Stylus phantasticus (også: Stylus fantasticus) er en stilretning fra tidligbarokken med opprinnelse tilbake til Claudio Merulo.
Stilen er improvisatorisk og karakteriseres ved bruk av korte kontrasterende, delvis dissonante avsnitt i en fri form, som i den klassiske fantasia.
Pionerer var Girolamo Frescobaldi (1583–1643), Giovanni Antonio Pandolfi Mealli (c. 1620–1669) og Johann Jakob Froberger (1616–1667). Høydepunktet ble nådd i ulike sonater av Heinrich Ignaz Biber, Dietrich Buxtehude og Francesco Maria Veracini, i disse verkene utvikler soloinstrumentene kompleks kontrapunktikk over ostinate strukturer, omtrent som improvisasjoner i moderne jazz.
Motsatsen til stylus phantasticus er stile antico. I denne tilbakeskuende, strengt kontrapunktiske stilen, ble det tatt i bruk teknikker fra renessansens liturgiske verker, med Palestrinas messer som forbilde, eksempelvis beskrevet i Gradus ad Parnassum (1725) av Johann Joseph Fux.Gilles Cantagrel (red.): Guide de la musique d’orgue. Éditions Fayard, Paris 1991, ISBN 2-213-02772-2.Karl Kaiser (red.): Basiswissen Barockmusik. Bind 1: Zur Instrumentalmusik des Hoch- und Spätbarock. Verlag ConBrio, 2010, ISBN 978-3-940768-12-4.
Noen komponister
Johann Sebastian Bach Antonio Bertali Heinrich Ignaz Biber Dietrich Buxtehude Johann Adam Reincken Girolamo Frescobaldi Giovanni Antonio Pandolfi Mealli Johann Jakob Froberger Johann Heinrich Schmelzer Pavel Josef Vejvanovský Francesco Maria Veracini Johann Paul von Westhoff
Referanser
Kategori:Musikkhistorie Kategori:Satstyper og satsteknikker