Toppserien i fotball for kvinner

For den pågående sesongen, se: Toppserien .

Toppserien i fotball for kvinner er den øverste divisjonen i norsk fotball for kvinner. Navnet «Toppserien» ble tatt i bruk offisielt foran 1996-sesongen. Siden den fikk offisiell status i 1987, het serien «1. divisjon fotball for kvinner» fram til 1995 og «Toppserien» fra 1996. I en liten periode het også Toppserien «Polygramserien» etter hovedsponsoren.

Serien besto av 10 lag fra 1987 til 2006, og 12 lag fra 2007 til 2019. Før 2020-sesongen ble det bestemt en ny seriestruktur som innebar å gå ned til 10 lag og innføre sluttspill. Før man fra 2026 gikk tilbake til å ha 12 lag.Toppserien utvides til 12 lag

UEFA-ranking (2025/26) UEFA-rangering foran 2025/26-sesongen.https://www.uefa.com/nationalassociations/uefarankings/womenscountry/#/yr/2023 # Liga Poeng6 Campeonato Nacional 33 6667 Eredivisie 23 5008 Toppserien 22 5009 Damallsvenskan 18 83110 Super League 16 000

Historie Det ble arrangert flere kretsserier for kvinnelag mellom 1977 og 1979. Ingen av serievinnerne møtte hverandre, og slik sett var alle seriene autonome. I 1980 ble inndelingen slik at de beste lagene spilte i to regionale serier, mens det var en divisjon under, inndelt kretsvis. Først i 1982 ble det spilt en uoffisiell finale mellom vinnerne av de to regionale ligaene, Asker og Troll. Asker vant 3-0. I 1983 var det finale mellom Setskog og Trondheims-Ørn. Trondheims-Ørn vant 2-1.

Fra 1984 ble de regionale seriene utvidet fra to til tre serier; på Vestlandet, Østlandet og Trøndelag. Vinnerne av de tre seriene møttes i en egen runde der de spilte en kamp mot hverandre. Dette gjentok seg i 1985, og i 1986 ble også Nord-Norge inkludert. Dette ble imidlertid siste gang det ble arrangert regionale serier, da det i 1987 ble innført landsomfattende kvinnefotball.

Fra 1. divisjon til Toppserien Fra 1987 til 1995 het den øverste divisjonen for kvinner 1. divisjon. Lagene som spilte i den første sesongen, ble valgt ut etter resultatet i fjorårets regionalbaserte serie og besto av ti lag. Utvelgelsen var sterkt østlandsdominert: De fem beste lagene fra Østlandet kom med, sammen med de to beste fra Vestlandet, de to beste fra Trøndelag og det beste fra Nord-Norge. Resultatet av det ble at den første serien besto av Sprint-Jeløy, Asker, Bøler, BUL og Setskog fra Østlandet, Klepp og Sandviken fra Vestlandet, Troll og Trondheims-Ørn fra Trøndelag og Grand Bodø fra Nordland. Akkurat som for herrer ga serien tre poeng for seier, ett for uavgjort og null for tap.

Klepp vant den første sesongen, som ble spilt etter de noe spesielle reglene at alle kamper skulle ha en vinner, og uavgjortkamper gikk til straffesparkkonkurranse. Vinneren av straffesparkkonkurransen fikk et bonuspoeng og fikk dermed to poeng. Dette systemet fikk betydning for bronsemedaljen, som gikk til Asker på bekostning av Sandviken, som med moderne telling hadde kommet likt med Asker og hadde bedre målforskjell.

I de påfølgende sesongene fram til og med 1993 dominerte Asker og Sprint/Jeløy. De to lagene hadde allerede vunnet cupen gjentatte ganger, og de var blant favorittene. Asker vant serien fire ganger og Sprint/Jeløy to.

I 1994 tok Trondheims-Ørn over hegemoniet, og beholdt det i en lang periode som mangler sidestykke i norsk kvinnefotball. Ørn vant serien fire år på rad, og de dominerte også cupen. I 1996 skiftet ligaen navn til Toppserien,NFFs offisielle navn på serien var Toppserien allerede i 1996 (se f.eks. NFFs årbøker), men det tok noen år før alle aviser og medier tok i bruk dette navnet. Derfor ble serien av mange feilaktig kalt «Eliteserien for kvinner» i en overgangsperiode. samtidig som 2. divisjon ble til 1. divisjon etc. I 1998 het serien også «Polygramserien» etter hovedsponsoren.

Trondheims-Ørn og Asker vant to ganger hver i de fire neste sesongene. Askers første seier i Toppserien, i 1998, var spesielt imponerende; laget ga ikke fra seg et eneste poeng i hele sesongen.

Trondheims-Ørn (fra 2020 Rosenborg) vant sin foreløpig sjuende og siste tittel i 2003. Mellom 2004 og 2011 dominerte Røa med fem av åtte mulige titler, sterkest utfordret først av Kolbotn og deretter Stabæk, som hadde tatt over lisensen og spillerstallen til Asker. LSK Kvinner, etterfølgerne til Setskog/Høland og Team Strømmen, tok deretter over på 2010-tallet med sju titler, inkludert seks strake fra 2014 til 2019 og en tangering av Røas poengrekord i 2018.

