thumb|Vinje kirke thumb|Fiske ved Rauland thumb|E134 over Haukelifjell thumb|Ståvatn Vinje er en kommune i Øvre Telemark i Telemark fylke, som historisk lå i Bratsberg amt og Telemark fylke. Den grenser i nord til Nore og Uvdal, i øst til Tinn og Seljord, i sør mot Tokke og Bykle, og i vest mot Suldal og Ullensvang. Vinje er den eneste norske kommunen med grense mot fire fylker. Høyeste punkt er Nupsegga, 1 674 moh. Kommunen er den tredje største i utstrekning i Sør-Norge (etter Ullensvang og Rendalen), og har større areal enn Vestfold fylke. Befolkningstettheten er lav, 1,2 innbyggere per kvadratkilometer, mot landsgjennomsnittet på 14,1. 15 % av innbyggerne bor i tettbygde strøk. Kommunesenteret er Åmot. (654 innbyggere)

Natur og geografi Denne nordvestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1 000 millioner år gammel svekonorvegisk granitt, samt et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart )

Samfunn og næringsliv Kommunen har i mange år hatt god økonomi. I 2002 var frie inntekter per innbygger 33 478 kr, mot landsgjennomsnittet på 24 771 kr. Dette skyldes i stor grad kraftinntekter fra Tokke-utbyggingene på 60- og 70-tallet. Kommunens innbyggere nyter fortsatt godt av dette gjennom lave strømpriser. På den andre siden er store fjellområder mot Hardangervidda utbygd av damprosjekter som Songavatn og Møsvatn.

Den største arbeidsgiveren i Vinje er kommunen. Attføringssenteret i Rauland er den største private arbeidsgiveren. 39,4 % av de sysselsatte jobber i offentlig administrasjon. Skoler: Edland skule, Rauland skule, Øyfjell oppvekstsenter og Åmot skule. Av andre viktige arbeidsgivere kan Qmatec nevnes.

Vinje kommune ligger øverst i Telemark og strekker seg langt inn i Hardangervidda nasjonalpark. Kommunen har en ca. 90 000 daa stor eiendom i nasjonalparken, Berunuten Vest, med seks hytter til bruk for alle som måtte komme forbi. Eiendommen ble kjøpt fra brukseier Treschow i Larvik i 1979.

Kjente vintersportssteder Rauland og Haukelifjell ligger i Vinje og trekker til seg mange turister om vinteren. De nærmeste byene er Rjukan og Odda.

I kultur Slekten Paus, som på 16- og 1700-tallet var den fremste innen det Ibsenforsker Jon Nygaard beskriver som et «sammenfiltret embetsaristokrati» som styrte Øvre Telemark, kalte seg på 1600-tallet Vind etter prestegjeldet Vinje. Stamfaren Peder Povelsson Paus kom som prest til Vinje i 1618. Nygaard skriver at fremveksten av «den nye puritanske embetsmannsstaten [med] embetsmanns- og forvalterånden fra Øvre Telemark, familien Paus» er et hovedtema i Paus-etterkommeren Henrik Ibsens verk.

Politikk

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Vinje.

Kommunestyrevalget 2023 Ved kommunestyrevalget i 2023 var det 2980 stemmeberettigede i kommunen. Det ble i alt avgitt 1992 stemmer, dvs. 67,1 prosent.

Referanser

Eksterne lenker

Vinje - Store norske leksikon Kommunefakta Vinje - Statistisk sentralbyrå Rauland Turist – AiR Nasjonalt kompetanesenter for arbeidsrettet rehabilitering Historiske arkiver etter nåværende Vinje kommune (1964-) på Arkivportalen Historiske arkiver etter tidligere Vinje kommune (1837-1963) på Arkivportalen Historiske arkiver etter tidligere Rauland kommune (1860-1963) på Arkivportalen