T-banetog i Oslo eies av Oslo Vognselskap. Sporveien T-banen har hatt en gammel vognpark der de eldste vognene er fra 1960-tallet. Imidlertid er det nå kun MX3000-tog i bruk. Mens T-banen i øst har hatt en svært homogen vognpark, de opprinnelige vognene var enerådende fra åpningen av og frem til 1990-tallet, har det i vest vært brukt mange ulike vogntyper. Eksempelvis var teakvogner fra 50-tallet mye brukt på Holmenkollbanenhttp://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/sporveiene/hkb.asp frem til 1995.

De vestlige forstadsbanene thumb|På Nationaltheatret stasjon Fra starten i 1898 hadde forstadsbanene mye forskjellig materiell. Bl.a:

Hkb 1-20 Hkb 31-43 & 101-110 Type A Hkb 111-112 HkB 200-serien HkB 113-114 BB Vogn 401-402 BB Type C1 HkB 500-serien BB Type C2 HkB 600-serien BB Type C3 Vogn 451-452

«1000-serien» T1-T4 thumb|T1-2 1007 på Mortensrud stasjon

1000-seriens 1001–1105 (T1-2, T1-1 og T2) er de opprinnelige T-banevognene som ble kjøpt inn til åpningen av de østlige banene mellom 1964 og 1967. 1106–1135 (T3) ble anskaffet mellom 1969 og 1972 og 1136–1162 (T4) ble anskaffet mellom 1975 og 1977. Vognenene var den klart vanligste i trafikk, frem til MX3000 overtok denne statusen i 2008. 19. juni 2009 ankom togtypen for siste gang Ellingsrudåsen stasjon i ordinær trafikk. Det er planlagt at man tar vare på 6 vogner. Vognene er kun utstyrt med strømavtaker for strømskinne og kunne derfor ikke brukes på Holmenkollbanen.

«1300-serien» T5-T8

thumb|T7 1336 krysser veien ved Vinderen stasjon 1300-seriens 1301–1333 (T5 og T6) ble anskaffet mellom 1978 og 1981. I tillegg ble noen vogner ombygd fra 1000-seriens 1147–1162 (T4) til 1334–1349 (T7 og T8) mellom 1985 og 1989. Vognene skiller seg fra 1000-serien blant annet ved at de er utstyrt med både strømavtaker for luftledning og strømavtaker for strømskinne. 1300-vognene kan dermed brukes over hele T-banenettverket, bortsett fra på Grorudbanen ovenfor Hasle stasjon på grunn av for lav tunnelhøyde. Utseendemessig skiller også vognene seg noe fra 1000-serien, de fleste vognene har for eksempel større vinduer i front, blant annet for å bedre oversikten ved kryssing av planoverganger. Grunnet forholdsvis få vogner av denne typen, ble de brukt nesten bare på linje 1 som tovognstog og 4/6 som trevognstog (1300-vogner ble brukt på Ringbanen siden T5-T7 har automatiske skiltkasser som gjør det enkelt å skilte mellom linje 4 og 6). 1300 var opprinnelig levert kun med takstrømavtakere, men ble siden ombygd for bruk på begge systemer. Før de østlige og vestlige banene ble koblet sammen i 1993 gikk 1300-vognene utelukkende på de vestlige baner, mens vogner i 1000-serien kun gikk på de østlige banene.

T2000 thumb|T2000 på Ryen.

T2000 bestod av seks tovognstog (12 vogner) som ble kjøpt inn i 1994 for å erstatte de gamle teakvognene. Togene var plaget av barnesykdommer i starten, men etter hvert har de begynt å fungere greit. T 2000 var den første vogntypen på T-banen der passasjerene kunne spasere mellom vognene. Mange var også svært fornøyd med seteløsningen i vognsettene, da disse ikke var organisert som sittegrupper, men som rader med 3 x 2 seter, enten mot eller med kjøreretningen. T 2000 var utstyrt med strømavtakere på taket, men var ikke brukt på Kolsåsbanen da de ikke kunne kjøres i trevognstog. Derfor ble vogntypen normalt brukt kun på linje 1.

T2000-togsettene ble hugget opp og solgt som skrapmetall for gjenvinning i 2011, med unntak av to av vognene som ble bevart til museumsbruk.

MX3000 thumb|MX3000

Vinteren 2005/2006 testet Oslo T-banedrift nye t-banevogner fra Siemens AG som har erstattet hele den tidligere vognparken. De nye vognene har et nytt utseende og er av typen MX 3000. De første vognene av denne typen ble satt i trafikk september 2006 og trafikkerer i dag alle t-banelinjer.

M4000 Den 16. februar 2022 besluttet bystyret i Oslo at Sporveien skal kjøpe inn 20 nye T-banetog som skal leveres til åpningen av Fornebubanen i 2027/28. M4000 vil på mange måter ligne på dagens vognsett, MX3000. Det vil også legges opp til bedre løsninger for av- og påstigning og informasjon til passasjerer, samt at det vil være økt fokus på sikkerhet og bærekraft.

Tekniske data, sammenligning thumb|MX3000 3301 og T1-1 1073 på Ryen Serie Nummer Byggeår Leverandør Høyestehastighet Vekt Sitte- ogståplasser NoterT1-2 1001–100510071009–10121014–10261028–1030 1964–1966 Strømmens Værksted,AEG/EGA, NEBB, Høka 70 km/t 27 400 kg 60/117 Har førerrom i begge enderT1-1T2 1006, 10081013, 10271031–1105 1964–1967 Strømmens Værksted,AEG/EGA, NEBB, Høka 70 km/t 27 400 kg 63/117 1006, 1008, 1013 og 1027er ombygd fra T1-2 vedat ett førerrom er fjernetT3 1106–1135 1969–1972 Strømmens Værksted,AEG/EGA, NEBB 70 km/t 27 400 kg 63/117 1135 er delvis ombygd til T4T4 1136–1146 1975–1976 Strømmens Værksted,AEG/EGA, NEBB 70 km/t 27 400 kg 60/117 —T5 1301–1318 1978 Strømmens Værksted,AEG/EGA, NEBB 70 km/t 27 400 kg 70/110 —T6 1319–1333 1980–1981 Strømmens Værksted,AEG/NE, NEBB 70 km/t 27 400 kg 64/106 Har førerrom i begge enderT7 1334–1343 1976–1977 Strømmens Værksted,AEG/EGA, NEBB 70 km/t 27 400 kg 60/117 Ombygd fra T4 1150–1159fra 1985 til 1987T8 1344–1349 1976–1977 Strømmens Værksted,AEG/EGA, NEBB 70 km/t 27 400 kg 57/117 Ombygd fra T4 1147–1149og 1160–1162 i 1989Lettere ombygd enn T7Gikk som regel som midtvognerT2000 2001–2012 1994 EB Strømmens Verksted,AEG, MAN 100 km/t 31 000 kg 50/125 —MX3000 3001-30115 2005–2015 Siemens AG 70 km/t(80 km/t) 97 083 kg 138/493 Går fastkoblet i trevognssett davognene deler vitale komponenter:3101–3201-3301 (Modul 3001) osv.M40004001-2026-—————

Referanser 1994: Kjøpt for 240 millioner 2011: Solgt for én million kroner. Aftenposten.no 19. oktober 2011. Besøkt 18. januar 2013.

Eksterne lenker Ruter.no – Om-T-banevognene Tbane.no - Materiellet NJK.no - Sporvogner, forstadsbane

* Kategori:Norske transportlister