Tenzin Gyatso (født 1935) er den fjortende og nåværende Dalai Lama, og omtales i media ofte bare som Dalai Lama. Han ble født i Amdo-provinsen i Tibet som det femte av 16 barn i en bondefamilie. To år gammel ble han gjenkjent som en gjenfødelse av den trettende Dalai Lama.
Den 7. november 1950 ble han innsatt som Tibets statsoverhode, 15 år gammel, på et tidspunkt da Tibet sto overfor okkupasjon fra Folkerepublikken Kina. Da den tibetanske motstandsbevegelsen gikk i oppløsning under opprøret i 1959, flyktet Tenzin Gyatso til India. Der var han aktiv i opprettelsen av den tibetanske eksilregjeringen og i arbeidet med å bevare tibetansk kultur og utdannelse blant de mange tusen tibetanske flyktningene.
Tenzin Gyatso er blitt en anerkjent foredragsholder og var den første Dalai Lama som reiste til den vestlige verden. Der har han bidratt til å spre buddhismen og arbeidet for å gjøre den tibetanske frigjøringssaken kjent. I 1989 ble han tildelt Nobels fredspris.
Siden 1960 har han bodd i den lille fjellbyen Dharamsala i det nordlige India.
Den 10. april 2023 beklaget Gyatso i en pressemelding en hendelse som ble sett i en video fra februar 2023. I videoen sees han kysse en ung gutt på leppene og be ham suge ham på tungen. Hendelsen fant sted i Dalai Lamas tempel i Dharamsala, og førte til anklager om pedofili og barnemishandling. Tsering Kyi, en tibetansk journalist, har hevdet at dette var en vits fra Gyatso som ble «tapt i oversettelsen», og dermed feiltolket.
Oppvekst Gyatso kommer fra en bondefamilie som tilhører befolkninggruppen Mongour, og hans opprinnelige navn var Lhamo Thondup. Han ble født 6. juli 1935 i den nordøstlige Amdo-provinsen i den lille og fattige landsbyen Taktser, på en bakketopp med utsikt over en bred dal. Foreldrene hans, Choekyong og Diki Tsering, levde som enkle bønder sammen med rundt tyve andre familier, noen av dem etniske han-kinesere. De levde av å dyrke korn, hvete og poteter. Han var det femte overlevende barnet av en søskenflokk på ni. Den eldste av søsknene var hans søster Tsering Dolma, som var seksten år eldre. Hans eldste bror, Thupten Jigme Norbu, ble gjenkjent som en gjenfødelse av den høytstående lamaen Taktser Rinpoche. Hans andre eldre brødre er Gyalo Thondup og Lobsang Samten. Da Tenzin Gyatso var rundt to år gammel, ble det satt igang leting etter den nye gjenfødelsen av Dalai Lama. Blant andre tegn ble det sagt at hodet til det balsamerte liket av den trettende Dalai Lama (som opprinnelig vendte mot sør) hadde flyttet seg på mystisk vis slik at det vendte mot nordøst. Kort tid etter hadde regenten Reting Rinpoche en visjon som indikerte Amdo og ett-etasjes hus som var flislagt på en særegen måte, og som hadde et særegent vannavløp. Etter å ha lett lenge fant de ut at Thondups hus lignet huset i Retings visjon. Dermed viste de Thondup forskjellige leker og ting, noen av dem hadde tilhørt den trettende Dalai Lama, mens andre ikke hadde tilhørt ham. Thondup identifiserte alle de tingene som hadde tilhørt den trettende Dalai Lama, og sa «Det er mitt! Det er mitt!».
Thondup ble gjenkjent som en gjenfødelse av Dalai Lama og fikk navnet Jetsun Jamphel Ngawang Lobsang Yeshe Tenzin Gyatso («Hellige Mester, Varsomme Lys, Barmhjertig, Forsvarer av Troen, Hav av Visdom»). Tibetanske buddhister refererer vanligvis til ham som Yeshe Norbu («Edelstenen som oppfyller ønsker») eller bare Kundun («Tilstedeværelsen»). I vesten kalles han ofte «Hans hellighet Dalai Lama», og det er denne tittelen Dalai Lama selv bruker på sitt nettsted. Tenzin Gyatso begynte munkeutdannelsen sin seks år gammel. Da han var 25 år gammel tok han sin siste eksamen i Jokhang tempelet i Lhasa under den årlige Monlamfestivalen (bønnefestivalen). Han besto prøven og ble gitt Lharampagraden, den høyeste geshegraden, som tilsvarer en doktorgrad i buddhistisk filosofi.
