Klodenes kamp (originaltittel: The War of the Worlds) er en science-fiction roman, skrevet av den engelske forfatteren H.G Wells. Boken ble utgitt i 1898 av William Heinemann, og omhandler en utenomjordisk invasjon av jorden fra Mars. Boken ble skrevet mellom 1895 og 1897, og er en av de første historiene om en konflikt mellom mennesker og en utenomjordisk rase. Romanen utspiller seg rundt en navnløs protagonist fra Surrey i England, og hans yngre bror fra London når det sørlige England blir invadert av marsboere.
Handlingen i boken har blitt relatert til invasjonslitteraturen som var populær rundt tiden boken ble utgitt. Romanen har blant annet blitt sett på som en kommentar til evolusjonsteorien, britisk imperialisme og generell viktoriansk overtro, frykt og fordommer. Wells skal ha fortalt at ideen om boken kom fra en samtale han hadde med sin bror Frank. Samtalen skal ha handlet om den katastrofale effekten europeisk imperialisme hadde på den tasmanske urbefolkningen. Når boken ble utgitt ble den klassifisert som vitenskapelig romantisk, akkurat som Wells' tidligere roman, Tidsmaskinen.
Klodens kamp har vært veldig innflytelsesrik. Den har vært kilden for inspirasjon til skapelsen av flere filmer, TV-serier, radioshow, et musikk album, tegneserier, og lignende bøker skrevet av andre forfattere. Romanen skapte et radioshow i 1938, fortalt av Orson Wells, som er minneverdig for å ha angivelig skapt panikk hos lyttere som mistolket programmet for en nyhetssending.
Handling Marsboernes ankomst Fortellingen i boken begynner med å skildre menneskenes hverdag på 1890-tallet og marsboernes planer om en invasjon av jorden for å overta planeten. Wells er rask med å skrive at vi må ikke dømme marsboerne for deres forsøk på å erobre jorden. Han ønsker at vi skal reflektere over at menneskene har gjort lignende ting mot andre skapninger slik som drontene. Han drøfter også rundt marsboernes behov og hvorfor de tyr til invasjon. Fortelleren (som er navnløs gjennom romanen) blir invitert til et observatorium av en astronom kalt Ogilvy. Der blir eksplosjoner på Mars sin overflate observert. Disse eksplosjonene blir skapt av en enorm kanon som marsboerne bruker til å avfyre styrkene sine mot jorden. Astronomene vet ikke dette selvsagt, og eksplosjonene skaper stor interesse blant de. Der blir observert totalt 10 slike eksplosjoner før de stilnet uten forklaring. venstre|miniatyr|350x350pk|En marsboer er i ferd med å krype ut av sylinderåpningen. Denne velkjente tegningen er tegnet av Henrique Alvim Corrêa for et begresnet opplag av boken i 1906. Noen måneder senere blir det observert et sterkt grønt lys på himmelen, og det mange tror er en meteor krasjer på Horsell-allmenningen, ikke langt fra Woking der fortelleren bor. Nedslagsområdet tiltrekker et stort antall mennesker, blant annet fortelleren og Ogilvy. De oppdager at meteoren er av metall og i realiteten, en kunstig sylinder som faktisk er hul. Sylinderen åpner seg ved at enden skrur seg av, og marsboerne blir observert i åpningen. Stemningen rundt sylindren var så kaotisk at en mann ble dyttet ned i krateret og strevde med å komme seg ut. I det marsboerne blir observert, sprer folkemassen seg. Marsboerne blir beskrevet som blekkspruter på størrelsen med en bjørn, med våt læraktig hud, og kullsvarte øyne. En marsboer faller ned i krateret og fortelleren kan høre et kort hyl, antageligvis fra marsboeren. Han kunne se at mannen som falt nedi prøvede å komme seg ut, og i det han fikk benet sitt opp ble han dratt ned igjen etterfulgt av et dempet skrik og stillhet.
