Maleku (malécu jaíca eller maléku jaíka, også kjent som guatuso) er et chibchansk språk som snakkes av i overkant av 200 malekuer i Guatuso i det nordlige Costa Rica.
Malekuene levde isolert fram til midten av 1800-tallet, og det har blitt gjort relativt lite forskning på språket. Maleku regnes som et trua språk på grunn av få brukere og tendensen blant malekuene til å gå over til å snakke spansk. Maleku har en rik muntlig fortellertradisjon.
Maleku har et forholdsvis enkelt fonemsystem. Verbalsystemet er ergativt, og verba bøyes hovedsakelig etter modus. Substantiva markeres for flertall, men ikke for bestemthet, og de bøyes ikke i kasus. Språket har ingen fast ordstilling, men den mest grunnleggende rekkefølga er ergativ–absolutiv–verbal.
Navnebruk Malekuene selv kaller språket sitt for malécu jaíca, som bokstavelig betyr «vårt folks språk» (malécu = «vårt folk», jaíca = «språk»). Ettersom skriftspråket ikke er standardisert, forekommer også skrivemåten maléku jaíka ofte. Av og til skrives det også malécu lhaíca eller maléku lhaíka, siden dette er den opprinnelige uttalen; på grunn av at fonemet (lh) er i ferd med å smelte sammen med (j), uttales ordet nå med av flertallet av de malekutalende, men enkelte uttaler det fremdeles med .
På spansk kalles malekuene ofte guatusos, siden de holder til i regionen Guatuso. Av den grunn kalles språket også guatuso, særlig i spanskspråklig litteratur.
Klassifisering Maleku tilhører den chibchanske språkfamilien. De chibchanske språka har flere ganger blitt foreslått å være beslekta med andre språk og familier, men det fins fremdeles ingen klare beviser på dette.De chibchanske språka ble av Joseph Greenberg regna med i hans hypotese om makrochibchanske språk, og er seinere tatt med i Adolfo Constenla Umañas hypotese om lenmichíspråk. Maleku tilhører den sørlige greina av chibchanske språk, som utgjøres av alle de chibchanske språka bortsett fra paya, og er ett av to levende språk i den votiske greina, sammen med rama. Det utdødde språket voto var også en del av denne undergruppa, og det samme var sannsynligvis også huetar og corobicí.Quilter og Hoopes (2003), s. 56 Denne inndelinga er gjort av Adolfo Constenla Umaña.Constenla Umaña (2008), s. 127. Chibchanske språk Sørlig Votisk Maleku
De votiske språka har en rekke særtrekk som skiller dem ut som en egen undergruppe av de chibchanske språka.Constenla Umaña (2008), ss. 118–119 Blant annet har de ingen opposisjon mellom stemte og ustemte plosiver, de bilabiale plosivene har gjennomgått de samme endringene, og , og og , har smelta sammen i enkelte omgivelser, mens har blitt til i begynnelsen av morfemer. På morfosyntaktisk nivå har begge de to språka utvikla personprefikser, et trekk de deler med de fleste av de sørlige språka i familien. Maleku og rama har også et par suffikser felles som ikke fins i andre chibchanske språk.
Historie right|thumb|Malekuene holder til i det grønne og frodige landskapet i Guatuso. right|thumb|Palenque Margarita er den største av palenquene, og er den av de tre hvor språket har hatt størst nedgang de siste tiåra. Forskerne regner det som mest sannsynlig at de chibchanske språka oppsto som urchibchansk i det som i dag er grenseområdet mellom Costa Rica og Panama. Urchibcansk begynte å dele seg i to greiner rundt 4000 år før vår tidsreging.Quesada (2007), s. 38. Årsaken til skillet kan ha vært fjellkjeden Cordillera de Talamanca, som deler området i to. Arkeologiske funn tyder på at de få folkegruppene som forflytta seg nordover, raskt fant seg til rette i sine respektive områder, som var langs stillehavskysten, på slettene nord i Costa Rica, samt i de sentrale delene av landet. Folkegruppa som kaller seg malekuer og som utvikla språket maleku, ble boende på de isolerte slettene i nord, og språket fikk utvikle seg uten påvirkning fra andre språk.
