Mosvik

Mosvik er en tidligere kommune i Nord-Trøndelag. Den ble opprettet 1. januar 1901, da Mosvik og Verran ble delt i de to kommunene Mosvik og Verran.

Fra 1. januar 2012 er Mosvik en del av Inderøy kommune. Kommunen hadde et areal på 218 km². Kommunesenteret var Mosvik.

Mosvik ligger på en halvøy på innlandssiden av Fosenhalvøya med landegrense mot Leksvik i sør og land- og sjøgrense mot Verran i vest og nordvest. Den tidligere grensen mot Inderøy i øst var en sjøgrense gjennom Skarnsundet. Hovednæringene er jordbruk og skogbruk, og historisk sett har skogbruk, sagbruk og jektefart med ved og trelast vært viktig. Mange pendler ut av Mosvik.

Mosvik er langrennsløperen Petter Northugs hjemsted. En av verdens største skråkabelbruer, Skarnsundbrua, går over Skarnsundet mellom Mosvik og Inderøy.

Geografi ArealbrukKilde for arealbruk i Mosvik er Store norske leksikon; 4. utg. Kilde for landssnitt er ssb.no/areal Jordbruk Produktiv skog Ferskvann og breer Annet Mosvik 4 % 63 % 6 % 27 % Landssnitt 3 % 38 % 7 % 52 %Mosvik er en halvøy på innlandssiden av Fosenhalvøya, som er orientert mot sørøst, omgitt av Trondheimsfjorden på tre sider. Fjordarmene er Verrasundet i nordvest (mot Verran), Beitstadfjorden i nordøst (mot Verran og Steinkjer), Skarnsundet i nordøst (mot Inderøy) og Nordviksundet i sørøst (mot Ytterøy).

Halvøya består av skogkledte åser med morenegrunn med stort innslag av torv og myr. To åsrygger løper i nordøstlig retning, på hver sin side av elva Mossa og fylkesvei 755. De høyeste toppene er Storknuken (502 moh) på den sørligste ryggen og Bjørnakammen (414 moh) på Røsheia på den nordlige ryggen. Det er bart fjell over 380 moh. De bratte liene på østsiden av halvøya består av forvitringsdekke.

Marin grense er 160 moh. og marine avsetninger i Mosvik sentrum og innover mot Åringgrenda når opp til ca. 100–120 moh, mens det når opp til 160 moh i de slakeste liene i Framverran i nord.Arne J. Reite. Verran, kvartærgeologisk kart 1622 I. Norges geologiske undersøkelse, 1997.

Meltingvatnet (217 moh) er regulert med Mosvik kraftverk siden 1984. Elva Mossa renner om lag 12 km nordøstover fra Meltingvatnet og ut i Trondheimsfjorden ved Mosvik sentrum. Sjøen Langen (191 moh) renner inn i Mossa ved Lille Meltingen.

Elva Slira renner ca. 4 km nordøstover fra drikkevannskilden Stordalsvatnet (167 moh) ut i fjorden ved Nervika sør for sentrum. I nordvest ligger innsjøene Hindbergvatnet (132 moh), Røsvatnet (146 moh) og Vennesvatnet (208 moh) som har utløp vestover til Verrasundet. I sørøst ligger Ålvatnet (240 moh) og Torsvatnet (273 moh), som begge har utløp sørover til fjorden. Kaldalselva (11 km) er det lengste vassdraget i sørøst; her har det tidligere vært fløting, til tross for det bratte terrenget.

Giplingøya dyrefredningsområde i Beitstadfjorden ble opprettet i 2003 «for å ta vare på et viktig leveområde for sjøfugl i en region med stor menneskelig aktivitet», mens Torsvatnet vurderes vernet som naturreservat.Svein Karlsen. «Torsvatnet og skogvern». I: Årbok for Mosvik historielag 2015 Naturreservatene Skavdalen og Kammen og Kalddalen ble opprettet i desember 2017.

Samfunn thumb|350px|Mosvik sentrum sett fra sør. Vinje bruk nede til venstre, Mosvik skole og barnehage foran moloen. Til høyre industriområdet Nervika med Norsk Limtres fabrikklokaler. Bilde fra 2001 thumb|Innbyggertallet 1951-2010

Det er bosetting i Mosvik sentrum, og i grendene Åsbygda, Venneshamn, Framverran og Trongsundet. Det er fem grunnkretser i Mosvik.Grunnkretser og tettsteder, dokumentasjon 1980. 1723 Mosvik (pdf), utgitt av Statistisk sentralbyrå. De tre første grunnkretsene tilsvarer «gamle Mosvik kommune» (1901–1967), mens de to siste utgjør delen som ble overført fra Verran til Mosvik i 1968.