Ildstrålen og kampene begynner En gruppe mennesker bestemmer seg for å forsøke å kommunisere med marsboerne, med tanken på muligheten om at de kan være intelligente. De bærer et hvitt flagg i håp om at marsboerne vil forstå at de er vennlige. Men når de nærmer seg sylindren, utsletter marsboerne delegasjonen med en ildstråle og brenner nesten alle i nærheten. Fortelleren som var gjemt bak en stein, forvridd av sin egen nysgjerrighet og frykt blir vitne til dette, han fikk også vite at astronomen Ogilvy ble drept. Han kommer seg unna og prøver å spre nyheten om hva som hadde skjedd, men blir avfeid og kalt gal. Han returnerer så hjem der han forteller om hendelsen til sin kone. I løpet av de neste dagene spredde nyheten seg hendelsen på Horsell-allmenningen. Ogilvy hadde sendt et telegram til militæret før han ble drept med en forespørsel om de kunne sende en vaktstyrke for å forhindre at marsboerne ble skadet. Militæret kom til å omringe marsboerne i løpet av de neste få dagene. Fortelleren prøver å fortelle en gruppe soldater om sin opplevelse, men soldatene tar ikke han seriøst, og begynner å diskutere blant seg selv. Senere på kvelden blir ildstrålen avfyrt og militæret åpner ild mot marsboerne.
venstre|miniatyr|281x281pk|Krigsmaskinene til marsboerne - illustrert av Henrique Alvim Corrêa
I stormen Fortelleren innser at det ikke lenger er trygt å oppholde seg så nært kampene, og etter at ildstrålen begynte å treffe ulike deler av Woking, bestemmer han seg for å leie en hestevogn og evakuere sin kone til Leatherhead, der fetteren hans bor. Når han skal returnere vognen til Woking blåser det opp en kraftig storm, og han får se marsboernes krigsmaskin for første gang. Han beskriver den som en vandrende maskin av glitrende metall, som feide trær til siden i farten. Opplyst av lynet, beskriver han gangen til maskinen som en melkekrakk, gynget voldsomt fra side til side.
Etter at maskinen hadde passert ham, kom det enda en, denne gangen rett mot han. Fortelleren krasjer vognen og klarer å unngå å bli trampet i hæl. Når maskinene strider over han hører han øredøvende sirener fra de; "Allooo Allooo", mens de avanserer mot Guildford. Fortelleren fortsetter så veien hjem til fots. På veien kommer han over en rekke lik, et av dem var mannen han leide vognen fra. Fortelleren kommer seg hjem og drikker litt. Senere ser han en soldat som løper gjennom hagen hans. Fortelleren inviterer han inn og gir han noe å drikke og spise. Fortelleren får vite at han er artillerist. Artilleristen forteller om hva han hadde opplevd. Marsboerne brukte noe som lignet et digert skjold til å beskytte seg mot granatene fra kanonene. Dette skjoldet reiste seg så seg opp på tre føtter, trampet over soldatene og utslettet skytset med ildstrålen. Artilleristen satt på en hest som slepte en ammunisjonsvogn når ildstrålen streifet over området. Strålen detonerte ammunisjonen, og artilleristen ble liggende i et krater i flere timer før han turte å bevege seg. Han forteller også at en meteor skal ha krasjet mellom Leatherhead og Woking, noe som forhindret fortelleren i å returnere til sin kone. miniatyr|305x305pk|En marsboer blir truffet av en kanon - illustrasjon tegent av Henrique Alvim Corrêa
Slaget ved Weybridge og møtet med Kapellanen Artilleristen ville til London for å rapportere det han hadde sett til hovedkvarteret, og fortelleren ville komme seg så raskt som mulig tilbake til sin kone i Leatherhead, men artilleristen sier at det er mer sannsynlig at hun har flyktet til London. Fortelleren sier seg enig, og slår følge med artilleristen mot Byfleet. Rett før soloppgang møter de på en gruppe kavalerister utenfor Woking. Artilleristen prøver å fortelle dem hva som hadde skjedd, men blir avfeid, og bedt om å rapportere seg til tjeneste i Shepperton. Når de ankommer Weybridge er byen i fullt kaos, militæret hadde bygd kanonstillinger og prøvde å evakuere innbyggerne. Marsboerne angriper så Weybridge med krigsmaskinene sine, og fortelleren og artilleristen blir fraskilt i angrepet. Fortelleren dukker under vann for å unngå den fryktelige ildstrålen og midt i kaoset avfyrer et par kanoner en skuddsalve mot en av krigsmaskinene. Granatene eksploderer rundt maskinen og den kollapser sammen i elven. Når ildstråleapparatet treffer vannet eksploderer det og luften blir fylt av damp. De gjenværende krigsmaskinene rykker aggressivt fremover. Fortelleren dukker stadig under vannet for å unngå strålen, og kjenner at vannet blir varmere i det marsboerne avanserer. Krigsmaskinene avbryter angrepet, og drar den ødelagte maskinen bort fra Weybridge når de trekker seg tilbake.