I kolonitida levde malekuene fremdeles isolert og omgitt av tett jungel, langt fra de spanske bosetningene. På grunn av dette hadde de nesten ingen kontakt med omverdenen, med unntak av noen få sporadiske besøk på 1700-tallet. Dette gjorde at språket deres ble bevart til tross for at de bare var rundt 1500 personer, og det ble heller ikke påvirka av spansk. Freden tok slutt i andre halvdel av 1800-tallet, da territoriet deres ble okkupert av nicaraguanere, og malekuene befant seg plutselig midt i en krig som nesten førte til at folket og språket ble utrydda. Nicaraguanerne ble trengt tilbake av costaricanske styrker, og Costa Ricas regjering plasserte en militærpost i området for å håndheve landets lover også der. De gjenlevende malekuene samla seg i tre landsbyer sør i det opprinnelige området sitt, og der holder de fremdeles til.
I 1959 snakka fremdeles så å si alle malekuene flytende maleku, og noen av dem, spesielt barn, kunne ikke spansk.Porras Ledesma (1959), s. 103 På grunn av faktorer som spansktalende innflyttere fra andre deler av Costa Rica og Nicaragua, innføring av obligatorisk skolegang for malekuene og påvirkning fra religiøse grupper, er språket deres i ferd med å forsvinne til fordel for spansk. Fra og med 1960-tallet har det skjedd enorme omveltninger i malekuenes hverdag, noe som er på vei til å føre til total assimilasjon til den costaricanske kulturen og til malekuspråkets død.
Det har blitt forska relativt lite på maleku. De første studiene av språket ble gjort så seint som på slutten av 1800-tallet. Den eldste av disse stammer fra 1876 og er en liten ordliste. De viktigste studiene etter dette ble gjort av Thiel (1884), Lehmann (1920) og Porras Ledesma (1958), men alle tar for seg spesifikke emner og gir ingen systematisk oversikt over språket. Den første beskrivelsen av den fonologiske og morfosyntaktiske strukturen ble gjort i en universitetsoppgave av Adolfo Constenla Umaña i 1975. Fire år seinere ble det gjort en lignende studie i en annen universitetsoppgave.Álvares Navarro, m.fl. (1979) Den eneste forskninga på språket som er publisert etter dette, er av Constenla Umaña, i form av en rekke artikler og bøker.
Utbredelse right|thumb|Palenque Tonjibe er den av palenquene hvor maleku har holdt seg sterkest. Malekuene utgjør i dag en folkegruppe på rundt 460 personer og er den eneste indianske folkegruppa i det nordlige Costa Rica som har beholdt det opprinnelige språket og kulturen sin.Constenla Umaña (1998), ss. 1–2 De holder til i tre små landsbyer (palenques) langs elva Tonjibe, som er ei bielv til Río Frío, i kantonen Guatuso i provinsen Alajuela: El Sol, Margarita og Tonjibe. Ifølge den siste undersøkelsen, som ble foretatt i 2000, oppga 71,1 % av malekuene at de snakker maleku, mens bare 49 % regna det som morsmålet sitt, noe som kan tyde på at dette siste tallet er andelen som snakker maleku flytende. I så fall snakkes språket flytende av rundt 230 personer. Ethnologue oppgir en etnisk befolkning på 1 074 personer og 750 brukere av språket,Gordon (2005) men disse talla samsvarer ikke med den nevnte undersøkelsen. Quesada (2007) oppgir 365 brukere, men han baserer seg på kilder fra 1970- og 1980-tallet.Quesada (2007), s. 34
Det er ingen malekuer som bare snakker maleku, alle kan også spansk. På grunn av det lave antallet brukere og det at nesten alle yngre malekuer kun snakker spansk, regnes maleku som et trua språk. Antallet malekutalende er fallende i Margarita, som er den største landsbyen, mens det for tida holder seg stabilt i de to andre. Tonjibe er den landsbyen hvor maleku står sterkest, og der er det også enkelte yngre personer som snakker språket.
Spansk er det eneste offisielle språket i Costa Rica, men maleku har, i likhet med de andre indianske språka, hatt status som «lokalt språk» i innflytelsesområdet sitt siden 1989.Quesada Pacheco (2000), ss. 20–21. Det undervises i maleku på skolene i reservatet i Guatuso, men bare noen få timer i uka. Innføringa av tospråklig og tokulturell undervisning i reservatene ble vedtatt av utdanningsdepartementet i 1985. Det gis også et kurs i maleku ved Universidad de Costa Rica i hovedstaden San José.
