Abraham Pihl (1756–1821) var en norsk prest, astronom, arkitekt og urmaker. I 1789 ble han sogneprest i Vang kirke ved Hamar, hvor han fjorten år senere ble prost. Han var blant de fremste norske vitenskapsmenn fra dansketiden, og er en av det norske urmakerfagets grunnleggere. Han blir omtalt som en av tidens vidsynte prester, kjent som potetprest og preget av opplysningstiden.
Etter at Vang kirke i Ridabu brant i 1804, tegnet han selv nytt kirkebygg. Han hadde et allsidig og omfattende virke, og prestegården var Vangs største arbeidsplass med mer enn 100 tilknyttede personer i arbeid der. Hamar hadde ikke egen kirke og innbyggerne sognet til Vang.
Han virket i opplysningstiden da det var forventet at prestene skulle skjøtte både kirkelig verv og folkeopplysning samt gjøre egen innsats for å utvikle bygdene. Han var medlem av Det Kongelige Danske Videnskabers Selskab og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og han var ridder av Dannebrogsordenen. Biskop Claus Pavels beskrev ham som polyhistor og tusenkunstner.
Bakgrunn miniatyr|Hovedbygningen på Vang prestegård er fredet (inngår i Toneheim folkehøgskole). miniatyr|Vang kirke fotografert før restaurering og ombygging (med høyt spir) i 1877. Den ble tegnet av Pihl og han er gravlagt ved kirken. Prestegården i høyre kant.
Abraham Pihl ble født på prestegården i Gausdal 3. oktober 1756. Foreldrene var Andreas Pihl (1726–1781) og Marthe Christine Flinthoug også omtalt som Flinthaug (1732–1769). Hun var datter av Abraham Flinthoug (1681–1755), sogneprest på Hurum, og Anna Elisabeth Wing (ca. 1689–1746). Faren hadde studert teologi og filosofi i København og ble sogneprest i Gausdal. Joachim Pihl (1689–1762), Abrahams bestefar, var også prest i Gausdal og dessuten prost for Gudbrandsdalen. Tre år etter at Marthe Christine Flinthoug døde, giftet faren seg på nytt, og Abraham fikk stemoren Susanne Johanne Holter da han var 16 år.
Abraham Pihl hadde syv søsken; hvorav to døde som spedbarn eller unge. Abraham Pihls bror Ole Pihl var prest, professor og forretningsmann. Christen Pram var hans fetter eller tremenning.
Abraham Pihl giftet seg i 1784 med Anna Cathrine Neumann (1764–1850) i 1784. Hun var datter av jernverkseier Jakob Hansen Neumann på Hassel i Modum.
Anna Cathrines yngre søster var gift med Hans Hein Nysom, prest og eidsvollsmann. Anna Cathrine var gjennom sin halvbror tante til Jacob Neumann, biskop i Bergen.
Abraham Pihl fikk 11 barn. Datteren Magdalene Cathrine (1787–1843) var gift med Claus Bendeke, eidsvollsmann og embetsmann. Sønnen Jacob (1786–1820) var astronom ved observatoriet i København; Jacob var gift med Magdalene Bugge, datter av professor Thomas Bugge. Han var farfar til ingeniør og forretningsmann Oluf Pihl og jernbaneingeniør Carl Abraham Pihl.
Pihl døde 20. mai 1821 på Arnkvern i Furnes sogn og han ble gravlagt ved Vang kirke på Ridabu.
Utdanning Abraham Pihl ble student i 1778 og tok teologisk eksamen i 1783. I København skal han også ha studert matematikk, mekanikk og astronomi samt praktisk urmakeri. Pihl hadde tilsynelatende ikke noe særlig kontakt med Norske Selskab, som var virksomt og nystiftet da han kom til København. Det er ikke kjent om Abraham hadde huslærer som barn, slik det var vanlig.
Virke Prest Pihl ble i 1784 sogneprest i Lund (i Dalane) og Flekkefjord. Han ble sogneprest i Vang i 1789 og ble der til sin død i 1821, fra 1803 var han også prost for Hedemarken prosti. Hamar hadde ikke egen kirke og innbyggerne sognet til Vang også etter at Hamar ble utskilt fra Vang og fikk bystatus (kjøpstad) i 1849. Prestegården var Vangs største arbeidsplass med opp mot 142 tilknyttede personer i arbeid der. Han virket i opplysningstiden der det var forventet at prestene skulle skjøtte både kirkelig verv og folkeopplysning samt gjøre egen innsats for å utvikle bygdene. Biskop Claus Pavels beskrev ham som polyhistor og tusenkunstner.
