New York Jets er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i East Rutherford, New Jersey. Jets konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) East-divisjon. Lagets hovedkvarter ligger i Florham Park, New Jersey. Jets deler stadionet MetLife Stadium i East Rutherford, New Jersey med New York Giants. Laget er registrert som New York Jets, LLC.
Laget ble stiftet i 1959 som Titans of New York og var et av de originale medlemmene av American Football League (AFL). Laget ble med i NFL som et resultat av sammenslåingen av AFL og NFL i . Laget begynte å spille i 1960, da i Polo Grounds. Under nye eiere ble det nåværende navnet adoptert og laget flyttet til Shea Stadium i 1964 og videre til Meadowland Sports Complex i 1984. Lagets treningslokaler lå på Hofstra University på Long Island frem til 2008 da Atlantic Health Jets Training Center ble åpnet i Florham Park..
Jets gikk videre til sluttspillet i AFL for første gang i 1968, og deltok samme året i Super Bowl III hvor de beseiret Baltimore Colts, og ble dermed det første AFL-laget som slo et NFL-lag i et Super Bowl. Siden 1968 har Jets nådd sluttspillet 13 ganger, og AFC Championship Game fire ganger, sist i 2010 da de tapte mot Pittsburgh Steelers. Jets har derimot aldri nådd Super Bowl igjen, og er dermed ett av to lag som har vunnet den eneste gangen de var i Super Bowl sammen med New Orleans Saints. Sett bort fra Cleveland Browns og Detroit Lions, som aldri har nådd Super Bowl, har Jets den lengste titteltørken blant nåværende NFL-lag.
Historie thumb|left|upright=0.65|Program fra 1968 med en hjelm fra lagets tid i AFL. Fra Heidi Game 17. november 1968 Det første organisasjonsmøtet for American Football League fant sted 14. august 1959. Harry Wismer, som representerte byen New York på møtet, erklærte at staten var klar for et nytt, profesjonelt amerikansk fotballag, og at han var mer enn skikket til å styre laget.
Wismer ble tildelt laget som senere fikk navnet Titans of New York fordi som Wismer selv forklarte, "Titans are bigger and stronger than Giants."Sahadi, s. 36 Han sikret en hjemmebane for Titans på Polo Grounds, hvor laget slet både økonomisk og på banen de første tre årene.Sahadi, s. 40, 226–227 Innen 1962 hadde gjelden blitt så stor for Wismer at AFL ble tvunget til å ta på seg kostnader for laget frem til sesongslutt.
thumb|left|Joe Namath var quarterback for Jets i Super Bowl III. En gruppe på fem menn under ledelsen av Sonny Werblin, reddet laget fra å gå konkurs da de kjøpte Titans for $1 million. Werblin skiftet navnet til New York Jets siden det nye stadionet lå nær LaGuardia lufthavn, og fordi det rimte med New York Mets, som også spilte i Shea Stadium. Det nye navnet skulle også reflektere en mer moderne tilnærming til fotball. Weeb Ewbank ble ansatt som General Manager og hovedtrener. Ewbank og quarterbacken Joe Namath ledet Jets til kjendisstatus etter at de slo Baltimore Colts i Super Bowl III og satte AFL på kartet for profesjonell amerikansk fotball.
Da AFL og NFL ble sammenslått havnet laget på midten av tabellen, og quarterbacken Namath, som var lagets stjerne, hadde bare tre vellykkede sesonger etter sammenslåingen før skader la en demper på karrieren hans. Jets fortsatte nedover før de endelig fant noe suksess på 80-tallet, inkludert da de nådde AFC Championship Game i 1982 og fremveksten av det populære New York Sack Exchange.
Laget slet tidlig på 90-tallet.Chastain, pp. 191–198 Etter at Leon Hess ga hovedtrener Bruce Coslet sparken ansatte han Pete Carroll, som fikk sparken etter bare én sesong som endte 6-10. Rich Kotite ble deretter ansatt for å lede laget til seier, men klarte bare å vinne fire ganger de neste to årene, med 28 tap. Kotite sa opp ved slutten av sin andre sesong, som tvingte Jets til å lete etter en ny hovedtrener.
