Månedsmatbol var en måleenhet brukt i middelalderen og betegnet en jordpart som gav mat for en mann i en måned. Det ble brukt ved utregning av landskyld.
På Vestlandet ble gårdsbruk taksert ut fra antallet månedsmater eller «lauper» (15,4 kilo) smør gården betalte i årlig leieavgift. Et trøndersk «spann» tilsvarte en laup, men verdien av smør i bytte mot andre varer skiftet med tid og sted. På Østlandet var landskylden derimot utregnet etter «markebol» (3 lauper smør årlig), regnet ut fra «den forngilde mark» tilsvarende 1/3 brent sølv;Erik Gunnes: «Klosterlivet i Norge», Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring årbok 1988 (s. 83) for sølvinnholdet i Harald Hardrådes mynt var en tredel av sølvinnholdet i en mark brent sølv.«Forngild penning», ''norges-bank.no
Verdien av gaven folk vanligvis skjenket et kloster før de flyttet inn i det, ser ut til å ha beløpt seg til ti månedsmatbol. Men enkelte skjenket femti månedsmatbol eller «alt de eide». De mest generøse gavene ga rett til egen bolig i klosteret, med tjener og måltider ved abbedens bord. De knappeste gavene ga ikke rett til annet enn seng i sovesal, mat ved tjenernes bord, og plikt til å gå til hånde i arbeidet.Erik Gunnes: «Klosterlivet i Norge», Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring årbok 1987 (s. 70)
Eksempler Kirken hadde åtte og et halvt månedsmatbol i Rasdalen ved Bolstadøyri. På begynnelsen av 1300-tallet ble dette verdsatt til en laup smør.Rasdalen.no – fra Bolstadboken. Besøkt 23. okt 2008. På begynnelsen av 1300-tallet var Kvåle en av gårdene som betalte mest i skatt, 120 månedsmatbol, som betyr at jorden ga mat til en mann i 120 måneder.df.kulturnett.no - Storgarden Kvåle i Sogndal. Besøkt 23.okt 2008.
Referanser
Eksterne lenker Middelaldersk ordliste
Kategori:Gamle måleenheter