Fedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2.
Fedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.
Den primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.NICE 2006 s.10-11
Fedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land.Health Effects of Overweight and Obesity in 195 Countries over 25 Years. The GBD 2015 Obesity Collaborators. 12. juni 2017. DOI: 10.1056/NEJMoa1614362 Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.
Klassifisering thumb|left|alt=A front and side view of a «super obese» male torso. Stretch marks of the skin are visible along with gynecomastia.|En «superovervektig» mann med en BMI på 47 kg/m2: Vekt 146 kg, høyde 177 cm Det er definert av kroppsmasseindeks (BMI) og vurderes i form av fettdistribusjon ved hjelp av midje-hofte-ratio og totale kardiovaskulære risikofaktorer. ^ NHLBI s. xiv BMI er nært knyttet til både andel kroppsfett og total mengde kroppsfett.
Hos barn varierer en sunn vekt med alder og kjønn. Fedme hos barn og ungdom defineres ikke som et absolutt tall, men i forhold til en historisk normal gruppe, slik at fedme er en BMI større enn 95-persentilen. Referansedataene som disse persentilene baseres på, er fra årene 1963 til 1994, og dermed har de ikke blitt påvirket av den senere tids generelle økning i vekt.
BMI Klassifisering <18,5 undervektig 18,5-24,9 normal vekt 25,0-29,9 overvektig 30,0-34,9 klasse I fedme 35,0-39,9 klasse II fedme ≥ 40,0 klasse III fedme
BMI beregnes ved å dele personens masse med kvadratet av hans eller hennes høyde, vanligvis uttrykt i metriske enheter:
De mest brukte definisjonene, fastsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1997 og utgitt i 2000, har verdiene som er oppført i tabellen til høyre.
Den kirurgiske litteraturen bryter ned «klasse III»-fedme i ytterligere kategorier, og de eksakte verdiene for disse er fortsatt omstridte.
Enhver BMI ≥ 35 eller 40 er alvorlig fedme En BMI på ≥ 35 eller 40 til 44,9 eller 49,9 er sykelig fedme En BMI på ≥ 45 eller 50 er superovervektige
Fordi asiatiske populasjoner utvikler negative helsemessige konsekvenser ved en lavere BMI enn europeere, har enkelte land innført andre kriterier for overvekt. Japan har definert fedme ved BMI større enn 25, mens Kina bruker 28 som grense. For personer av europeisk herkomst regnes som BMI over 30 som indikasjon på problematisk fedme.
Fedme og overvekt som sykdom I januar 2025 konkluderte Lancet Commission at fedme (obesity) bør regnes som en sykdom. Kommisjonen anbefaler BMI som et utgangspunkt og risikofaktor for nærmere utredning men ikke som en avgjørende faktor. Kommisjonen fremholder at BMI har ført til både over- og underdiagnostisering. BMI kan alene ikke avjøre hvor mye kroppsfett en person har fordi BMI også henger sammen med hvor kraftig skjelettet er og hvor mye muskler personen har. BMI på 40 eller mer reflekterer med sikkerhet et fedmeproblem. Kommisjonen anbefaler andre medisinske holdepunkter, for eksempler blodprøver, for å påvise klinisk fedme. Fett lagret på magen eller rundt indre organer som lever og hjerte er helsemessig en større risikofaktor enn fett rett under huden på armer og bein. Kommisjonen anbefaler blant annet å måle fettfordelingen på kroppen for eksempel ved brøk mellom midje og hofte eller brøk mellom midje og høyde. Noen personer kan ha høy BMI uten å utvikle sykdom. Kommisjonen er organisert av det medisinske tidsskriftet Lancet og i samarbeid King's Health Partners (et forskningssenter i London) med støtte fra 75 medisinske foreninger over hele verden.
Effekter på helse Høy kroppsvekt assosieres med ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, diabetes mellitus type 2, obstruktiv søvnapné, visse typer kreft og slitasjegikt. Som et resultat av dette har fedme blitt funnet å redusere forventet levealder.
Dødelighet Fedme er en av de viktigste forebyggbare dødsårsakene i verden. Storskala amerikanske og europeiske studier har funnet at dødelighetsrisikoen er lavest ved en BMI fra 22,5 til 25 hos ikke-røykere og på 24–27 hos røykere. Risikoen øker sammen med endringer i begge retninger. En BMI på over 32 har vært forbundet med en doblet dødelighet blant kvinner over en 16-årsperiode. I USA er fedme beregnet til å forårsake 111 909 til 365 000 dødsfall per år, mens 1 million (7,7 %) av dødsfall i EU er tilskrevet overvekt. I gjennomsnitt reduserer fedme forventet levealder med seks til syv år: en BMI på 30–35 reduserer forventet levealder med to til fire år, mens alvorlig fedme (BMI> 40) reduserer den med 10 år.
Sykelighet Fedme øker risikoen for mange fysiske og psykiske lidelser. Disse lidelsene vises oftest i metabolsk syndrom, en kombinasjon av somatiske lidelser som omfatter diabetes mellitus type 2, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og høye triglyseridnivåer.