Hess fikk tidligere hovedtrener for New England Patriots, Bill Parcells til Jets i 1997. Parcells gjorde laget relevant igjen, og coachet dem til AFC Championship Game i 1998. Hess døde i 1999 mens laget, som slet med flere skader, vant åtte kamper og dermed ikke klarte å nå sluttspillet. Ved slutten av sesongen gikk Parcells av som hovedtrener og ga stillingen til assistenten sin Bill Belichick; Belichick sa opp dagen etter (han la en serviett på scenen han skulle introduseres på hvor det stod "I resign as HC of the NYJ") og tok heller stillingen som hovedtrener for Patriots.
Laget fikk en ny eier, Woody Johnson, i 2000.Lange, s. 141 Gjennom 2000-tallet nådde Jets sluttspillet fem ganger, en rekord for laget, under tre forskjellige hovedtrenere. Rex Ryan ble ansatt i januar 2009. Ryan ledet laget til to AFC Championship-kamper i sine første to år, men laget nådde ikke sluttspillet igjen med Ryan som hovedtrener. Etter at laget avsluttet 2014-sesongen 4–12 kuttet de Sanchez, og Ryan og general manager John Idzik fikk sparken.
Mesterskap AFL Championships Sesong Trener Sted Motstander Stilling Sesongresultat 1968 Weeb Ewbank Shea Stadium (New York) Oakland Raiders 27–23 11–3 AFL Championships totalt: 1
Super Bowl championships Sesong Hovedtrener Super Bowl Sted Motstander Stilling Sesongresultat Weeb Ewbank III Orange Bowl (Miami) Baltimore Colts 16–7 11–3 Super Bowls totalt: 1
Divisjonstitler Sesong Hovedtrener Sesongresultat 1968 Weeb Ewbank 11–3 1969 10–4 Bill Parcells 12–4 Herm Edwards 9–7 Divisjonstitler totalt: 4
Eierskap Wismer Forretningsmannen Harry Wismer hadde vært interessert i sport størsteparten av livet da han ble tildelt et lag av American Football League.Chastain, pp. 41–43 Han spilte fortball for University of Florida og Michigan State University før en kneskade avsluttet spillerkarrieren hans. Wismer begynte så en karriere som kommentator med Michigan State og ble en foregangsperson innen industrien. Senere, da han var eieren av Titans, formulerte Wismer retningslinjer for ligaen som lot lagene dele kringkastingsrettigheter likt mellom seg.
Wismer, som tidligere hadde eid 25% av Washington Redskins, var interessert i American Football League og fikk et lag han kunne utvikle i New York, og prøvde å gjøre både laget og ligaen til en suksess. Han begynte snart å bygge opp en betydelig gjeld, da Titans sine første to sesonger gikk dårlig og tilskuertallene gikk ned i lagets andre år. Laget ble solgt for 1 million dollar til en gruppe på fem menn ledet av Sonny Werblin, eieren av Gotham Football Club, Inc., i februar 1963.
Werblin Sonny Werblin var ferdig utdannet ved Rutgers University og ansatt i Music Corporation of America, hvor han eventuelt ble President i selskapets TV-avdeling.Chastain, pp. 64–66 Med bred kunnskap om media var han fast bestemt på å gjøre laget kjent. Hans første handling som eier var å endra lagets navn og uniform, og tilby en stor kontrakt til Joe Namath. Dette gav gevinst da laget under Namath, som ble lagets store stjerne, ledet Jets til seier i Super Bowl III. Werblin hadde derimot solgt sin andel i laget før det skjedde.
Werblins partnere, Townsend B. Martin, Leon Hess, Donald C. Lillis og Philip H. Iselin ble uenige med Werblin om måten laget ble styrt - selv om laget hadde begynte å gå i pluss var det Werblin som tok alle avgjørelser selv uten å høre på partnerne sine.Sahadi, pp. 142–145 Selv om Werblin til å begynne med var negativt innstilt overfor deres planer om å oppløse gruppen, gikk han i 1968 med på å bli kjøpt ut. Werblin forble involvert i sport og var den første CEOen i New Jersey Sports and Exposition Authority hvor han var med på å bygge opp Meadlowlands Sports Complex, inkludert Giants Stadium.