Fortelleren klarer å dra seg opp i en liten båt og drev nedover Themsen, han går i land ved Walton og legger seg i gresset før han blir bevisstløs. En stund senere våkner han og finner seg i selskapet til en kapellan som hadde passet på han. Kapellanen kom til å slå følge med fortelleren i løpet av de neste dagene. venstre|miniatyr|206x206pk|Marsboerne i linje mot London, klare til å avfyre giftgassen. - Illustrasjon tegnet av Henrique Alvim CorrêaMarsboerne avbrøt angrepet sitt etter slaget ved Weybridge, de hadde antageligvis undervurdert kraften til de menneskelige våpnene. Etter at nyheten om krigsmaskinen som ble ødelagt ved Weybridge nådde London, ble hundrevis av kanonstillinger etablert i utkanten av London, overalt hvor der fantes skjul, fantes der en kanon. Ut på kvelden formet marsboerne en lang linje med krigsmaskiner. De stod side mot side med litt over en kilometers avstand mellom seg, og med bruk av enorme kanonrør avfyrer de giftgass mot kanonstillinger mens de rykker fremover. Marsboerne kom ikke til å gi menneskene den minste sjanse. De avfyrte giftgass mot alt de hadde en mistanke mot. Kapellanen og fortelleren sto på en høyde når de så en marsboer avfyre denne gassen mot en bygd. Der var ingen detonasjon. Alt de så var et par svarte hauger som slukte gatene, og alt de hørte var et par hyl, deretter stillhet. Med bruk av denne kullsvarte giftgassen, kunne marsboerne rykke fremover nesten uhindret, noe som skapte panikk i storbyene. venstre|miniatyr|Thunderchild går til angrep på en krigsmaskin - illustrasjon tegnet av Henrique Alvim Corrêa
Flukten fra London Fortellerens bror som bodde i London ble vekket midt på natten av at folk løp gjennom gatene og skrek at marsboerne var på vei. Han fyller lommene sine med alt av verdisaker han kan finne og prøver å komme seg ut av London. Han beveger seg sørover i håp om å nå en båt til fastlandet. På veien møter han to kvinner som er i ferd med å bli ranet, han bryter inn og redder dagen, og de bestemmer seg for å slå følge med han. De når en havn der det ligger et stort antall båter. Han klarer å komme seg om bord i en hjuldamper sammen med kvinnene, til tross for at en av dem var skeptisk med å forlate landet. Kapteinen ventet lenge for at flest mulig skulle komme seg om bord. Først når skipet var farlig fullt forlot det havnen. Resten av båtene forlot stedet i det marsboerne hadde ankommet. Krigsmaskinene vasset ut i vannet, så langt at de stativet var helt under vann. Et krigsskip ankommer så området og setter full fart mot en av krigsmaskinene. Det er torpedorammeren Thunderchild. Merkelig nok avfyrer ikke marsboerne ildstrålen mot henne, fortellerens bror drøfter rundt årsakene til dette, det kan hende de var forundret over hva for en ny motstander som kom plogende mot dem. En marsboer avfyrer giftgass mot henne, men det ga ingen effekt. Thunderchild rammer en av krigsmaskinene med baugen først, og avfyrer kanonene sine. Krigsmaskinene avfyrer stråler mot henne, og i en sky av damp og kanonrøyk forsvinner Thunderchild, og fortellerens bror spekulerer rundt skjebnen hennes. Trefningen oppholdt marsboerne lenge nok til at skipene som bar flyktninger, kom seg unna. Etter denne trefningen så har all organisert motstand gitt opp eller blitt utslettet.
Jorden under marsboerne