Gjeldsgrad er et økonomisk begrep som beskriver forholdet mellom gjeld og egenkapital. Mer spesifikt viser tallet hvilken andel av egenkapitalen som er knyttet opp i både kortsiktig og langsiktig gjeld.
For eksempel vil et firma med totale eiendeler verdt 5 millioner kroner og en total gjeld på 1 million kroner ha en gjeldsgrad på 25 %. Med totale eiendeler på 5 millioner kroner og en total gjeld på 1 million kroner, får vi 4 millioner kroner i egenkapital. Sum gjeld på 1 dividert med sum egenkapital på 4 gir oss en gjeldsgrad på 25 %.
Begrepet forbindes ofte med økonomiske risikoanalyser der man forsøker å tallfeste kredittverdigheten til et individ eller selskap som søker om lån. Gjeldsgraden benyttes også ved analyse av samfunnsøkonomiske forhold på både mikro og makronivå.
En høy gjeldsgrad medfører at en større andel av kontantstrømmen knyttes opp til nedbetaling av renter, fremfor avdrag. Det gir en selvforsterkende negativ effekt ved økonomiske nedgangstider, men kan være et viktig hjelpemiddel for de som velger å gire investeringer.
I flere tilfeller benyttes begrepene gjeldsgrad 1 og gjeldsgrad 2. Gjeldsgrad 1 definerer forholdet mellom total gjeld og brutto årsinntekt. Gjeldsgrad 2 gir informasjon om månedlige kostnader tilknyttet gjeld, sett i forhold til månedlig bruttoinntekt.
Ved risikoanalyser, eksempelvis i forbindelse med boliglån, er det i høyeste grad gjeldsgrad 1 som benyttes. En høy gjeldsgrad innebærer at en større andel av inntekten allerede er bundet opp i eksisterende gjeld, noe som gir mindre rom for nye forpliktelser. Banker vurderer derfor gjeldsgrad som en indikator på låntakers økonomiske bæreevne. Som hovedregel regnes en gjeldsgrad over 5 som høy risiko, noe som kan føre til avslag på lånesøknader. En lav gjeldsgrad, typisk mellom 1 og 2, anses derimot som lav risiko og gir bedre forutsetninger for å få innvilget lån eller refinansiering. I tillegg til gjeldens størrelse ses det også på hvordan gjelden påvirker månedlige kostnader i forhold til inntekt.
Regjeringens boliglånforskrifter og betydning av gjeldsgrad i praksis Boliglånsforskrifter sier at en låntakers samlede gjeld ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. Det vil si at hvis man tjener kr. i året, kan man ha en samlet gjeld opp mot kr., noe som tilsvarer en gjeldsgrad 5. I tillegg stilles kravet til 15 % egenkapital, noe som tilsier at man ikke kan låne mer enn 85 % av en boligs markedsverdi, og dette tilsvarer også en gjeldsgrad på rundt 5. I praksis betyr dette at hvis man tjener kr. i året, kan man låne rundt kr. men det er uten at noe annen gjeld er inkludert.
Referanser
Kategori:Bedriftsøkonomiske nøkkeltall