Vespertilionidae, glattnesefamilien Vespertilioninae Murininae Myotinae Kerivoulinae
Glattnesefamilien (Vespertilionidae), også kalt glattneseflaggermusfamilien, er den mest tallrike gruppen av flaggermus (Chiroptera). Familien inngår i overfamilien Vespertilionoidea, som videre inngår i underordenen Yangochiroptera. Artene er utbredt i store deler av Afrika, Eurasia, Oseania og Amerika.
Etymologi Det vitenskapelige navnet, Vespertilionidae, følger av det latinske ordet vesper, som betyr kveld og sikter til artenes atferd etter mørkets frembrudd. Dette har ført til at familien også bærer tilnavnet kveldsflaggermus. I tillegg benevnes denne familien med forkortelsene glattneseflaggermus, glattneser og glattsnuter, som alle følger av det offisielle norske populærnavnet på familien – glattnesefamilien.
Det norske navnet på familien følger naturlig av at artene har en enkel og glatt nese/snute, uten hudfolder.
Taksonomi I klassisk taksonomi identifiseres familien primært på hodeskallestrukturen. De karakteriseres blant annet av tilstedeværelsen av en gang mellom nesehulen og ganen (kalt en nasopalatine duct), samt at de mangler postorbitale prosesser (beinstrukturer bak øyehulen) på hodeskallen.
Biologi Glattneser mangler hudfolder på nesen, som er enkel og glatt. Halen til glattneser er relativt lang (ofte halve kroppslengden) og fullstendig innesluttet i haleflygehuden (uropatagium, også kalt caudal flygemembran). Den strekker seg helt ut til kanten av membranen, eller kun noen få millimeter utenfor.
Glattneseflaggermus er i alle hovedsak skumrings- og nattaktive. De orienterer seg og jakter på bytte ved hjelp av ekkolokalisering, men artene mangler de komplekse forstørrede nesebladene (nasallappene) som flaggermus normalt har for å forbedre den ultrasoniske strålen. I stedet «roper» de gjennom åpen munn for å projisere ultralydstrålen. Som kompensasjon for de manglende nesebladene har mange arter relativt store ører med en tydelig og godt utviklet ørelapp (tragus), som stikker opp fra bunnen av øret. Denne strukturen er kritisk for å fange opp og retningsbestemme ekkolokaliseringssignalene.
Nesten alle artene eter insekter; unntakene er noen Myotis og Pizonyx som fanger fisk, og de større Nyctalus-artene som har vært kjent for å noen ganger fange spurvefugler i flukt.
Som gruppe dekker glattnesefamilien hele spekteret av flygeferdigheter, med den relativt svake flygeren Pipistrellus som har en flagrende, nesten insektaktig flukt, til de langvingede og hurtigflygende slektene som Lasiurus, Nyctalus og Miniopteris.
Gruppens arter blir fra 3 til 13 cm lange, sett bort fra halen. De er stort sett brune eller grå på farge, men noen har kraftig farget pels med rød-, oransje- eller gulfarger, og kan ha hvite flekker eller striper.
Flaggermus opptrer vanligvis i kolonier, men det er stor variasjon i størrelsen på koloniene. Større kolonier kan telle opp i mot én million individer, men det finnes også noen arter som opptrer solitært. Flaggermus hviler gjerne i huler, gruveganger, uthulte trær, naturlige berg- og steinformasjoner, hi gjort av andre dyr, bygninger (ofte på loft), eller andre steder som gir dyrene ly for været og ro for rovdyr. Mange arter hviler konsekvent i bekmørke omgivelser. Arter som lever på tempererte breddegrader går vanligvis i vinterdvale, mens noen av de tropiske artene går i sommerdvale.
Norske forhold Arter i denne familien som opptrer enten regulært, begrenset eller har blitt registrert i Norge. Artene er sortert etter sine norske navn, i stigende rekkefølge.
Når det gjelder tilstedeværelsen av sørflaggermus (Eptesicus serotinus) så skal den ha skjedd på øya Vigra i Giske kommune på kysten av Nordvestlandet, men forfatteren av artsbestemmelsen (Tore Christian Michaelsen) har siden stilt spørsmålstegn ved bestemmelsen. Arten bør derfor ikke lenger stå oppført på listen over arter som med sikkerhet er påvist i Norge, hevder ekspertpanelet for norske vurderinger til norsk rødliste.