Den nest øverste divisjonen ble redusert fra seks avdelinger til en avdeling med ti lag fra og med 2001. Mellom 2007 og 2019 spilte 12 lag i Toppserien for kvinner. De 12 lagene ble kvalifisert til spill i Toppserien i 2007 på bakgrunn av resultater i 2006 etter følgende modell: Nummer 1-8 i Toppserien Nummer 1 og 2 i 1. divisjon (Asker og Kattem) Kvalifisering mellom nummer 10 i Toppserien og nummer 3 i 1. divisjon (Liungen og Grand Bodø). Kvalifisering mellom nummer 9 i Toppserien og nummer 4 i 1. divisjon (Klepp og Manglerud Star).

I 2008 innførte NFF Jenteløftet, det vil si en satsing på kvinnefotball som blant annet gikk ut på at lagene ville få litt mer penger, og med færre begrensninger, og at Norges Fotballforbund betalte reisen mellom kampene. Jenteløftet ble senere erstattet av «Klubben som sjef» i 2012, der det ble lagt mer vekt på klubbenes innsats.Ny strategi for kvinnefotballen – fotball.no, 7. mars 2012, hentet 13. april 2012

Serien ble igjen kuttet ned til ti lag fra 2020; de ni øverste lagene fikk sikker plass, lag nr. 10 spilte om siste plass mot vinneren fra 1. divisjon 2019. En ny sluttspillmodell med i alt mellom 26 og 28 kamper i en sesong er vedtatt men på grunn av koronaviruspandemien ble den umulig å gjennomføre både i 2020 og 2021.

Samarbeid med herreklubber KvinnerRegnes fra 1987 MennRegnes fra 1948 Toppserielag Periode Periode Eliteserielag 1987–2008 1951–1959 1989 1976 1994–1996 1981 ikke inkludert 1994 1957–1958, 1974–1978, 1980, 1982, 1984–1993, 1995–2006, 2008– 2009– 1995–2004, 2006–2012, 2014– 2010–Som LSK Kvinner 1952–1961, 1975–2019, 2021 - 2012– 1948–1952, 1954–1957, 1959–1968, 1973–1975, 1977–1990, 1994–1996, 1998–2000, 2002– 2023 2018– 1948–1953, 1960–1969, 1971–1973, 1978, 1980–1981, 1991–1993, 1997, 2001–2009 2020– ikke inkludert 1960–1962, 1967–1977, 1979– Enda det stort sett tilhører unntakene, har det skjedd at en klubb har vært i toppen for både kvinner og menn i fotball. Det første tilfelle av dette er Asker Fotball og Asker Fotball Kvinner. Deretter var det Vard, Haugar og Molde. Av disse er det bare Molde som har vært etablert i Tippeligaen over lengre tid.

I tillegg til disse lagene har også Viking og Fyllingen hatt et lag i den øverste avdelingen for begge kjønn, da i den tredelte (og firedelte) serien fra 1984 til 1986.

I 2009 satset Stabæk på Toppserien etter at de året før hadde skaffet seg plassen til Asker og flesteparten av spillerne deres. (Stabæk rykket dermed ikke opp til den øverste divisjonen.) Ettersom Moldes herrelag rykket ned og damelaget opp samtidig, var Stabæk den første klubben som hadde to lag i den øverste divisjonen samtidig. I 2010 skiftet Team Strømmen til LSK Kvinner og ble et samarbeidslag med Lillestrøm Sportsklubb. Per april 2012 er imidlertid de to ikke samme klubb, samarbeidsavtale går ut etter sesongen 2024, Årsmøte i Lillestrøm Sportsklubb vedtok i 2022 å ikke inlemme inn i klubben, de vil satse på egent kvinnelag i 2. divisjon på 2024. I 2012 spiller også Vålerenga Fotball Damer i den øverste divisjonen for kvinner.

I 1. divisjon for kvinner har også Kongsvinger og Sarpsborg 08 vært represent. Det er i senere tid vært snakk om rekorder i forhold til hvem som er først for begge kjønn. Rekordlisten ser slik ut:

Lag Rekord Asker Første lag som har vært i den øverste divisjonen for begge kjønn (1987) Molde Første lag som har vært i den øverste divisjonen for begge kjønn der herrelaget er etablert i Tippeligaen (1994) Stabæk Første lag som har hatt et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig, og der laget er etablert (2009) Stabæk Første lag som har vunnet serien for begge kjønn (2010) Stabæk Første lag som har vunnet cupen for begge kjønn (2011) Vålerenga Første lag som har hatt et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig der begge lag har rykket opp til den øverste divisjonen gjennom sportslig innsats (2012)

