorie.dk/node/3019 (midt på siden). Nederst er Johan Kruckows. mens den norske Kruckow-ætten hadde et våpenmerke med en enhjørning, slik at de trolig kan regnes som to atskilte familier.
Hallvard TrættebergTrætteberg, 1933 beskriver våpenskjoldet slik: «Delt, 1. oppvoksende sølv enhjørning i blått, 2. to eller flere ganger delt av rødt og sølv». Våpenet kan dessuten være med sølv skjold og rød enhjørning oppvoksende fra to røde bjelker, i stedet for delingen i to felt. Enhjørningen i skjoldet ble også brukt i form av en halv enhjørning som står fritt i feltet over bjelkene. En annen variant har en brunlig enhjørning i sølv felt over delinger i blått og sølv – den er angitt for Anne Kruckow – se nedenfor.
Som hjelmtegn over skjoldet viser de eldste seglene fra Norge trolig et håndspeil. Senere på 1500-tallet ble det i tillegg brukt vesselhorn og flere påfuglfjær fra en krukke, slik det er tegnet av de danske samlerne Terkel Klevenfeldt og Jacob Langebek – se nedenfor. Antall påfuglfjær varierer. I Slesvig er en halv oppvoksende enhjørning også brukt som hjelmtegn.Dansk Adels Aarbog for år 1900
I flertallsform ble Kruckowene i Norge omtalt som "de Kruker".
Våpenmerket til Kruckow-familien var lenge på tale som kommunevåpen for Luster kommune, men ble valgt bort i sluttfasen.
Johannes eller Janikinus Kruckow thumb|left|Seglmerket til Janikinus Kruckow 30. april 1394. I våpenskjoldet er det et oppvoksende halvt hjortedyr (enhjørning?) over flere ganger delt skjold. Tegning fra Terkel Klevenfeldt, Danske Riksarkivet.gjengitt i Henry Petersen: Danske adelige sigiller fra det 13. til 14. århundrede: afbildningerne tegnede af E. Rondahl, producerede ved zinkætsninger af F. Hendriksen; Udgivet med understøttelse af Carlsberg-fonden, side 48, nummer 1007, Kjøbenhavn, 1897Foto: Arne Kvitrud i 2009 Johannes Kruckow er kjent i tre kilder fra perioden 1389-1397.Dansk Adels Aarbog for år 1900 Han var omtalt med adelstittelen armigerBecker, T. A. og Christensen, William: De ældste danske Archivregistraturer: udgivne efter beslutning af det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog; efter originaler i Geheimearchivet, Det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog, bind 4, 1885 (latin for «våpenbærer» eller «væpner»<ref>[https://de.pons.com/%C3%BCbersetzung/deutsch-latein/Schildknappe Armiger oversatt til tysk, deutsch-latein]</ref>), og bodde i Trustolpe på Lolland i Danmark.Dansk Adels Aarbog for år 1900 med henvisning til Personalhistorisk Samling i Rigsarkivet i København, pergament, Mule. Han hadde et våpenskjold med et oppvoksende halvt hjortedyr (enhjørning?).Henry Petersen: Danske adelige sigiller fra det 13. til 14. århundrede: afbildningerne tegnede af E. Rondahl, producerede ved zinkætsninger af F. Hendriksen; Udgivet med understøttelse af Carlsberg-fonden, side 48, nummer 1007, Kjøbenhavn, 1897 På bakgrunn av seglets utforming, og navnet Johannes som Hans er en forkortelse av, er det mulig han er stamfar til de norske Kruckowene.Dansk Adels Aarbog for år 1900
Hans Kruckow (1) thumb|Seglmerket til ridderen Hans Kruckow 29. august 1450 med i skjoldet en oppvoksende enhjørning fra delingen, og som hjelmtegn en sirkel eller et håndspeil, med flere små stjerner langs omkretsen. Tegning i Riksarkivet, kildeskriftavdelingen i Oslo.Foto: Arne Kvitrud i 1996 Hans Kruckow var ridder, medlem av det norske riksrådet og døde ca. 1455.Kvitrud, 1998 Vi kjenner ikke hans foreldre, eller vet om han hadde barn.
Han er først omtalt i 1442 da han var i Oslo for å hylle Kristoffer av Bayern som Norges nye konge.Edvard Edvardsens Bergensbeskrivelse fra 1694, Bergens Historiske Forenings skrifter 1949-1950, side 127 I 1444-1447 omtales han i saker knyttet til hanseatene i Bergen.Edvard Edvardsens Bergensbeskrivelse fra 1694, Bergens Historiske Forenings skrifter 1949-1950, side 127 og DN XVI nr 161 Han var nok bosatt i Bergen, med en offentlig stilling der.
4. desember 1444 omtales Hans Kruckow for første gang som riksråd.Diplomatarium Norvegicum (DN) bind VIII nr 324 Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste i riksrådet. For å få plass i det norske riksrådet, må Hans Kruckow ha hatt norske foreldre eller vært gift med en norsk kvinne. Han var gift med en dansk kvinne – Anna Barsebek, så Hans må selv ha hatt norske foreldre.