Livet som Dalai Lama I tillegg til å være den mest innflytelsesrike åndelige lederen i tibetansk buddhisme, har Dalai Lama tradisjonelt gjort krav på stillingen som Tibets statsoverhode. Den 17. november 1950 ble han innsatt som Tibets verdslige leder, 15 år gammel. Regjeringstiden hans ble kortvarig, for i oktober 1950 ble Tibet okkupert av Folkerepublikken Kina.
Den kinesiske Folkets frigjøringshær stanset ved en gammel grenselinje mellom Tibet og Xikang og krevde forhandlinger. Dalai Lama sendte en delegasjon til Beijing, og selv om han avviste kinesernes Syttenpunktsavtale for Fredelig Frigjøring av Tibet, forsøkte han å samarbeide med kineserne helt frem til 1959. I 1959 fant et opprør sted blant den tibetanske befolkningen. I det spente politiske klimaet fikk Dalai Lama og hans følge mistanke om at Kina planla et attentat mot ham. Som en følge av dette flyktet han til Dharamsala i India den 17. mars samme år, og nådde India 31. mars under det tibetanske opprøret.
Flukten fra Tibet Målet med flukten var å komme seg i sikkerhet slik at han kunne innlede forhandlinger med den kinesiske okkupasjonsmakten. I de ni årene som var gått siden kineserne okkuperte Tibet, har Dalai Lama gjort sitt ytterste for å stå på god fot med kineserne, og prøvd å få dem til å respektere tibetanernes levevis og la dem få dyrke sin buddhistiske religion i fred.
Kineserne har i denne tiden hatt som mål å innføre maoismen i Tibet, først med fredelige midler, men etterhvert med undertrykkelse og bruk av vold. 17. mars 1959 var situasjonen så spent at kineserne truet med å ødelegge palasset i Lhasa. Om kvelden kler Dalai Lama seg ut som soldat med en rifle over skulderen. Selv om det er kinesiske spioner i folkemengden utenfor palasset, er det ingen som kjenner Dalai Lama igjen fra andre soldater. Tidligere på dagen har Dalai Lamas mor, søster og bror forlatt palasset, utkledd som stammefolk. Flere religiøse lærere og ministre er også blitt smuglet ut av palasset.
I første omgang er målet å komme seg ut av Lhasa, slik at situasjonen kan normaliseres i hovedstaden. Dalai Lama håper å kunne gjenoppta forhandlinger med de kinesiske myndighetene, slik at han slipper å måtte forlate Tibet. I disse ufremkommelige fjellområdene fins det mange gjemmesteder. Tibets motstandsbevegelse har også tilhold her.
Under flukten må Dalai Lama og hans følge passere fjellpass i nesten 5 000 meters høyde. Det er ikke veier, bare ridestier, og de må krysse elver på prammer og primitive båter. I tillegg er været uforutsigbart, med kraftige og plutselige snøstormer.
Etter elleve dager kommer følget fram til Lhuntse Dzong, et festningsliknende kloster som i århundrer har vært et senter for stedets religiøse og politiske liv. Her får Dalai Lama vite at kineserne har bombet både Lhasa by og palasset Norbulingka. Han bestemmer seg for å utrope en eksilregjering. På denne måten markerer han at han ikke frivillig har gitt fra seg makten.
Etter to dager flykter følget videre, mot sør, mot India. På forhånd sender de et sendebud som skal undersøke mulighetene for politisk asyl i landet. Følget blir overrasket av et kinesisk rekognoseringsfly, og Dalai Lama og hans medhjelpere skjønner at det haster å komme seg ut av landet. I landsbyen Mangmang, nær grensen til India, får Dalai Lama vite at han er velkommen til India. Under oppholdet i landsbyen får Dalai Lama dysenteri, og sterkt avkreftet kommer han seg til slutt ut av Tibet den 31. mars og blir etter hvert ønsket velkommen av Indias statsminister Jawaharlal Nehru.
