Vålerenga Ishockey (også kjent som Vålerenga Hockey, Vålerengen, Enga, St. Halvards menn, VIF, VIF Hockey, Iskrigerne og Oslos stolthet) er en ishockeyklubb underordnet Vålerengens Idrettsforening, som ble stiftet den 29. juli 1913, med bakgrunn i Idrætspartiet Spark. A-laget har siden 1960 blitt norgesmestere hele 26 ganger, senest i 2009. Har også blitt seriemestere 31 ganger, senest i 2018/19-sesongen.

Vålerenga Kvinner og Vålerengas yngresavdeling har vunnet mange medaljer og titler gjennom årene. Med over 100 medaljer og titler er Vålerenga med det Norges mest vinnene ishockeyklubb.

Tabellen

Historie Vålerengas hadde sitt store gjennombrudd i 1960 og frem til i dag vunnet Norgesmesterskapet 26 ganger. Vålerengas Idrettsforening ble stiftet allerede i 1913 og har gjennom hele historien vært en av Norges fremste idrettsklubber. Vålerengas Ishockeyhistorie strekker seg tilbake til 1940-årene. Klubben deltok i NM for junior første gang i 1947, og brukte 10 sesonger på å etablere seg i toppen. I 1956 var det så klart for den første mestertittelen: Vålerengens IF vant NM for junior og gjentok det 5 sesonger på rad. Dynastiet VIF var etablert. thumb|Jordal Amfi under bygging, 1952. Jordal Amfi ble bygget i forbindelse med vinter-OL i 1952, og ble innviet i desember 1951. Hallen var opprinnelig uten heldekkende tak, men dette ble lagt i 1971. VIF naboklubb Gamlebyen (GIF) dominerte norsk ishockey i 1950-årene. 6 NM-titler var fasit for Gamlebyen med sin første kongepokal i 1960. Krumtappen i det nye mesterlaget var kaptein Tor «Jern-Gustav» Gundersen som også ble Vålerengas første vinner av «Gullpucken», norsk ishockeys høyeste utmerkelse. Andre VIF-legender som var med å innlede klubbens første gullalder var Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen og Terje «Henger´n» Hellerud. De samme tre var også med da VIF tok sitt første Norgesmesterskap i fotball 5 år seinere. I 1965 innledet Vålerengen sin utrolige rekke med 7 strake Norgesmesterskap frem til 1971.

Noen kjente markerte spillere fra denne perioden er: Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen, Terje Hellerud, Arne Mikkelsen, Steinar Bjølbakk, Rodney Riise og Roy Jansen.

1965–1971: Sju NM-titler på rad thumb|Jordal Idrettspark 1965. I 1965 vant Vålerengen NM i Ishockey. De vant deretter hvert NM frem til 1971. I denne perioden var Arne Mikkelsen, Steinar Bjølbak og Terje Steen profilerte spillere på A-laget, sammen med Tor Gundersen. Gundersen er per 2020 fremdeles den ishockeyspilleren som har vært med på å vinne flest kongepokaler; sammen med Vålerengens A-lag vant han 11 kongepokaler. Arne Mikkelsen og Steinar Bjølbak var andre kjente VIF-spillere i denne perioden, og blant de yngre spillerne gjorde særlig Roy Jansen seg bemerket.

I 1973 mottok A-laget klubbens 11. kongepokal. De neste ti årene skjedde det et generasjonsskifte i VIFs spillerstab, og i denne perioden vekslet VIF med Hasle/Løren, Frisk Asker og Manglerud Star om å vinne NM. I begynnelsen av 1980-årene ble Jim Marthinsen, Roy Johansen, Tor Helge Eikeland, Arne Billkvam og Jon Magne Karlstad VIFs nye stjernespillere.

1980-årene 1980-1981 VIF og Furuset I mars 1980 gikk de første sluttspill på norsk is, med sluttspill etter mønster fra NHL og den svenske eliteserien. Mer enn 6000 mennesker gikk igjennom telleapparatene på Jordal Amfi da Vålerengen og Furuset møttes i den første virkelige finalekampen i norsk ishockey, og det etter at flere tusen måtte gå hjem uten billett. Hockey var den nye publikumsslageren og "hatoppgjøret" VIF-Furuset var nummer 1 på hockeybanen. Furuset med en gjennomsnittsalder på 21 år var storfavoritter og allerede utropt til 80-åras superlag i norsk hockey, mens Vålerengen ble kalt for gamlehjemmet. Derfor var det nesten en fjær i hatten for VIF at Furuset "bare" vant såpass knepent som 3-2 og 4-2. Vålerengen hadde bevist at generasjonsskiftet hadde gått smertefritt og at det kun var et tidsspørsmål før den 12.kongepokalen kunne innkasseres. Håpet om å få dusinet fullt med "bøtter" i klubbhuset ble tent på ny etter at VIF sjokkerte alle med å slå et av tidenes beste Furuset-lag i semifinalene året etter, men også i NM-finalene 1981 kom Vålerengen til kort, denne gang mot Stjernen. Riktignok åpnet finalekampene med VIF-seier 3-1 i Stjernehallen med Jim Marthinsen som stor matchhelt, men i de to neste matchene på Jordal snudde de rødkledte fra Fredrikstad på flisa og brakte kongepokalen ut av Oslo og Asker for første gang. Stjernen skrev hockeyhistorie da de beseiret VIF 5-4 og 3-1 - begge kampene sett av bortimot 7000 tilskuere på Jordal Amfi. 1981/82 sesongen vant VIF sin 12. kongepokal, den første på 10 år. Blant profilene den gang var den finske superstjernen Ilkka Kaarna og Geir Myhre, vant Gullpucken samme sesong.

