Los Angeles Rams er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Los Angeles, California. Laget konkurrerer i National Football Leagues National Football Conference (NFC) i NFC West-divisjonen. Rams spiller sine hjemmekamper i SoFi Stadium i Inglewood, som de deler med Los Angeles Chargers.
Laget ble stiftet i 1936 som Cleveland Rams i Cleveland i Ohio. Laget vant NFL Championship Game 1945 og flyttet til Los Angeles i 1946, som åpnet dørene for Paul Browns Cleveland Browns og gjorde Rams til det første laget med en ligatittel som spilte den neste sesongen i en annen by. Laget spilte hjemmekampene sine i Los Angeles Memorial Coliseum fram til de flyttet til det nyoppussede Anaheim Stadium i Orange County i California i 1980. Rams nådde sitt første Super Bowl etter -sesongen, da de tapte 31–19 mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XIV.
Etter -sesongen forlot Rams California og flyttet til St. Louis i Missouri og endret navn til St. Louis Rams. Fem sesonger senere vant laget Super Bowl XXXIV ved å slå Tennessee Titans 23–16. De nådde deretter Super Bowl XXXVI, hvor de tapte 20–17 mot New England Patriots. Rams spilte i St. Louis ut -sesongen, da de leverte en søknad om å få flyttet tilbake til Los Angeles. Søknaden ble godtkjent i et eiermøte i januar 2016, og Rams returnerte til byen i forkant av -sesongen. Rams nådde Super Bowl LIII hvor de tapte 13–3 mot New England Patriots. Tre år senere vant Rams NFC-tittelen igjen og nådde Super Bowl LVI, hvor de vant 23–20 over Cincinnati Bengals.
Rams er det eneste laget som har vunnet en ligatittel som representant for tre forskjellige byer: Cleveland i 1945, Los Angeles i 1951 og 2021 og St. Louis i 1999).
Historie Cleveland Rams (1936–1945)
Cleveland Rams ble stiftet i 1936 av advokaten Homer Marshman og spiller-treneren Damo Wetzel, en tidligere stjernespiller fra Ohio State som også spilte for Chicago Bears og Pittsburgh Pirates. Wetzel, som var lagets general manager, valgte "Rams" i referanse til sitt favorittlag i college football, Fordham Rams fra Fordham University; Marshman, som var hovedeieren, likte også navnet. Laget spilte i den nyopprettede American Football League, og avsluttet seriespiellet i 1936 5–2–2, bak serievinnerne Boston Shamrocks' 8–3. Laget hadde på den tiden spillere som William "Bud" Cooper, Harry "The Horse" Mattos, Stan Pincura, og Mike Sebastian.
Rams ble med i National Football League den 12. februar 1937 og ble plassert i Western Division. Rams var det fjerde laget i en rekke med kortvarige lag basert i Cleveland, etter Cleveland Tigers, Cleveland Bulldogs og Cleveland Indians. I begynnelsen flyttet laget ofte på seg, med tre forskjellige stadioner spredd over flere tapende sesonger. I 1939-sesongen hadde laget ligaens MVP, nykommer halfback Parker Hall
I juni 1941 ble laget kjøpt opp av Dan Reeves og Fred Levy Jr. Reeves. Levy eide en andel av laget sammen med Bob Hope frem til Reeves kjøpte deres andeler i 1962.
Laget ble satt på hold i -sesongen på grunn av manglende spillere som et resultat av den pågående verdenskrigen, men startet opp igjen for -sesongen. I sin siste sesong i Ohio oppnådde laget endelig suksess. I ledet quarterback Bob Waterfield laget til et sesongresultat på 9–1, og deres første ligatittel da de slo Washington Redskins 15–14 på hjemmebane den 16. desember.
Første periode i Los Angeles (1946–1994) Den 12. januar 1946 ble Reeves' søknad om å flytte Cleveland Rams til Los Angeles og det 103 000 seter store Los Angeles Memorial Coliseum avslått av de andre lageierne i NFL.MacCambridge, 2005, s. 15–16. Han truet med å fjerne seg selv fra NFL og profesjonell amerikansk fotball dersom flyttingen til Los Angeles ble godkjent.Littlewood, 1990, s. 160.Lyons, 2010, s. 118. Partene kom eventuelt frem til en avtale som tillot Reeves å flytte laget sitt til Los Angeles.Yost, 2006, s. 57–58.Davis skrev at Halas ordnet avtalen som tillot Rams å flytte til Los Angeles, Davis, 2005, s. 201–202.Lyons, 2010, s. 117–118. NFL ble dermed den første ligaen som strakk seg fra kyst til kyst i USA.