Komplikasjoner er enten direkte forårsaket av fedme eller indirekte relatert gjennom mekanismer som deler en felles årsak, for eksempel en dårlig diett eller en stillesittende livsstil. Styrken i sammenhengen mellom fedme og spesifikke lidelser varierer. En av de sterkeste sammenhengene er med type 2 diabetes. Overflødig kroppsfett ligger bak 64 % av tilfellene av diabetes hos menn og 77 % av tilfellene hos kvinner.Seidell 2005 s.9
Helsekonsekvensene faller inn i to hovedkategorier: de er knyttet til virkningene av økt fettmasse (for eksempel artrose, obstruktiv søvnapné, sosial stigmatisering), og de som skyldes økt antall fettceller (diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer og ikke-alkoholisk fettleversykdom). Økninger i kroppsfett endrer kroppens respons på insulin, noe som kan føre til insulinresistens. Økt fett skaper også en proinflammatorisk tilstand og en protrombotisk tilstand.
Medisinsk felt Tilstand Medisinsk felt Tilstand|width=10 %| Kardiologi iskemisk hjertesykdom: angina og hjerteinfarkt hjertesvikt høyt blodtrykk unormale kolesterolnivåer dyp venetrombose og lungeemboli Dermatologi strekkmerker acanthosis nigricans lymfødem cellulitt hirsutisme intertrigo Endokrinologi og Reproduksjonsmedisin diabetes mellitus polycystisk ovariesyndrom menstruasjonsforstyrrelser infertilitet komplikasjoner under svangerskapet medfødte defekter intrauterin fosterdød Gastroenterologi gastroøsofagealt reflukssykdom fettlever gallestein Nevrologi hjerneslag meralgia paresthetica migrene karpaltunnelsyndrom demens idiopatisk intrakraniell hypertensjon multippel skleroseMunger KL, Chitnis T, Ascherio A. (2009). Body size and risk of MS in two cohorts of US women. Neurology. 73(19):1543-50. PMID 19901245 Onkologi bryst, eggstokker spiserør, kolorektal lever, bukspyttkjertel galleblære, magesekk livmor, livmorhals prostata, nyre non-Hodgkins lymfom, multippelt myelom Psykiatri depresjon hos kvinner sosial stigmatisering Respirasjon obstruktiv søvnapne fedme hypoventilasjonssyndrom astma økte komplikasjoner under generell anestesi Revmatologi og Ortopedi gikt dårlig mobilitet osteoartritt korsryggsmerter Urologi og Nefrologi erektil dysfunksjon urininkontinens kronisk nyresvikt hypogonadisme
Fedme-overlevelse-paradoks Selv om negative helsemessige konsekvenser av fedme i befolkningen generelt er godt støttet av tilgjengelig dokumentasjon, synes helseutfall i visse undergrupper å være bedre med en økt BMI, et fenomen som kalles fedme-overlevelse-paradokset. Paradokset ble først beskrevet i 1999 blant pasienter med overvekt og fedme som gjennomgår hemodialyse, og har senere blitt funnet hos pasienter med hjertesvikt og perifer karsykdom (PAD).
Personer med hjertesvikt og BMI mellom 30,0 og 34,9, hadde lavere dødelighet enn de med normal vekt. Dette har blitt tilskrevet det faktum at folk ofte går ned i vekt etter hvert som de blir stadig mer syke. Lignende funn er gjort ved andre typer hjertesykdommer. Mennesker med klasse I-fedme og hjertesykdommer har ikke høyere forekomst av videre hjerteproblemer enn mennesker med normal vekt som også har hjertesykdom. Hos personer med større grad av fedme er imidlertid risikoen økt. Selv etter hjerte-bypass-kirurgi er økning i dødelighet ikke sett blant overvektige eller svært overvektige pasienter. En studie fant at forbedret overlevelse kunne forklares med den mer aggressive behandlingen overvektige mennesker får etter hjerteproblemer. En annen studie fant ut at hvis man tar hensyn til kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) hos pasienter som har perifer karsykdom, forsvinner fordelen med fedme.
Årsaker På et individuelt nivå antar man at en kombinasjon av overdrevent kaloriinntak og mangel på fysisk aktivitet kan forklare de fleste tilfeller av fedme. Et begrenset antall tilfeller skyldes primært genetikk, medisinske forhold eller psykisk sykdom. Den økte forekomsten av overvekt på et større, samfunnsmedisinsk nivå antas å skyldes lett tilgjengelig og velsmakende mat, økt avhengighet av biler og mekanisert produksjon.
En systematisk oversikt fra 2006 identifiserte ti andre mulige forklaringer på økningen av fedme: (1) utilstrekkelig søvn, (2) endokrine disruptorer (miljøgifter som forstyrrer lipidmetabolismen), (3) mindre variasjon i temperatur, (4) redusert røyking (røyking undertrykker appetitt), (5) økt bruk av medisiner som kan føre til vektøkning (for eksempel atypiske antipsykotika), (6) proporsjonal økning i etniske- og aldersgrupper som har en tendens til å være tyngre, (7) graviditet i en senere alder (som kan føre til at barna blir overvektige), (8) epigenetiske risikofaktorer overlevert over generasjoner, (9) naturlig seleksjon for høyere BMI, og (10) at personer med like arveegenskaper får barn sammen, noe som fører til økt konsentrasjon av risikofaktorer for fedme (dette ville ikke nødvendigvis øke antall overvektige personer, men vil øke den gjennomsnittlige befolkningens vekt). Selv om det finnes dokumentasjon som støtter den påvirkningen disse mekanismene har på økt forekomst av fedme, er dokumentasjonen fortsatt usikker, og forfatterne mener at disse faktorene trolig har mindre innflytelse enn det som er omtalt i forrige avsnitt.
Diett