Hess Leon Hess ble kjent for bensinstasjonene fra Hess Corporation; han spilte også en viktig rolle i utviklingen av Jets mens han var med-eier og etter hvert, den eneste eieren. Hess kjempet ofte for forbedringer mens laget spilte på Shea Stadium, men holdt seg for det meste borte fra selve fotballen, som han lot trenerene og General Manageren ta seg av.Chastain, pp. 154–156
I 1973 satt Hess på den største andelen av lagets aksjer, og han kjøpte opp Philip H. Iselins andel da han døde i 1976, som etterlot de to partnerne Townsend Martin og Helen Dillon, som hadde arvet sin andel fra faren hennes Donald Lillis da han døde. Hess begynte å kjøpe ut de gjenværende partnerne i 1981 da han kjøpte Martins 25% for $5 millioner. Hess kjøpte opp Dillons andel tre år senere for $5 millioner, og eide dermed hele laget selv.
Hess var lidenskapelig interessert i laget og tok nederlag tungt. I 1995, etter en under gjennomsnittet sesong under Pete Carroll som endte 6-10, annonserte Hess at "I'm 80 years old, I want results now" under en pressekonferanse hvor Rich Kotite ble introdusert som lagets nye hovedtrener. Etter to dårlige år med Kotite involverte Hess seg mer i laget da han ansette Bill Parcells, men fikk ikke sett drømmen sin gå i oppfyllelse da han døde 7. mai 1999. thumb|upright|Johnson under en kamp i november 2008
Woody Johnson Da taget var til salgs var det to potensielle kjøpere, Cablevision og filantropen Woody Johnson, hvis bestefar, Robert Wood Johnson II, utvidet Johnson & Johnson. Johnson var relativt ukjent blant andre NFL-eiere da han kjøpte laget for $635 millioner. Ifølge tidligere General Manager for New York Knicks Ernie Grunfeld hadde Johnson en lidenskap for sport, og hadde uttryket ønske om å eie sitt eget lag. Johnson har blitt beskrevet som en muliggjør og som ville at hans ansatte skulle gjøre sitt beste.
I likhet med Hess holdt Johnson seg i stor grad ute av selve fotballen, men ble mer involvert da han ansatte hovedtrener Rex Ryan.
Christopher Johnson I 2017 utpekt president Donald Trump Woody Johnson som USAs ambassadør til Storbritannia. Etter at det ble bekreftet ble hans bror, Christopher Johnson, utpekt til medeier og tok daglig kontroll over laget, inkludert personalvalg. Woody Johnsons periode som ambassadør utløp i 2021, hvorpå han tok over ansvaret for Jets igjen fra Christopher.
Stadioner thumb|Shea Stadium, 1964 Eieren Harry Wismer lette etter et sted hvor laget kunne spille hjemmekamper, men klarte bare å sikre falleferdige Polo Grounds, som ikke hadde hatt et stort sportslag siden New York Giants sluttet å bruke det i 1957. Titans spilte sine første fire sesonger på stadiumet - i den siste sesongen skiftet de navn til Jets. Titans delte stadionet med et nytt MLB-lag, New York Mets i to år før begge lagene flyttet til Shea Stadium i Queens in 1964. Jets var det siste laget som avholdt en kamp på Polo Grounds, et tap (19-10) mot Buffalo Bills 14. desember 1963.Chastain, s. 75–76
Wismer hadde håpt at Titans kunne spille i det som senere ble kjent som Shea Stadium fra 1961 av.Ryczek, s. 158–159 En kombinasjon av mangelfull finansiering og juridiske problemer førte til at byggingen av det nye stadionet ble utsatt. Wismer skrev under på et omforent memorandum mot slutten av 1961 for å sikre en ny hjemmebane for Titans. Dette anerkjente at Mets hadde rett til eksklusiv bruk av stadionet frem til de hadde fullført sin sesong. Da laget flyttet til Shea under nye eiere ble de tvunget til å åpne sesongen med flere bortekamper, især i 1969 og 1973 da Mets nådde langt i sluttspillet.Chastain, s. 87–88
Da laget følte at denne avtalen var en ulempe for Jets annonserte de i 1977 at de ville spille to hjemmekamper i året i september på Giants sin nye stadion i New Jersey, Giants Stadium. Dette førte til en rettstvist mellom New York City og Jets, og i søksmålets avgjørelse ble byen enig i å la Jets spille to hjemmekamper i september per sesong på Shea fra 1978 og ut de gjenværende seks årene av Jets sin leieavtale. I 1977 spilte Jets én kamp i september i Giants Stadium og en kamp den 2. oktober i Shea.