Medaljevinnere og toppscorere siden 1984 År Gull Sølv Bronse Toppscorer Mål 1984 Sprint/Jeløy Trondheims-Ørn Nymark IL (Ikke felles serie) - 1985 Nymark IL Asker Trondheims-Ørn (Ikke felles serie) - 1986 Sprint/Jeløy Troll Klepp og Grand Bodø (Ikke felles serie) - 1987 Klepp Sprint/Jeløy Asker Lisbeth Bakken, Sprint-Jeløy 14 1988 Asker Klepp Trondheims-Ørn Linda Medalen, Asker 22 1989 Asker Sprint/Jeløy Klepp Gunn Nyborg, Asker 19 1990 Sprint/Jeløy Asker Klepp Petra Bartelmann, Asker 23 1991 Asker Sprint/Jeløy Sandviken Linda Medalen, Asker 29 1992 Asker Setskog/Høland Sprint/Jeløy Petra Bartelmann, Asker 22 1993 Sprint/Jeløy Trondheims-Ørn Asker Randi Leinan, Trondheims-Ørn 26 1994 Trondheims-Ørn Asker Sprint/Jeløy Kristin Sandberg, Asker 24 1995 Trondheims-Ørn Setskog/Høland Sandviken Randi Leinan, Trondheims-Ørn 31 1996 Trondheims-Ørn Sandviken Asker Randi Leinan, Trondheims-Ørn 27 1997 Trondheims-Ørn Asker Klepp Ragnhild Gulbrandsen, Trondheims-Ørn 24 1998 Asker Trondheims-Ørn Athene Moss Marianne Pettersen, Asker 36 1999 Asker Trondheims-Ørn Klepp Kjersti Thun, Asker 23 2000 Trondheims-Ørn Asker Kolbotn Kjersti Thun, AskerRagnhild Gulbrandsen, Trondheims-Ørn 24 2001 Trondheims-Ørn Kolbotn Arna-Bjørnar Ragnhild Gulbrandsen, Trondheims-Ørn 31 2002 Kolbotn Asker Trondheims-Ørn Marianne Pettersen, Asker 22 2003 Trondheims-Ørn Kolbotn Asker Marianne Pettersen, AskerSolveig Gulbrandsen, Kolbotn Bente Musland, Arna-Bjørnar 15 2004 Røa Trondheims-Ørn Fløya Kristy Moore, Fløya 20 2005 Kolbotn Team Strømmen Fløya Tone Heimlund, Fløya 18 2006 Kolbotn Trondheims-Ørn Røa Elise Thorsnes, Arna-BjørnarTonje Hansen, Kolbotn 19 2007 Røa Kolbotn Asker Melissa Wiik, Asker 22 2008 Røa Team Strømmen Asker Kristy Moore, Fløya 22 2009 Røa Stabæk Kolbotn Lene Mykjåland, Røa 20 2010 Stabæk Røa Kolbotn Lise Klaveness, Stabæk 21 2011 Røa Stabæk Kolbotn Elise Thorsnes, Røa 27 2012 LSK Kvinner Stabæk Arna-Bjørnar Isabell Herlovsen, LSK Kvinner 25 2013 Stabæk LSK Kvinner Arna-Bjørnar Elise Thorsnes, Stabæk 19 2014 LSK Kvinner Stabæk Arna-Bjørnar Debinha, Avaldsnes 202015LSK KvinnerAvaldsnesRøaIsabell Herlovsen, LSK Kvinner192016LSK KvinnerAvaldsnesStabækIsabell Herlovsen, LSK Kvinner302017LSK KvinnerAvaldsnesStabækGuro Reiten, LSK Kvinner182018LSK KvinnerKleppArna-BjørnarGuro Reiten, LSK Kvinner212019LSK KvinnerVålerengaKleppKennya Cordner, Sandviken172020Njoya Nkout, 102021Emilie Haavi, LSK Kvinner132022Elise Thorsnes, 192023 Anna Aahjem, Olaug Tvedten, 132024 Anna Aahjem, 182025 Olaug Tvedten, 19

Lag med flest seriemesterskap Inkludert sesongene 1984-2025. AntallLag 7 Rosenborg, LSK Kvinner 6 Asker 5 Røa 4 Sprint/Jeløy 3 Kolbotn, Vålerenga 2 Stabæk, Brann 1 Nymark, Klepp, Sandviken

Lag med flest seriemedaljer Inkludert sesongene 1984–2025 (det regnes delt bronse for 1986). AntallLag 21 Rosenborg16 medaljer under navnet Trondheims-Ørn 18 Asker 13 LSK KvinnerTo medaljer under navnet Setskog/Høland og to under navnet Team Strømmen 10 Athene MossNi av medaljene under navnet Sprint/Jeløy, Kolbotn 9 Klepp 8 Røa, Stabæk 7 Fire av medaljene under navnet Sandviken 5 Arna-Bjørnar, Vålerenga 4 Avaldsnes, 2 Nymark, Fløya 1 Troll, Grand-Bodø

Navneendringer