Dialekter Det fins dialektale variasjoner i språket, og de malekutalende er selv klar over dette. Variasjonene er små og begrenser seg hovedsakelig til ordforrådet og graden av sammensmelting av de to fonemene og . I El Sol er det størst grad av bevaring av opposisjonen mellom disse fonemene, mens den bevares i mindre grad i Margarita og aller minst i Tonjibe, hvor de så å si har smelta helt sammen til .Constenla Umaña (2009), s. III
Innen de enkelte landsbyene er det også observert mindre språklige variasjoner fra person til person, men man vet ennå ikke årsaken til disse. Et eksempel på en slik variasjon er formene chúji / chúfi for «å sove».Constenla Umaña (2009), ss. III–IV
Fonologi Fonemer Konsonanter Maleku har følgende konsonantfonemer: Bilabial Koronal Velar Plosiver Affrikater Frikativer Laterale frikativer Laterale approksimanter Approksimanter Vibranter Flapp Nasaler
I tillegg har språket tatt til seg ytterligere fire konsonantfonemer som brukes i lånord fra spansk: , , og .
Vokaler Maleku har fem vokaler, og alle fins i en kort og en lang variant. De bakre vokalene er rundede, mens de andre tre er urundede. framre sentrale bakre lang kort lang kort lang kort høy middels lav
Allofoner Flere av fonemene har ulike allofoner, eller varianter. Plosivene , og uttales vanligvis uaspirert. Mellom to vokaler eller mellom en vokal og en nasal konsonant uttales de av og til svakt stemt. uttales enten som affrikat () eller svakt frikativt (). Den bilabiale frikativen uttales alltid foran og , og av og til også etter en nasal konsonant eller , eller mellom to vokaler.
De tre innlånte stemte plosivene , og uttales henholdsvis , og når de forekommer etter pause eller etter en nasal konsonant. I alle andre tilfeller uttales de svakt frikativt: , og .
De framre og de bakre vokalene har to ulike åpningsgrader: de uttales mest åpent når de forekommer foran stavelsens siste konsonant og før , ellers er de litt mindre åpne. er vanligvis sentral (), men foran de framre vokalene, særlig , realiseres den ofte som . Alle vokalene uttales nasalt etter nasale konsonanter.Constenla Umaña (1998), s. 11
Stavelser og trykk Stavelsene i maleku består av tre deler: ansats, kjerne og koda. Bare kjerna er obligatorisk. Ansatsen kan bestå av ett, to eller tre fonemer. Koda kan maksimalt bestå av én konsonant. Kjerna er alltid en vokal, som er lang i åpne stavelser og kort i lukkede stavelser.Constenla Umaña (1998), s. 15
Stavelser med en lang vokal oppfattes som trykksterke, og de med kort vokal som trykksvake. Ettersom et ord kan ha flere lange vokaler, kan det også ha trykk på flere stavelser. Det er ikke gjort akustiske studier på uttalen av vokalene, men Constenla Umañas oppfatning er at stavelser med lang vokal uttales med høyere tone enn de med kort vokal.Constenla Umaña (1998), s. 17
Vokalreduksjon En lang vokal som forekommer umiddelbart før setningsslutt, reduseres til kort. I de tilfella hvor setninga ender med sekvensen -CVCV: (hvor C er konsonant, V er vokal, og siste vokal er lang), faller den siste vokalen helt bort.
Grammatikk
Substantiv Substantiva markeres ikke for bestemthet. Substantivet aírrecú kan for eksempel derfor bety enten «venn» eller «vennen», avhengig av konteksten. Flertall markeres ved å legge til ordet maráma etter substantivet:
Substantiv i entall: ochápacá mann «mann / mannen»
Substantiv i flertall: ochápacá maráma mann FLERTALL «menn / mennene»
Substantiva bøyes etter eierskap. Dette markeres med et prefiks som samsvarer med possessoren («eieren») i tall og person. Prefiksa er de samme som brukes til å markere absolutivet til verb, og kalles derfor absolutivprefikser.
Upossessert substantiv: fáfacánhe slektning «slektning / slektningen»
Possessert substantiv: na-fáfacánhe min-slektning «slektningen min»
Pronomen