thumb|Utsikt over Bagn Sør-Aurdal er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nord mot Nord-Aurdal og Etnedal, i nordøst mot Nordre Land, i øst mot Søndre Land, i sør mot Ringerike og Flå, og i vest mot Nesbyen og Gol. Den var også et prestegjeld i Valdres prosti av Hamar bispedømme.

Kommunen ligger i Valdres, som er et større dalføre og tradisjonelt distrikt i det sentrale Sør-Norge, mellom Hallingdal og nordre del av Land og Ringerike. Kommunens våpenskjold viser en stilisert relikvarium (relikvieskrin), etter modell av skrinet i Hedalen stavkirke.

Befolkning thumb|Reinli stavkirke thumb|Vinterlandskap i Sør-Aurdal Folketallet i 2021 var innbyggere Kommunefakta/statistikk fra Sør-Aurdal kommune - Statistisk sentralbyrå og har vært synkende siden den andre verdenskrig da kommunen hadde nesten innbyggere.

Sør-Aurdal er oppdelt i fem sokn: Bagn ( innb.), Reinli (433 innb.), Leirskogen (174 innb.), Begnadalen (526 innb.) og Hedalen (751 innb.), i alt innbyggere. Folk fra disse bygdene kalles henholdsvis begninger, reinlinger, skoginger, begnadøler og hedøler eller hedølinger.

Eneste tettsted og kommunesenter er Bagn (627 innb.).

Språk Fra gammelt av går det en tydelig språkgrense mellom de nordlige og sørlige bygdene i Sør-Aurdal: I Bagn og Reinli snakkes det valdresmål (som er et midtlandsk målføre), og i hovedsak også på Leirskogen, og i kirken og skolen er målformen nynorsk. I Hedalen og Begnadalen derimot snakkes det en dialekt som likner mer på ringeriksmål og andre flatbygdemål, og der blir bokmål brukt i kirke og skole. I tradisjonell dialekt sies det i nordre del av kommunen e, mø, boke, gutatn, jentutn, bjødn, ikkji, mens det i den sørlige delen heter je, vi, boka, guta, jent'n, bjønn, itte (jeg, vi, boka, guttene, jentene, ikke). Men språket i den ytre delen (og delvis Nes i Ådal) har også trekk som skiller det fra Ytre Ådal og Ringerike: I Hedalen og Begnadalen heter det (i tradisjonell dialekt) kjemm, søv, stuggu, ho, kvit, veg, mens det i ringeriksmålet heter kommer, sover, stue, hu, vit, vei.

Geografi Begnadalen er hovedåren gjennom kommunen, med kommunesenteret Bagn nær kommunegrensa i nord. Hedalen er en sidedal der mange er sysselsatt i primærnæringer.

Det ligger flere store innsjøer i kommunen, de største er Aurdalsfjorden (delt med Flå), Nevlingen (delt med Flå) og Strøen (delt med Nes) i Vassfaret, Hølervatnet og Høvren (delt med Nes og Gol) i Vassfaret og Søre Buvatnet i Buvassfaret. Fra Aurdalsfjorden renner Aurdøla ned i Urula som kommer ned bygda Hedalen. Urula renner ut i Sperillen. Fra Hølervatnet renner Hølera ned til Begna ved tettstedet Hølera. Litt lenger mot nordøst i kommunen renner Reina (elv) ned i Begna nord for Bagn.

Kommunens høyeste fjell er Ørneflag (1242,86 moh) helt i sør, nær grensa til Flå kommune.

Elva Hølera, og dalførene Vassfaret og Buvassfaret er varig vernet mot kraftutbygging. Det har imidlertid stått et minikraftverk nederst i Hølera fram til 1976, og da grunneierne ønsket å bygge et nytt kraftverk med rørgate de nederste 500 meter av elva, vedtok NVE i 2008 at dette kunne iverksettes uten konsesjonsbehandling.Mæland, Eivor; Planlegger å bygge vasskraftverk i Hølera, Avisa Valdres (2009 1. august) side 4 Det nye Hølera kraftverk ble satt i drift i 2013.Småkraft

Sør-Aurdal inngikk i Oppland fylke inntil sammenslåingen med Hedmark fylke i 2020.

Etymologi Aurdal er trolig et sammensatt naturnavn, oppstått fra den norrøne forstavelsen aurr og endingen dalr. Aurr kan ha flere betydninger, men henspiller mest sannsynlig til enten væske, fuktighet eller grus, som alle nok har med ei elv å gjøre. Kan hende ble Begna kalt Aura (Gruselva) langt tilbake i tid. I så fall kan Aurdal bety Grusdalen.O. Rygh: Norske Gaardnavne

Historie Den 29. november 1805 ble Aurdal prestegjeld ved reskript delt i to gjeld, med virkning fra samme dag, Nord-Aurdal prestegjeld og Sør-Aurdal prestegjeld. Aurdal hadde da bestått av flere sogn siden middelalderen. For Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn kirke hovedkirke, mens Reinli, Bruflat og Hedalen ble annekskirker. Da Norge senere (i 1837) ble inndelt i kommuner ble grensene for prestegjeld og kommune som oftest identiske, og slik ble det også for de to gjeldene i Aurdal i Valdres.

Ved kgl. res. av 21. desember 1893 og med virkning fra 1. januar 1894 ble Etnedal oppretta som eget prestegjeld og kommune, da de to tidligere sognene Bruflat i Sør-Aurdal og Nord-Etnedal i Nord-Aurdal ble skilt ut og slått sammen til en felles administrativ enhet. Siden har grensene stort sett vært uendra, men i 1984 ble også en ubebodd del av Sør-Aurdal (Makalausfjellet) overført til Nord-Aurdal.

Politikk Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sør-Aurdal.

Kommunestyrevalget 2023

Tusenårssted Kommunens tusenårssted er Bagnsmoen med Vangen og Ulekjørketomta. Bagnsmoen ligger i nærheten av Bagn kirke og Begna elv. På Bagnsmoen er det en intakt butikk fra 1881, som i sin tid skal ha vært den største forretningen i Valdres. Denne butikken er åpen i sommerferien og før jul. I første etasje er det peisestue, kjøkken og historielagsrommet. I andre etasje finnes husflidslagsrommet og blårommet, i tillegg til et galleri.

Severdigheter

Flere severdigheter Olavskjelda på Leirskogen Bagn Bygdesamling, et friluftsmuseum 6 kilometer sør for Bagn Bagnsbergatn gård, krigsminnesmerke fra kampene i Bagn Bautahaugen Samlinger, et friluftsmuseum i Hedalen Fjellstølen kafe, kafe på Søndre Fjellstølen åpen i turistsesongen – viden kjent for sine gode vafler og rømmegrøt. Kafédriften ble lagt ned i 2005. Sandviken husmannsplass, utstillingsgård for Bagn Bygdesamling Ulekjørka, sti til tomten etter den gamle stavkirken i Østre Bagn

Se også Grunnkretser i Sør-Aurdal

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Kommunefakta/statistikk fra Sør-Aurdal kommune - Statistisk sentralbyrå Historiske fotografier fra Sør-Aurdal i Nasjonalbibliotekets arkiv Kultur i Sør-Aurdal på kart fra Kulturnett.no Sør-Aurdal Historielag Kirkespel og kirkevandring fra Reinli til Hedalen Om bygda Hedalen Ein historisk rusletur i Bagn sentrum (turbeskrivelse)