I 1444 bruker han tittelen «væpner»,DN I nr 790 og i 1445DN VII nr 427 er han omtalt som «knape» (av tysk Knabe («gutt»«Knabe», Deutsches Rechtswörterbuch]</ref> - kjent fra den tyske tittelen Schiltknappe,<ref>[https://drw.hadw-bw.de/drw-cgi/zeige?index=lemmata&term=schildknappe «Schildknappe», Deutsches Rechtswörterbuch «skjoldgutt», «væpner som bærer skjold»), som begge er lavadelstitler. Første gang Hans Kruckow er omtalt som «ridder», var 30. mai 1450.Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 1, s 400 Han har mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen. Han var sentral i striden ved kongevalget i 1448/49, der valget sto mellom den danske Christian I og den svenske Karl Knutsson. Sammen med erkebiskopen støttet han Karl Knutsson.
8. oktober 1453 hadde ridderen Hans Kruckow gått i Munkeliv kloster.DN VIII nr 349 Han ga alt han eide av løst og fast gods til kloster. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. I 1455 ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret, ble enten drept eller klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der.
Hans Kruckow (2) Hans Kruckow var gift med Sunniva Eindridsdatter. Han er kjent i dokumenter fra 1505.Nikolay Stene, 1932, side 139 Den 1. september 1514DN II nr 1046 er Hans Kruckow omtalt som «væpner» – en lavadelstittel.
I en liste over slottsherrer på Bergenhus fra 1598, er det oppgitt av Hans Kruckow var slottsherre på Bergenhus fra 1508 til 1512.Geistlig Jordebog, 1b anno 1598 i Statsarkivet i Bergen, jamfør avskriften av J.J. Jåthun: «Slottsherrer på Bergen hus», Ætt og heim, 1962, side 64. Edvard EdvardsenBergens Historiske Forenings skrifter, 1951 fortalte også at Hans Kruckow var høvedsmann på Bergenhus. Dette er skrevet lenge etter at han levde, og ingen samtidige kilder bekrefter det.
Han døde trolig omkring 1517.
Lasse Kruckow Han er kjent i dokumenter fra 1520-1522 i Sogn og Andenes, og har nok drevet nordlandshandel.Norske regnskaber og jordebøger (NRJ) bind I s 561, NRJ bind II s 566, NRJ bind II s 650 og NRJ bind V, s 54
Vi vet ikke hvem Lasse Kruckow var, men det er ikke urimelig at han var en bror av Hans og Johan Kruckow. Vi har ingen skriv som knytter Hans Kruckow direkte til Sogn, men det er mulig at vi må se det i sammenheng med at når Hans Kruckow dør, så finner vi Lasse Kruckow i årene etterpå.
Johan Kruckow til Sørheim thumb|left|Seglmerket til væpneren Johan Kruckow 14. juli 1534 med i delt skjold en oppvoksende halv enhjørning og to delinger, samt i hjelmtegnet en ring eller et håndspeil. Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.Foto: Arne Kvitrud i 1996 Johan Kruckow til Sørheim i Luster var væpner og riksråd fra 1524DN IX nr 532 til om lag 1537. Han døde 1536 eller 1537. Han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.
I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel.Norske regnskaper og jordebøker (NRJ), bind 1, side 78 I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finnmark.NRJ bind 1 side 343 I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, var da lensherrer i Sogn. Johan Kruckow er omtalt som væpner – adelsmann også fra 1524Andreas Holmsen: Sogns økonomiske og administrative historie, i Norske Bygder, bind IV, Oslo, 1937, side 102 med referanse til Nye Dansk Magazin VI, side 288-330 og fram til sin død.
Da Christian II flyktet i 1524, tok riksrådet over styringen og holdt sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da Johan Kruckow for første gang stilte som riksråd – medlem av kongens råd.Halvard Kjellberg: Norges gamle love, annen rekke 1388-1604, fjerde bind 1513-1536, Oslo, 1995, side 192 5. august 1524 sa det norske riksrådet med blant andre Johan Kruckow opp sin troskap mot kong Christian II, og slo fast at de var innstilt på å velge seg en ny konge.DN IX nr 532 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge.DN IX nr 534
Johan Kruckow hadde en mangeårig strid med Vincent Lunge, blant annet om retten til forleninger i Sogn. Sommeren 1528 sendte Lunge 40 mann av Dalakarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) for å slå i hjel Kruckow. Han kom seg unna i live, men gård og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at hans «hustru og barn går i bygden og tigger brød».DN IX nr 610 I 1531 ser det ut til at striden ble avsluttet.
I november 1531 kom kong Christian (II) som var avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å gjenerobre Norge. Johan Kruckow og kretsen rundt ham gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.
10. april 1533 døde kong Fredrik I, og Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. 1. juni 1536 var han i Bergen for å hylle kongevalget av Christian (III) som konge, og undertegnet de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III).Bergens historiske forenings skrifter 1925, side 261, DN XXII nr 303 og Kjellberg, Norges gamle lover, 1995, side 387
13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live. Han døde trolig ikke lenge etter.DN X nr 699