Glattnesefamilien i Norge Barbastella barbastellus, bredøre, begrenset til et lite område på Østlandet (Larvik-området), kritisk truet Plecotus auritus, brunlangøre, Sør-Norge sør for Steinkjer, livskraftig Myotis nattereri, børsteflaggermus, svært sjelden (registrert på Hadeland og i Asker), kritisk truet Pipistrellus pygmaeus, dvergflaggermus, Sør-Norge opp til Steinkjer, livskraftig Cnephaeus nilssonii, nordflaggermus, nesten hele Norge, sårbar Nyctalus noctula, storflaggermus, Sør-Norge sør for Trondheim, sterkt truet Pipistrellus nathusii, trollflaggermus, sporadisk i Norge (arten trekker), nær truet Pipistrellus pipistrellus, tusseflaggermus, sporadisk i Sør-Norge sør for Trondheim (kun 15 funn), ikke egnet for rødlisting Vespertilio murinus, skimmelflaggermus, Sør-Norge, med enkeltfunn fra Nord-Norge, nær truet Myotis mystacinus, skjeggflaggermus, Sør-Norge sør for Trondheim, livskraftig Myotis brandtii, skogflaggermus, Sør-Norge sør for Namsos, livskraftig Cnephaeus serotinus, sørflaggermus (kun 3 funn), ikke egnet for rødlisting Myotis daubentonii, vannflaggermus, Sør-Norge sør for Steinkjer, livskraftig
Inndeling Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026) og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23).
Chiroptera, flaggermus, 2 underordener, 5 overfamilier, 21 familier, arter Yinpterochiroptera, 2 overfamilier, 7 familier, 439 arter
Pteropodidae, fruktflaggermus (flygehunder), 204 arter Rhinolophoidea, 6 familier, 235 arter Yangochiroptera, 3 overfamilier, 14 familier, arter Emballonuroidea, 2 familier, 69 arter Vespertilionoidea, 6 familier, 747 arter Myzopodidae, sugeskålflaggermus, 2 arter Natalidae, natalideflaggermus, 11 arter Cistugidae, savanneflaggermus, 2 arter, Molossidae, tryneflaggermus, 133 arter Miniopteridae, fingerflaggermus, 41 arter Vespertilionidae, glattnesefamilien, 4 underfamilier, 61 slekter (inkludert 6 underslekter), 558 arter Kerivoulinae, 2 slekter, 32 arter Kerivoula, 28 arter Phoniscus, 4 arter Murininae, 3 slekter, 56 arter Harpiocephalus, monotypisk Harpiola, 2 arter Murina, 53 arter Myotinae, 3 slekter, 147 arter Eudiscopus, monotypisk Myotis, 143 arter Submyotodon, 3 arter Vespertilioninae, 53 slekter (inkludert 6 underslekter), 323 arter Afronycteris, 3 arter Afropipistrellus, 5 arter Alionoctula, 19 arter Antrozous, 2 arter Arielulus, 6 arter Baeodon, 2 arter Barbastella, 6 arter Bauerus, monotypisk Cassistrellus, 2 arter Chalinolobus, 8 arter Cnephaeus, 15 arter Corynorhinus, 4 arter Eptesicus, 2 arter Euderma, monotypisk Falsistrellus, 2 arter Glauconycteris, 15 arter Glischropus, 5 arter Hesperoptenus, 5 arter Histiotus, 11 arter Hypsugo, 16 arter Ia, monotypisk Idionycteris, monotypisk Laephotis, 9 arter Lasionycteris, monotypisk Lasiurus, 3 underslekter, 20 arter L. Aeorestes, (4 arter) L. Dasypterus, (4 arter) L. Lasiurus, (12 arter) Mimetillus, monotypisk Mirostrellus, monotypisk Neoeptesicus, 10 arter Neoromicia, 6 arter Nyctalus, 8 arter Nycticeinops, 3 arter Nycticeius, 3 arter Nyctophilus, 17 arter Otonycteris, 2 arter Parastrellus, monotypisk Perimyotis, monotypisk Pharotis, monotypisk Philetor, monotypisk Pipistrellus, 3 underslekter, 16 arter P. Nannugo, (monotypisk) P. Pipistrellus, (12 arter) P. uplasserte, (3 arter) Plecotus, 18 arter Pseudoromicia, 9 arter Rhogeessa, 12 arter Rhyneptesicus, monotypisk Scoteanax, monotypisk Scotoecus, 5 arter Scotomanes, monotypisk Scotophilus, 20 arter Scotorepens, 4 arter Scotozous, monotypisk Tylonycteris, 6 arter Vansonia, monotypisk Vespadelus, 9 arter Vespertilio, 2 arter Noctilionoidea, 6 familier, 260 arter
Referanser Artsdatabanken: Glattnesefamilien Vespertilionidae Gray, 1821. Hentet 27.09.2026 fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/31126
Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av sørflaggermus Eptesicus serotinus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Hentet 27.09.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/29075
Morales, A.E., Liang, Y., Thomas, W.R. et al. Reference genomes and fossils revise bat family phylogeny and biogeography. Nature (2026). https://doi.org/10.1038/s41586-026-11007-3
Nortaxa. Vespertilionidae Gray, 1821. Vitenskapelig navn #47983. Takson #31126. Artsdatabanken. Besøkt 2026-09-29
Simmons, N.B. and A.L. Cirranello. 2026. Bat Species of the World: A taxonomic and geographic database. Version 1.11. Accessed on 2026-09-24.
Eksterne lenker
Kategori:Flaggermus Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1821 Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Edward Gray