thumb|right|upright=1.67|Fattigdom er en sentralt emne i Det gamle testamente. Det er særlig fremtredende i Jobs bok og noen av Salmene. Her et bilde av Job, malt av Léon Bonnat fra Bayonne i Frankrike (1880).Den fattige i Det gamle testamente (Tanak i jødisk tradisjon) representerer et fenomen som tillegges stor vekt både i tekstene selv og i de jødiske og kristne tradisjoner som er knyttet til dem. De hebraiske ordene som benyttes i grunnteksten til å betegne fattigdom er ebjon () «fattig», ani/anav () «urettferdig behandlet», dal/dalah () «svak», hasor/mahsor () «manglende» og r´ash/rish/rosh () «ubemidlet». Disse er synonymer, med noe ulike bruksområder.

Fattigdom som tema er særlig behandlet i Jobs bok og i noen av Salmene, men det finnes gjennomgående i alle typer skrifter – dog med noe ulikt fokus. Lovtekstene i mosebøkene handler om hvordan man skal behandle fattigdom fra et juridisk perspektiv, visdomslitteraturen handler om hvordan man skal unngå å bli fattig, og hvordan man skal forstå fattigdom som konsekvenser av egen og andres handlinger, den profetiske litteraturen raser mot undertrykkere som gjør andre mennesker fattige, og den poetiske litteraturen skildrer de ulike stemninger og erfaringer knyttet til det å være «en fattig».

Fattigdom som straff eller forbannelse Å være fattig er økonomisk sett en tilstand av mangel på materielle eiendeler (især som ebjon og rosh. Det er en relativ tilstand, som nødvendigvis måles opp mot dem man sosialt sett sammenligner seg med, og den måles i forhold til hva man særlig kan ønske seg. I det gamle testamente finnes det tekster som beskriver livet som knapt verdig å leve dersom man er fattig:

Også rabbinerne som står bak Talmud synes å forstå fattigdom som en forbannelse.Wolf, C. U. «Poverty», i: The Interpreters Dictionary of the Bible Volume III K-Q, Abingdon Press s. 853. I Det gamle testamente selv, er ønsket om at noen skal bli fattige regnet som en av de verste forbannelser man kan tenke over andre mennesker (1 Samuelsbok 2:7; 2 Samuelsbok 3:29; Job 1:21). Grunnene til fattigdom er mange. Det kan komme av tiltaksløshet og latskap (Ordspråkene 6:10; 19:15; 24:30), av drikkfeldighet (Forkynneren 19:1), av ødselhet (Ordspråkene 21:17), av dumhet og stahet (Ordspråkene 13:18; 28:19), av undertrykkelse og grådighet (2 Mosebok 1:13; 2 Samuelsbok 12:1-2; Jeremia 22:13) eller av pest og plager, underslag, renter og andre ting som offeret ikke har kontroll over (2 Mosebok 10:4-5; 4 Mosebok 11:4-5; Dommerne 10:8; Salme 105:34).

Slaveri Det var mulig for den som var fattig å selge seg selv som slave, for å fri seg fra gjeld eller for å slippe sult (3 Mosebok 25:39-41). Man kunne også selge barna (2 Mosebok 21:7-9; Nehemja 5:5). Ifølge 3 Mosebok 25 og 27:17-24 skal det hvert femtiende år være jubelår (fra hebraisk jubel ). Dette året skal alt land tilbakeføres til de slektene det før tilhørte, og alt slaveri skal opphøre ifølge tekstene. I hvilken grad dette har vært gjennomført i praksis er usikkert, mest sannsynlig har det eksistert mange vilkår og mulige omgåelser. For eksempel vet man at noen solgte israelittiske slaver til utlendinger, som ikke var underlagt disse reglene, og man kunne da får bedre pris (Se 1 Mosebok 37:27; 2 Mosebok 21:8). Dette ble regnet som ytterst umoralsk, og var en vesentlig grunn til det sinnet noen av profetene uttrykker i sine straffetaler (Joel 3:8; Amos 2:6; Sakarja 11:5; Esekiel 30:12).