Fra 1933, da Joe Lillard forlot Chicago Cardinals, og ut 1946 var det ingen mørkhudete spillere i profesjonell amerikansk fotball. Etter at Rams hadde fått godkjent søknaden om å flytte til Los Angeles begynte de forhandlinger om leie av Los Angeles Memorial Coliseum. En av betingelsene for å få lånet var at de måtte inkludere minst én afroamerikaner på laget, noe Rams gikk med på.MacCambridge, 2005, s. 19.Levy, 2003, s. 92–93.Davis, 2005, s. 202.Strode, 1990, s. 140. Rams skrev så kontrakt med Kenny Washington den 21. mars 1946.Coenen, 2005, s. 123.MacCambridge skrev at kontrakten ble underskrevet 4. mai 1946. MacCambridge, 2005, s. 19.Ross, 1999, s. 82. Dette førte til oppstyr blant de andre lageierne i NFL.Rathet, 1984, s. 210. 7. mai samme år signerte Rams enda en mørkhudet spiller, Woody Strode.
Rams var det første laget i NFL som spilte i Los Angeles (Los Angeles Buccaneers var et lag uten hjemmebane), men de var ikke det eneste profesjonalle amerikansk fotballaget med hjemmebane i Coliseum mellom 1946 og 1949. Los Angeles Dons, som spilte i den nye All-America Football Conference, spilte også sine hjemmekamper der. Reeves tok en sjanse på hvorvidt Los Angeles var klart for sitt første profesjonelle lag, og nå hadde byen to. I Rams' første kamp i sesongoppkjøret mot Washington Redskins var det rundt 95 000 tilskuere på stadion. Laget avsluttet sin første sesong i L.A. 6–5–1, på andreplass bak Chicago Bears. Hovedtrener Walsh fikk sparken ved sesongslutt. Coliseum skulle bli lagets hjemmebane i over 30 år, selv om stadionet allerede var 20 år gammelt da Rams spilte sin første kamp der.
Da All-America Football Conference ble nedlagt i 1949 ble Dons assimilert i Rams. thumb|left|upright|Elroy Hirsch spilte for Rams i ni sesonger mellom 1949 og 1957.
NFL-mestere (1951) Rams' første storhetstid i Sør-California varte fra 1949 til 1955, da de nådde NFL Championship Game fire ganger, med én seier i 1951. I denne perioden hadde laget det beste angrepet i NFL, til tross for at de byttet quarterback fra Bob Waterfield til Norm Van Brocklin i . Brocklin, Waterfield og wide receiver Elroy Hirsch var de største spillerne på angrepet i denne perioden. Sammen med fremtidig Hall of Famer Tom Fears utviklet Hirsch en spillestil med fokus på pasningsspill. I mesterskapssesongen i 1951 hadde Hirsch 1 495 receiving yards og 17 touchdowns. Spillestilen ble såpass populær at Los Angeles Rams ble det første profesjonelle laget som fikk alle kampene sine sendt på TV i . thumb|upright=0.7|Hall of Fame WR Tom Fears På slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene gikk Rams fra å være det eneste store profesjonelle idrettslaget i Sør-California og Los Angeles til å være ett av fem. Los Angeles Dodgers flyttet inn fra Brooklyn i 1958, Los Angeles Chargers fra den nye American Football League ble stiftet i 1960, Los Angeles Lakers flyttet fra Minneapolis i 1960 og Los Angeles Angels ble tildelt til Gene Autry i 1961. Til tross for økt konkurranse overlevde Rams i beste velgående i Sør-California. I de første to årene etter at Dodgers flyttet til California hadde Rams i snitt 83 681 tilskuere i 1958 og 74 069 i 1959. Rams var så populære i Los Angeles at Chargers valgte å flytte til San Diego for å slippe å konkurrere med dem. Los Angeles Times beskrev Chargers' situasjon slik: "Hilton [eier av Chargers] quickly realized that taking on the Rams in L.A. was like beating his head against the wall."
Rams presterte ikke like bra på banen som de hadde gjort i sitt første tiår. Fra 1957 til 1964 gikk laget 24–35–1 (), men de klarte allikevel å fylle stadionet relativt ofte. Mens de gjennomsnittlige tilskuertallene i NFL i perioden varierte fra rundt 30 000 til 40 000 kunne Rams vise til tall som var mellom 10 000 og 40 000 mer enn snittet. I 1957 satte Rams en tilskuerrekord som varte til 2006, og i 1958 hadde laget to kamper med over 100 000 tilskuere.