Paul Winsnes var kapellan hos Pihl i om lag ett år, og Pihl var fadder for Paul og Hanna Winsnes' datter Barbra. Den teoretisk anlagte «grundtvigianer» Paul Winsnes kom dårlig overens med den praktiske rasjonalist Pihl. Senere stortingsmann Edvard Storm Munch var huslærer hos Pihl en tid før han fullførte teologistudiet.
Pihl noterte nøye i kirkeboken dødfødte barn, med beskrivelse av omstendigheter rundt fødselen. Han tok initiativ til at jordmoren (som da hadde ansvar for Vang, Ringsaker og Nes) burde få mindre distrikt å betjene og at hun burde få bedre lønn og egen bolig. Han var en av tidens kjente potetprester. I 1793 sendte 60 bønder fra Vang og Furnes klage på Pihl til Cancelliet i København og ville ha ham forflyttet. De mente prosten blandet seg opp i bøndenes jordbruk. Klagen ble avvist av Cancelliet og returnert til amtmannen. Det ble avholdt høring i klokkergården om saken, ledet av prosten og to «assesorer». Striden ble deretter bilagt.
Den tyske geologen Leopold von Buch besøkte Vang før 1810 og var svært imponert over Pihls utstyr, og vitenskapelig og tekniske innsikt. Buch omtalte Pihl som en av de merkeligste menn i Norge, og skrev at Pihls hus var som en fabrikk. Ifølge Buch var Pihls kikkerter berømte også utenfor Norge. Christen Pram uttalte om Pihl: «En aldeles siælden, og synderligen fortræffelig Mand.»
Annet virke En av Pihls interesser var glassblåsing og ved auksjonen etter ham var det store mengder glassgjenstander. Auskjonslisten nevner også fem fioliner, bass, lutt, zither og klaver. Pihl var interessert i musikk og han lærte å spille klaver som barn i Gausdal. Han bemerket at han skulle gjerne hatt en «luftmaskin» slik at han kunne «seile» til København hver onsdag for å gå på konsert (luftballonger var på den tiden blitt kjent).
Ifølge samtidige beretninger laget Pihl orgler, blant annet stueorgel. Det er uklart om han drev opplæring i orgelbygging, eller om han bare formidlet faglige impulser.
Pihl lagde sitt eget termometer som han brukte til værobservasjoner. Han hadde barometer og hygrometer til værobservasjoner, med ambisjoner om å lage værmeldinger. Dette gav han etter hvert opp. Han fungerte som veimester og postmester. Tilsyn med veiene tok han ifølge Imerslund på seg frivillig, og han måtte passe på at bøndene gjorde pliktarbeid på sine roder.
Næringsvirksomhet Pihl kjøpte i 1807 gården Heggvin-Opsahl, som han ga navn Alderslyst og satte opp teglverk og mølle. Teglverket lå ved den lille elven Lageråa vest for tunet og han fikk leire av naboene. Teglverket produserte takstein. I 1812 byttet han Alderslyst mot Arnkvern (rett nord for Hamar, idag i Ringsaker kommune) nærmere prestegården og med tilgang til vannkraft; også der satte han opp teglverk og mølle. Hans mange initiativ, inkludert urproduksjonen, var ifølge Imerslund trolig motivert av mulighet til å skape beskjeftigelse for folket om vinteren og mellom onner.
Astronom Fra 1785 ble han av Det Kongelige Danske Videnskabers Selskab ansatt som astronomisk observatør i Norge. Jacob Nicolai Wilse hadde gjort meterologiske observasjoner i Spydeberg og ble forbigått av Pihl til vervet som astronomisk observatør; Pihl tok over arbeidet med meterologiske observasjoner. Han fikk et honorar på 100 riksdaler i året for dette arbeidet, og han leverte jevnlig observasjoner til Det Kongelige Danske Videnskabers Selskap. Pihl gjorde nøyaktige målinger flere steder. Han noterte blant annet tidspunktet for solformørkelsen 5. september 1793. Pihl arbeidet over lang tid med å fastslå Vangs lengdegrad basert på astronomiske observasjoner; han hadde gjort tilsvarende for Lund prestegård. Ifølge Christen Pram hadde Pihl et tilnærmet fullstendig observatorium.