1982–1984 Kongepokal nr. 12 Etter å ha vunnet seriemesterskapet i sesongen 1981/1982, 11 poeng foran Furuset, spilte VIF seg til NM-finale i 1982. Det var da ti år siden klubben tok sin 11. kongepokal. I NM-finalen spilte blant annet finske Ilkka Kaarna, Geir Myhre og Roy Jansen. Kaarna hadde da scoret 60 seriemål i sin første sesong på norsk is, og Bjørn Kolsrud hadde satt rekord som back med 33 mål og 56 poeng. Vålerengen var derfor storfavoritter foran sluttspillet i 1982. De vant den siste finalekampen 7–5 over Manglerud Star.

I 1982 tok Vålerengen bronse i NM, og i 1984 tok de en sølv-medalje etter å ha tapt finalekampene mot Sparta. På Spartas lag spilte de tre tidligere VIF-spillerne Geir Myhre, Roy Johansen og Steinar Bjølbakk.

1985: Vålerengen mot Furuset I 1985 jaget VIF derfor revansje på Sparta Sarpsborg, og med forsterkninger som Petter Thoresen og Sigurd Thinn ble det en utrolig sesongavslutning for Vålerengen. Sparta ble satt grundig på plass i semifinalen, slik at VIF sikret sin femte finaleplass på 6 år og dermed et nytt møte "erkefienden" Furuset. Med 8-2 og 4-3 seier i de to første finalekampene sikret VIF seg overtaket, men den tredje finalekampen kunne lett tatt motet fra Vålerengen. Det som skulle bli den store seiersfesten ble isteden en rekordlang nedtur. Først 24 minutter og 23 sekunder ut i sudden death ordnet Bjørn Skaare en fjerde finalekamp med sin 3-2 scoring bak Jim Marthinsen. Den fjerde finalekampen i sluttspillet 1985 ble derfor oppgjørets time både for Rune Molberg og for alle VIF-hjerter som med rette følte seg provosert av Furuset-treneren. Det var 6000 mennesker til stede, og de fikk se Vålerengen vinne 5-1 mott Furuset.

1987–1989: Nye helter og bøtter Før 1980-årene var omme hadde Vålerengen lagt på til 15 kongepokaler. Finalene i 1987 mot Stjernen ble dominert av en ny superrekke for Vålerengen, denne gang med Petter Thoresen, Roy Johansen (tilbake fra Sparta Sarpsborg) og Sigurd Thinn. Sammen med Christian Arnesen, som hadde gjort comeback etter et hvileår, sørget de for at Vålerengen tok "The Double" for tredje gang i 1980-årene. Ny kaptein for året var Øyvind Løsåmoen som tok imot Vålerengens 14. kongepokal etter 5-2 seier i den fjerde finalekampen på Jordal. Lennart Åhlberg avsluttet sine tre år i Vålerengen med nok en dobbeltriumf.

Erik Ask ledet laget til nok et seriemesterskap året etter, men nå var Furuset tilbake som finalemotstander, og det betydde en ny thriller-serie for Oslo-publikum. Fem finalekamper måtte til før Norgesmesteren 1988 kunne kåres, og nå dukket enda en ny VIF-generasjon opp på arenaen. Allerede i 3.finalekamp presenterte de to 17-åringene Marius Rath og Stig Johansen seg med hver sin scoring da VIF vant 4-2. I den femte avgjørende matchen var de tilbake i hovedrollene, igjen med en scoring hver i det som endte i VIF-seier 4-1.

thumb|Ungdomshallen som sto ferdig i 1989 I 1989 ble ungdomshallen ved Jordal bygget.Jordal ungdomshall Oslo kommune

1990-årene 1990–1993: Over til Spektrum og bøtter thumb|Oslo Spektrum som var hjemmebanen til Vålerenga fra 1990 til 1993 Etter åpningen av Oslo Spektrum i 1990, flyttet Vålerenga sine kamper til arenaen i hjertet av Oslo. Etter slutten av 1992/93-sesongen returnerte laget til sin gamle arena Jordal Amfi.