Eksil i India Dalai Lama møtte statsministeren i India, Jawaharlal Nehru, for å få India til å legge press på Kina til å gi Tibet en autonom regjering da relasjonene til Kina ikke førte frem. Nehru ønsket ikke å øke spenningen mellom Kina og India, så han oppfordret Dalai Lama til å arbeide med syttenpunktsavtalen som Tibet hadde med Kina. I 1959 flyktet Dalai Lama fra Tibet til India, og etablerte en eksilregjering i Dharamsala, som ofte blir referert til som «lille Lhasa».
Han opprettet et tibetansk utdanningssystem for å lære barna tibetansk språk, historie, religion og kultur. Det tibetanske institutt for utøvende kunst ble etablert i 1959, og Det sentrale instituttet for høyere tibetanske studier ble hoveduniversitetet for tibetanere i India. Han bidro til gjenopprettelsen av 200 klostre for å bevare den tibetanske buddhistiske læren og den tibetanske levemåten.
Dalai Lama appellerte til FN om Tibet-spørsmålet, og det resulterte i tre resolusjoner fra generalforsamlingen i 1959, 1961 og 1965. Disse resolusjonene pålegger Kina å respektere det tibetanske folkets menneskerettigheter og deres ønske om selvstyre.
I 1963 utformet han en demokratisk grunnlov som er basert på menneskerettighetene. Et tibetansk eksil-parlament blir valgt av de tibetanske flyktningene som lever over hele verden, og den tibetanske eksil-regjeringen blir likeledes valgt av det tibetanske parlamentet.
På kongressen for menneskerettigheter i 1987 i Washington, D.C. foreslo han en fempunkts plan for Tibets fremtid. Planen gikk ut på at Tibet skulle bli en «fredssone», og at det skulle bli slutt på innvandringen av etniske kinesere til Tibet. Den oppfordret også til respekt for fundamentale menneskerettigheter og demokratiske rettigheter, og at Kina skulle slutte å bruke Tibet til atomprøvesprengninger, atomvåpenproduksjon og lagring av atomavfall. Til slutt oppfordret den til «seriøse forhandlinger» om Tibets fremtid. Han la frem en lignende plan i Strasbourg i Frankrike 15. juni 1988. Der utvidet han fempunktsplanen og foreslo opprettelsen av et selvstyrt demokrati i Tibet, «i samarbeid med Folkerepublikken Kina». Denne planen ble avvist av den tibetanske eksilregjeringen i 1991.
I oktober 1991 uttrykte han ønske om å reise tilbake til Tibet for å forsøke å komme frem til en gjensidig vurdering av situasjonen sammen med de lokale kinesiske myndighetene. På dette tidspunktet fryktet han at et voldelig folkeopprør i Tibet ville finne sted, og ønsket å unngå det.
Den 5. juli 2005 appellerte han til deltakerne på ledermøtet for G8-landene om å lette byrden for de millionene av menneskene som sulter i verden. Han sa at møtet hadde et «positivt potensial» .
Dalai Lama feiret sin 70-årsdag 6. juli 2005. Rundt 10 000 tibetanske flyktninger, munker og utenlandske turister samlet seg utenfor hjemmet hans. Patriark Alexius II av den russisk-ortodokse kirke sa: «Jeg medgir at den russisk-ortodokse kirke verdsetter de gode relasjonene den har til tilhengerne av buddhismen og håper på deres videre utvikling» . President Chen Shui-bian i Taiwan deltok i en bursdagsfeiring som ble kalt «Omreisende med Kjærlighet og Visdom i 70 år» som fant sted i Hallen til minne om Chiang Kai-shek i Taipei. Presidenten inviterte ham til å komme tilbake for tredje gang i 2005. Hans tidligere besøk var i 2001 og i 1997.
Dalai Lama ønsker ikke å komme tilbake til Tibet med mindre Folkerepublikken Kina lar være å sette vilkår for hjemkomsten, noe de hittil har nektet å gå med på. Den 5. juli 2005 avslo Kina hans ønske om å komme tilbake på sin bursdag, til tross for at man frykter et folkeopprør mot de lokale myndighetene i Tibet og omegn dersom han dør i eksil.
Utenlandske relasjoner