thumb|Det norske kongeflagget Det norske kongeflagget er Norges konges flagg. Det er et rødt våpenbanner med riksvåpenets kronede løve med øks i gull og sølv.
Utforming Flagget har høyrød duk med riksvåpenets kronede løve i gull, som holder en gullskaftet øks med sølvblad i forlabbene.
Kong Eirik Magnusson utstyrte den norske løven med krone og øks omkring 1280. Øksen ble knyttet til Olav den hellige og skulle markere kongen som hans stedfortreder og arvtaker som «Norges evige konge».
Kronprinsflagget tilsvarer kongeflagget, men har en grunn splitt. Det ble innført ved kongelig resolusjon 26. september 1924.
Historie Flagget har røtter tilbake til middelalderen, og et nokså likt banner finnes i kongsdatteren Ingebjørgs segl fra 1318.
Det norske middelalderflagget med kongens løvevåpen ble også brukt på festninger og fartøyer fra 1318 til 1698. Parallelt med dette ble Dannebrog brukt av krigsmakten fra 1380. Fra 1600-tallet ble det etter hvert vanlig å bruke Dannebrog også i Norge, og løveflagget gikk gradvis ut av bruk. Det skal ha vaiet over Akershus festning så sent som i 1698.
Kongeflagget i unionstiden thumb|upright|Kongeflagget 1844-1905 Fra 1844 til 1905 var kongeflagget et orlogsflagg med unionsmerke, splitt og tunge, med kongevåpenet midt i korset. Kongevåpenet var identisk med unionsvåpenet, en sammenstilling av Sveriges og Norges riksvåpen i et vertikalt delt skjold. Over skjoldet sto to kongekroner, mens en våpenkappe med én kongekrone omsluttet våpenet. Utformingen skulle markere at unionen besto av to selvstendige kongeriker med en felles konge.
Unionskongene etter 1844 brukte det norske kongeflagget når de var i Norge, og et tilsvarende svensk kongeflagg når de var i Sverige.
Det siste unionskongeflagget som vaiet over Slottet i Kristiania, ble høsten 1905 sendt til Stockholm etter ønske fra kong Oscar II. Flagget oppbevares i dag i Bernadotte-samlingen.
Kongeflagget etter 1905
Etter unionsoppløsningen vedtok Christian Michelsens regjering 15. november 1905 at kongeflagget skulle være et heraldisk våpenbanner med riksvåpenets løve på høyrød duk..
Det nye kongeflagget ble ført av orlogsskipet «Heimdal» da kong Haakon VII ankom Kristiania 25. november 1905. Løven i kongeflagget fikk i desember 1905 sin nåværende utforming etter en tegning av Eilif Peterssen. Kongehuset har senere beholdt denne utformingen, selv om løven i riksvåpenet ble endret i 1937.
Bruken av kongeflagget Når Kongen oppholder seg i Norge, heises kongeflagget på Slottet. Dersom Kongen oppholder seg på Stiftsgården i Trondheim, heises kongeflagget der i stedet. Kongeflagget føres også på Kongeskipet når Kongen er om bord i norsk farvann. Om kongeflagget brukes på enten Stiftsgården eller Kongeskipet i norsk farvann er flaggstangen på slottet tom.
Når Kongen er i utlandet, er Kronprinsessen regent, og kronprinsesseflagget heises på Slottet. Dersom både Kongen og Kronprinsessen er i utlandet, heises statsflagget.
Referanser
Kilder Universitetsbiblioteket – Det norske flagget
Eksterne lenker Res. angående flagg for Kronprinsen og Kronprinsessen. lovdata
Kategori:Norske nasjonale symboler Kategori:Norske flagg Kategori:Heraldikk