I begynnelsen av 1990-årene har Vålerenga innledet på samme suverene vis som de gjorde helt tilbake i 1960-årene. Med Geir Myhre som sjef for en ny generasjon hockeyspillere hvor Espen "Shampo" Knutsen fikk sitt største gjennom brudd, har Vålerenga brakt i hus kongepokal nr. 16, 17 og 18 i overlegen stil. Oslo Spektrum debuterte som finalearena da Vålerenga enkelt satte Furuset på plass med 3-0 i matcher i NM-finalene 1991, og medaljefangsten fortsatte i 1992 med en ny nedsabling i finalene, denne gang mot Stjernen som også måtte tåle 3 strake tap. Da bøtte nr.18 kom på plass var VIF tilbake på Jordal etter finaleseire over Furuset for tredje gang på seks år.

1992–2008 Vålerenga og Storhamar-epoken En "klassiker" i Norsk-hockey er møtende mellom Vålerenga og Hamar-klubben Storhamar Hockey, Dette er noe helt spesielt i norsk-hockey. Storhamar er erkerivalen til Oslo-klubben, og har vært dette siden slutten av 1980-årene. Med "Apebergen" senere Klanens sine kjente "herjinger" på Hamar. Det er "By mot land" "Slummen mot bønna" Der alle vil vinne og der ingen vil tape og man ikke bytter klubb til Storhamar og omvendt" I 1985 klarte Storhamar nesten å ta seriegullet fra Vålerenga. Men det var først i 1990-årene rivaliseringa begynte som som ikke ble bedre etter at Vålerenga-spillere melde overgang til Storhamar. Som Petter Thoresen, Jimmer'n, Tommy Marthinsen, Stig Johansen, Lubos Sikela, Morten Fjeld, Tom "Myggen" Johansen og Tom Erik Olsen sønn av «Lill-Pettern» som har legendestatus i Vålerenga. Det gjorde ikke noe bedre at Oslo gutter fra Furuset meldte overgang til Storhamar som Petter Salsten og Ole Eskild Dahlstrøm.

Våren 1992 ble det første sluttspillmøte mellom de klubbene, Vålerenga til finale med 2-1 i kamper. Der de beseiret Stjernen Hockey. Eliteserien i ishockey for menn 1992/93 sikrer Storhamar Hockey sitt første seriegull med 4-0 over VIF i siste runde men VIF slår tilbake å vinner 2-1 i kamper i semifinalen i NM over Storhamar og slår som kjent Furuset i finalen, som bare var starten på mange harde oppgjør mot Hamar-laget.

I 1995 tar Seriemester Storhamar seg til NM-finale med 2-0 i kamper mot VIF. Året etter ble VIF seriemester i 1995/1996, men tapte finalen Storhamar som tar sitt tredje NM-gull etter 3-1 i kamper mot VIF. Lagene møttes i samtlige NM-finaler mellom 1996 og 2001, samt ytterligere tre til i starten av 2000-årene. Innføringen av bonuskamper i 1997 innebar at lagene gjerne møttes femten-tjue ganger per sesong. Slikt skaper stemninger både på og utenfor isen. Begge lag har falt på hardere tider etter dette, men det er stadig stor stemning rundt oppgjørene.

Etter fem år med semifinaletap mot Lillehammer Ishockeyklubb, et semifinaletap og tre finaletap mot gullgrossist i norsk hockey Storhamar Hockey, kom den 19. kongepokalen sesongen 1997/98. VIF vinner finalen 3-0 Med Roy Johansen som ny trener, ble VIF norgesmester og seriemester to ganger på rad over Storhamar Dragons. Finalen 1999 vinner Storhamar de to første finalene, men taper likevel 3-2 i kamper og Vålerenga vinner da sin 20. Kongepokal.

Jordal Amfi ble påbygd og fikk datidens utseende og innredning i forbindelse med VM i ishockey 1999.

Noen kjente spillere fra denne perioden: Espen Knutsen, Serge Boisvert, Sergei Pusjkov, Morten Ask, Kenneth Larsen, Kjell Richard Nygård, Lars Erik Lund, Jan Roar Fagerli, Vegar Barlie, Svenn Erik Bjørnstad, Marius Rath, Patric Englund, Johan Brummer, Eskil Eide, Geir Hoff, Carl Gunnar Gundersen, Åke Lilljebjörn, Jarl Eriksen og senere Alexander Bonsaksen og Mats Zuccarello.

2000–2004 Europacupen, medaljer og bøtter