I Mosvik sentrum ligger skole, barnehage, Vinje bruk og Mosvik kirke.

Mosvik vekslet mellom samarbeid nordøstover med Inderøy og sørvestover med Fosen og Leksvik. I og med bruforbindelsen over Skarnsundet i 1991 og vedtaket om kommunesammenslåing i 2010 ble samarbeidsretningen avgjort østover. Fylkesvei 755 går gjennom Mosvik mellom Vanvikan i Indre Fosen og E6 ved Røra. Skarnsundbrua ligger på FV755.

Lokalavisen Inderøyningen, som utgis på Straumen dekker Mosvik.

Mosvik hadde innbyggere i 1970.ssb.no Befolkningsendringer i kommunene. 1951-2011. 1723 Mosvik Innbyggertallet gikk ned etter 1970. Mosvik og Inderøy var i 2010 de kommunene i Nord-Trøndelag med størst andel innbyggere som pendlet ut av bygda til jobb. 26 % av arbeidstakerne hadde mer enn 45 minutter reisevei til jobb.Trønderavisa 9.11.2011, med korrigering av tallene 10.11.2011I 4. kvartal 2010 arbeidet 217 innbyggere i Mosvik (53 % av arbeidstakerne), 49 i Leksvik, 35 i Inderøy, 30 i Steinkjer, 18 i Trondheim, 17 i Verdal og 17 i Levanger. Jfr ssb.no Tabell 03321: Sysselsatte per 4. kvartal. Pendlingsstrømmer, etter arbeidssteds- og bostedskommune, Statistikkbanken. Her er bare tatt med tall >10.

Religion Mosvik sogn i Den norske kirkekirken.no har den samme utstrekning som kommunen hadde. Det hører til Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme.

Det er to kirker i sognet. Mosvik kirke fra 1884Sigurd Ansnes. Mosvik kirke 100 år. Utgitt av Mosvik menighetsråd, 1984. 110 s. ISBN 82-7279-026-2 dekker «gamle Mosvik kommune». Vestvik kirke fra 1905 betjener Framverran.Vestvik kirke fra middelalder til nåtid, kirke og samfunn. Bokkomite: Tordis Markhus mfl. Utgitt av Mosvik menighetsråd, 2005. 274 s. ISBN 82-303-0554-4 Det finnes også bedehus og en frikirkemenighet. Religionssosiologisk går det en grense mellom Framverran, som er preget av folkekirkelig kristentro, og «gamle Mosvik» som også er preget av bedehusnær og frikirkelig kristentro.Idar Kjølsvik. «Det nordtrønderske religionskartet : om pietismegrense og livssynsmangfold fra Hans Nielsen Hauge til i dag». I: Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2009. Idar Kjølsvik (red.) Trøndertro : lærerstudenters forskning på tro og livssyn i Nord-Trøndelag. Levanger, 2008. ISBN 978-82-7456-593-7

Skole Den offentlige barneskolen i Mosvik ble lagt ned i 2022, da skolekretsen ble slått sammen med Utøy og Lyngstad kretser til det nye Oppvekstsenter Vest. Samtidig startet den private Skarnsundet montessoriskole i den gamle skolebygningen. Inntil 2010 hadde Mosvik to skoler: Fra 1992 til 2010 gikk 1.–4. klasse på Framverran skole, mens 5.–10. klasse gikk på Mosvik skole.Jon Åge Fiskum: Slutt etter 80 år med skole , Trønder-Avisa, 17. juni 2010Ernst Stavrum. Innledningsavsnittet om Verran; side 195-216. I: Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo, Norsk faglitteratur, 1956. Opptrykt Trondheim 1979. Ungdomstrinnet ble lagt ned i 2010, og flyttet til Straumen.

Næringsliv thumb|left|Vinje bruk, anno 1961 Hovednæringene er jordbruk og skogbruk, med Vinje bruk som den største jord- og skogeiendommen.Tormod Aune. Hilsen Nord-Trøndelag. Trønderbok forlag, 1995. ISBN 82-993613-0-3

Skogavvirkningen hadde i perioden 2001–2010 en årlig bruttoverdi mellom 5 og 7,2 millioner kroner og utgjorde årlig mellom og m³; det meste var gran, og virket gikk med omtrent like store andeler til sagbruk og tremasse.ssb.bo Statistikkbanken

Det har vært to sparebanker i Mosvik. Mosvik Sparebank (1862–1988)Fridtjof Mathias Køppen. Mosvik sparebank 1862-1962. Mosvik, 1962. 40 siderMorten Olsen Haugen. «Mosvik sparebank 150 år». I Årbok for Mosvik historielag 2012. og Verran Sparebank (1907–2006).

