Arturs Alberings (født 1877 i Rūjiena i Latvia, død 1934 i Riga i Latvia) var en latvisk politiker i det selvstendige Latvia i mellomkrigstiden. Han var Latvias statsminister fra 7. mai 1926 til 18. desember 1926.
Biografi Alberings ble født 8. januar 1876 i en bondefamilie i Rūjiena, Krets Wolmar, i Guvernementet Livland. Etter grunnskole og videregående skole studerte han landbruk i Norge og fiskeoppdrett i Tyskland. Han arbeidet som skoledirektør ved en landbruks- og fiskeriskole i Russland. Han dro etter hvert tilbake til Latvia og arbeidet som kursleder i Riga Central Agricultural Association.
Etter februarrevolusjonen i Russland i 1917 involverte han seg i politikken. I august 1918 ble han innvalgt i Vidzeme landsråd. I november samme år ble han innvalgt i Latvias folkeforsamling, et midlertidig råd som fungerte som landets parlament. Han representerte da Latvias bondeunion.
Politisk karriere Alberings ble innvalgt i den konstitusjonelle forsamlingen Saeima i 1922. Parlamentets første formann var Frīdriha Vesmaņa., nestformann var Pauls Kalniņš.
Alberings ble gjenvalgt til den tredje Saeima, og han ble landbruksminister i regjeringene til Hugo Celmiņš og Kārlis Ulmanis.
I mai 1926, etter at regjeringen til Ulmanis gikk av på grunn av uenigheter om budsjettet, dannet Alberings regjering. Han tok også over posten som finansminister selv da den tidligere finansministeren Jānis Blumbers trakk seg.
I desember ble han i parlamentet spurt om hvorfor det ikke var utnevnt en ny finansminister, og Alberings svarte at han hadde påtatt seg denne oppgaven i stedet for å gjøre sin plikt. Majoriteten i parlamentet fant forklaringen utilfredsstillende, og det endte med at regjeringen trakk seg.
Død Artur Alberings døde av lungebetennelse i Riga 26. april 1934.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Latviske politikere Kategori:Latviske statsministre Kategori:Personer fra Rujiena fylke