Pihl skaffet i 1803 et lommekronometer fra England og var den første i Norge som fastslo lengdegrad ved tidsoverføring. Ved å stille inn kronometeret på lokal tid og reise til et annet sted kunne forskjellen i lengdegrad avleses som forskjeller i lokal tid. Arbeidet som observatør var på initiativ av Thomas Bugge, som ledet et nettverk av små observatorier finansiert av Rentekammeret. Jens Esmark kjøpte flere instrumenter av Pihl da Pihls oppdrag som observatør ble avsluttet. I 1816 reiste Christopher Hansteen til Vang og målte tidsforskjellen for solens posisjon i sør slik at lengdegraden for observatoriet ved Akershus kunne avledes av Pihls observasjoner. Posisjonen til Pihls observatorium i Vang relativt til København og Paris var kjent, og Hansteen kunne via Vang beregne avstanden mellom Christiania og Paris. Hansteen undersøkte i 1816 Pihls instrumenter og konkluderte med at pendeluret og en avansert sekstant var verdt å kjøpe til universitetets instrumentsamling. Hansteen brukte Pihls lommekronometer til sine observasjoner.
Pihl foretok en rekke astronomiske bestemmelser, og laget til dels instrumentene sine selv. Han slipte selv linser og bygget teleskoper og annet optisk utstyr. Et pendelur han laget befinner seg nå på Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han hadde et Herschel-teleskop, en sekstant av den britiske instrumentmakeren Edward Troughton og to kronometre. Kronometrene var spesielt presise ur, som kunne tas med på reise. De ble blant annet brukt i forbindelse med astronomiske observasjoner og fastlegging av lengdegrader. Pihl fikk 100 riksdaler i året for denne stillingen som han beholdt til 1811 da Universitetet i Oslo ble opprettet.
Pihl brukte kronometre på reiser for å fastslå forskjellen i lengde ved å måle forskjellen i lokal tid. Han hadde to kronometre som han brukte til å fastslå Vangs lengdegrad relativt til København, og på oppdrag med oppmåling av kystområdene i Agder. I 1806 fikk han i spesielt oppdrag å bestemme breddegradene for ulike steder på Vestlandskysten.
Urmaker Da Pihl ble sogneprest i Vang i 1789 åpnet han klokkemakerverksted, og en langvarig klokkemakertradisjon ble innledet på Hedmarken. Urmakeri hadde han lært seg i studietiden i København hos hoffurmaker Jürgen Jürgensen (1745–1811). Urmakerverkstedet hos Pihl fungerte i praksis som en urmakerskole. Han skal ha vært en av de første som laget pendelur i Norge. Mange av hans læresvenner ble senere mestere i norsk urmakerfag. Han laget blant annet ur til tårn på store bygninger. Gårdsklokken på Vang prestegård (nå på Hedmarksmuset), på Torshov gård og på Hovinsholm på Helgøya ble laget av Pihl.
Urverk til tårnet på Tjerne gård i Gaupen i Ringsaker kan også ha vært laget av Pihl. Det er mulig, men usikkert om Pihl laget lommeur. En gulvklokke som antas å være laget av Pihl og hans medarbeidere står i Bolstadbygningen på Hedmarksmuseet. Pihl laget såkalte taffelur som var beregnet å stå på en benk eller et bord. Da Christian Ditlev Frederik Reventlow besøkte Pihl i 1811 hadde Pihl gitt opp sin gulvklokkefabrikk.
Christopher Hansteen og Jens Esmark brukte pendelur laget av Pihl i forbindelse med sine vitenskapelige undersøkelser. På 1700-tallet ble det klaget over forsinket og upålitelig postgang, blant annet mellom Trondhjem og Christiania: Pihl fikk i oppdrag å lage et «postur» som skulle følge postforsendelsene og kunne gå i 8 dager uten å bli trukket opp. Pihl laget to slike ur til 100 riksdaler hver. Pihl laget et astronomisk gulvur som står i Astrofysisk institutt ved UiO. Imerslund antar at det ble fremstilt lommeur på Vang, men det er ikke kjent om noen er bevart. Typisk for Pihls elever var forseggjort ornamentikk på urene. Simen Simensen (1793–1854) var en av Pihls beste elever og ble en ledende haugianer.
Jordbruk