60-tallet ble definert av en sterk forsvarsrekke bestående av Rosey Grier, Merlin Olsen, Deacon Jones, og Lamar Lundy, som fikk kallenavnet "Fearsome Foursome." Det var denne gruppen spillere som løftet lagets prestasjonsnivå på banen nok til at de i nådde Conference Championships under hovedtrener George Allen. Laget den sesongen ble det første i NFL med over en million tilskuere i én sesong, som Rams gjentok året etter.
George Allen ledet laget fra 1966 til 1970 og introduserte flere nyvinninger, inkludert ansettelsen av en ung Dick Vermeil som en av de første special teams-trenerne. Selv om Allen hadde fem vinnende sesonger på rad og to divisjonstitler med Rams, vant laget aldri en kamp i sluttspillet under ham. Etter 1970-sesongen forlot han Rams til fordel for stillingen som hovedtrener for Washington Redskins. right|thumb|The Rams møtte Vikings i divisjonsrunden i 1977. Quarterback Roman Gabriel var med laget i elleve sesonger mellom 1962 og 1972. Fra 1967 til 1971 ledet Gabriel laget til første eller andre plass i divisjonen hvert eneste år. Han ble utpekt til ligaens MVP i 1969, med 2 549 passing yards og 24 TDs. I -sesongen hadde Gabriel sammen med receiver Jack Snow 51 receptions verdt 859 yards, den beste sesongen av de åtte de to spilte sammen.
I kjøpte Robert Irsay Rams for $19 millioner, og byttet laget til Carroll Rosenbloom mot Indianapolsi Colts og kontanter. Rams forble en sterk konkurrent ut 70-tallet, med syv divisjonstitler i NFC West på rad mellom 1973 og 1979. Til tross for at de var et av de beste lagene i NFC på 70-tallet sammen med Dallas Cowboys og Minnesota Vikings, tapte de sine fire første Conference Championship-kamper, to ganger mot Minnesota (1974 og 1976) og Dallas (1975 og 1978), og klarte ikke å vinne en ligatittel.
Chuck Knox/Ray Malavasi years (1973–1982) thumb|upright|Jack Youngblood holder tale etter å ha bli innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2001. Rams' hovedtrener i denne perioden var Chuck Knox, som holdt stillingen ut 1977. Under Knox hadde Rams en skuffende angrepslinje, og nådde kun sluttspillet takket være et sterkt forsvar. Den mest kjente spilleren på 70-tallet var Jack Youngblood, som ble kalt 'The Perfect Defensive End' av Hall of Fameren Merlin Olsen. Flere spillere på laget i denne perioden dro nytte av lagets geografiske nærhet til Hollywood, og ble skuespillere etter avsluttet spillerkarriere. Mest kjent var Fred Dryer, som spilte i TV-serien Hunter fra 1984 til 1991, samt Olsen, som pensjonerte seg i 1976, som spilte i Huset på prærien. I offseason i 1977 pluket Rams opp quarterback Joe Namath fra Jets, men etter et nederlag under en Monday Night Football-kamp i måtte Namath pensjonere seg på grunn av problemer med knærne. Under Pat Haden vant Rams divisjonen og gikk videre til sluttspillet, men tapte på hjemmebane mot Minnesota. Knox gikk til Bills i , og Ray Malavasi tok over som hovedtrener. Laget vant NFC West for sjette år på rad med et sesongresultat på 12–4, og slo denne gangen Vikings i sluttspillet, før de tapte mot Cowboys i NFC Championship-kampen.
Til tross for at laget sikret en knapp førsteplass i divisjonen (9–7) kunne quarterback Vince Ferragamo lede Rams til en overraskende seier mot Dallas Cowboys i divisjonsrunden av sluttspillet i , før de vant NFC-tittelen etter å ha slått Tampa Bay Buccaneers 9–0. Rams' motstander i sitt første Super Bowl var de regjerende mestrene Pittsburgh Steelers. Kampen ble spilt i Pasadena i Rose Bowl, og var jevn frem til slutten av tredje kvarter, før Steelers scoret to touchdowns og sikret seieren, lagets fjerde i Super Bowl, 31–19. thumb|right|Rams i sin første sesong i Anaheim Stadium, 1980. I forkant av -sesongen døde lagets eier Carroll Rosenbloom og hans enke, Georgia Frontiere, arvet 70% av eierskapet. Frontiere sparket stesønnen Steve Rosenbloom og tok full kontroll over laget. Planene om å flytte Rams til Anaheim Stadium hadde blitt lagt i forkant av Rosenblooms død, og i 1980 ble laget flyttet.