Historie 350px|thumb|Kart over Innherredsferjas opprinnelige rutenett fra 1950–64 viser hvor kort avstand det er mellom Ytterøy og Mosvik. Før 1964 fantes det ikke vei mellom Kjerringvik i «gamle Mosvik» og Venneshamn i Framverran, og sjøveien var eneste forbindelse. Da veien kom, ble ferjerutene lagt om.

thumb|Jektbygging og jektefarten fra de skogrike bygdene i Mosvik og Verran til Trondheim med trelast og ved var av stor økonomisk betydning inntil jernbanen (Hell–Sunnanbanen) ble åpnet i 1902/1905, og utkonkurrerte båttransporten. thumb|Saltvikhamn i sørøst var tidligere rutebåtanløp og handelssted. Flyfoto fra 1961 thumb|Venneshamn i nordøst hadde også rutebåtanløp, ferjeanløp, butikk og bank. Venneshamn ligger i det gamle kjerneområdet for jektbygging: «Fra Kvænnavika ved Skarnsundet til kirkestedet Vestvik var jektbruket og jektbyggingen en betydelig del av arbeidsliv og næringsgrunnlag langt tilbake til 1700-årene, og da spesielt i midten av 1800-årene. Langs stranda her ved Beitstadfjorden ble det bygd jekter på alle gårdene: Vennes, Grande, Følstad, Vestvik og Gipling helt fram til århundreskiftet.» thumb|Skarnsundbrua som åpnet i 1991 utgjør trolig den største endringen i liv og virksomhet i Mosvik thumb|Helleristningene i Kvennavika er Mosviks tusenårssted. Inntil 1600 Helleristningene i Kvennavika er det eldste sporet etter menneskelig liv og virksomhet i Mosvik. De tolv fiskefigurene, som alle antagelig forestiller kveite, er den største samling bergkunst med fiskemotiv i Norden. Det er flere små funn av ulike fornminner i Mosvik. «Av de funn som er gjort, kan en slutte at folk har levd og virket her i Mosvik gjennom yngre steinalder. De har livberget seg ved fiske, jakt og litt jordbruk.» Ved utgangen av eldre jernalder fantes det «heller få gårder i Mosvik … sannsynligvis omkring ti. Noen lå ved utløpet av Mossa, men det var kanskje ikke flere enn Grande, Berg og Vinnan. I Framverran fantes i alle fall Grande og Vennes, kanskje flere». Omkring år 1000 kan det ha eksistert noe over 30 gårder i Mosvik.

Mosvik er første gang nevnt i Olav den helliges saga kapittel 39 i Heimskringla, der det kort nevnes at Svein Jarl i 1015 gjemte seg for Olav på vei ut fjorden, tett inn under land.Mosbyggene har siden diskutert hvor dette kan ha skjedd; jfr Olav Langfjæran «Svein Jarls gjemmested». I: Årbok for Mosvik historielag : 1.årgang 1985/86, med tillegg i etterfølgende årgang I 1304 kom et norsk skip ved navn «Grandebussa» fra Nidarholm kloster til Lynn i England. En busse var et middelaldersk lasteskip, og skipet kan ha hatt navn fra en av Grandegårdene i Trøndelag, mest sannsynlig Grande i Framverran, ifølge Ole Nordgaards bok Stod i fortid og nutid.

I middelalderen skal Mosvik ha vært et skipreide innenfor Skøynafylket sammen med Ytterøy og fire skipreider i Skogn, dette ifølge Aslak Bolts jordebok.Olav Skevik. Folk og fylker i fjerne tider, Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1997. ISBN 82-91316-28-7 Mosvik var en av de bygdene i Inn-Trøndelag som senest ble reetablert etter Svartedauen; mens det fantes 49 navnegårder ca. 1340, var bare 16 i drift ca. 1520.Tallene omfatter både «gamle Mosvik» og Framverran Andel ødegårder omkring 1520 var 67 %, mens bygder som Inderøy (28 % ødegårder) og Verdal (32 % ødegårder) raskere ble reetablert.