Ludwig Runzheimer (født 28. juli 1912 i Gladenbach i Hessen, henrettet 6. juli 1946) var en tysk SS-Oberscharführer og kriminalassistent i Gestapo som var stasjonert i det tysk-okkuperte Norge på slutten av andre verdenskrig.
Runzheimer ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser.
Runzheimer var medlem av NSDAP fra 1934 og var utdannet som telegrafist i det tyske flyvåpenet. Han tjenestegjorde i det tyske grensepolitiet fra november 1938 til krigsutbruddet i 1939. Da gikk han inn i det hemmelige feltpolitiet og tjenestegjorde i Nederland, Belgia, Frankrike og Russland før han i september 1944 ble beordret til Bergen. Der arbeidet han for Gestapo i avdeling IV A frem til kapitulasjonen. Han hadde en sentral stilling på Espeland fangeleir de siste månedene før kapitulasjonen, hvor han skapte et skrekkregime. Han ble forflyttet hit på grunn av en straffesak som han hadde på seg fra Tyskland. Sjefen for Sipo i Bergen, SS-Untersturmführer dr. Ernst Weimann, ønsket ikke å ha en etterforsker ved avdelingen som selv var straffedømt. Da Tyskland kapitulerte rømte han i frykt for konsekvensene, men ble fakket Sunnhordland og satt i arrest.
Runzheimer ble dømt til døden for krigsforbrytelser av Gulating lagmannsrett 13. april 1946. Dommen var den eneste dødsdommen som ikke ble anket, og han ble henrettet på Sverresborg festning i Bergen 6. juli 1946.
Se også Landssvikoppgjøret
Referanser
Kategori:Personer fra Landkreis Marburg-Biedenkopf Kategori:SS-personell Kategori:Gestapo-personell Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:SS-personell i det tyskokkuperte Norge Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser Kategori:Henrettede tyskere Kategori:Personer henrettet ved skyting