Den frivillige fattigdom Noen i Israel var frivillig fattige. Dette gjelder især den tidlige profetbevegelsen. Da Elisja i 1 Kongebok 19:19-21 slaktet sine 12 okser for å gå ut i profettjeneste, så ødela han sitt eget livsgrunnlag som vanlig borger. Man kan si han brente broene bak seg, og valgte fattigdommen:

Forskeren Karel van der Toorn har beskrevet denne historien som paradigmatisk for profetbevegelsen, og som et sosialt alternativ til det ordinære samfunnet, med alternative roller. Å kaste en kappe symboliserer ekteskap, og i profetbevegelsen fikk noen rolle som far, og andre roller som barn. I Esekiel 16:8 beskrives forholdet mellom Jahve og Jerusalem gjennom en ekteskapsmetafor: «Da jeg gikk forbi, fikk jeg se at tiden var kommet for deg, elskovens tid. Så bredte jeg fliken av min kappe over deg og skjulte din nakne kropp. Jeg sverget deg troskap og sluttet pakt med deg, og du ble min». Språk som påviser at disse uttrykkene er knyttet til ekteskapet finner man i Malaki 2:14 og Ordspråkene 2:17.Toorn, Karel van der. Family religion in Babylonia, Syria and Israel: continuity and change in the forms of religious life. Leiden: Brill, 1996 s. 309. Man kan følgelig si at denne grupperingen valgte å avsondre seg fra det ordinære samfunnet, og heller binde seg til – eller gifte seg med – fattigdommen.

I Jeremiaboka blir det også presentert en gruppe som kalles Rekabitter, som velger å avstå fra vin, bo i telt, og å ikke så til jorden – fordi deres forfader Jonadab sønn av Rekab (Beskrives også i 2 Kongebok 10:13 og 23) en gang hadde lovet at han og hans etterkommere skulle avholde seg fra det:

Disse Rekabittene synes å representere et eldre ideal i Israel som man også finner knyttet til patriarkene Abraham (1 Mosebok 13:5-9 m. fl.) og Jakob (30:31-42) – og delvis også til Moses (2 Mosebok 3:1-2) og David (1 Samuelsbok 16:11; 17:34-36). Det var en gammel tanke om at man som Israelitt skulle være nomade. Det er verdt å merke seg at ingen av disse nomadene var egentlig fattige. I de nevnte tekstene vektlegges det alltid at Abraham, Jakob og Re'uel, Moses' svigerfar – var svært rike. Grunnen til at nomadeidealet blant forskere har blitt knyttet til fattigdom er fordi disse nomadene avstod fra noen av de livsvilkårene som er knyttet til rikdom, og at selve den sosiale ordenen i det nomadesamfunnet av egalitær solidaritet og vekt på slektsmønstre er annerledes enn den sosiale ordenen man finner i faste bosetninger, hvor familiebånd har mindre å bety, og hvor kapitalistisk markedsøkonomi råder.En omfattende behandling av forholdene mellom disse idealene i Gottwald, Norman K. «The tribes of Yahweh: a sociology of the religion of liberated Israel 1250-1050 B.C.E». Maryknoll, N.Y. 1979. Det finnes forøvrig også noen forskere som hevder at monastisk fattigdomsfromhet aldri eksisterte i Israel, men at fattigdom alltid ble sett på som en forbannelse.Kessler, Rainer. Armut / Arme (avsnitt 3) WiBiLex 2009 http://www.wibilex.de (Lest 6. april 2009. Til det kan man godt si at verken profetbevegelsen eller nomadene synes å ha hatt fattigdom som et ideal, men at disse bevegelsene umiskjennelig har monastiske trekk.Se referanse til Toorn over.

De hebraiske ord for «fattig» På hebraisk er det ulike begreper som benyttes for å være fattig. De viktigste av disse er ebjon , ani/anav dal/dalah , hasor/mahsor og r´ash/rish/rosh . De har noe ulik betydning. For å ta litt statistikk først. Ebjon forekommer 61 ganger i 58 vers i Det gamle testamente.2 Mosebok 23:6, 11; 5 Mosebok 15:4, 7, 9, 11; 24:14; 1 Samuelsbok 2:8; Ester 9:22; Job 5:15; 24:4, 14; 29:16; 30:25; 31:19; Salme 9:19; 12:6; 35:10; 37:14; 40:18; 49:3; 69:34; 70:6; 72:4, 12f; 74:21; 82:4; 86:1; 107:41; 109:16, 22, 31; 112:9; 113:7; 132:15; 140:13; Prov 14:31; 30:14; 31:9, 20; Jesaja 14:30; 25:4; 29:19; 32:7; 41:17; Jeremia 2:34; 5:28; 20:13; 22:16; Esekiel 16:49; 18:12; 22:29; Amos 2:6; 4:1; 5:12; 8:4, 6 Det finnes 28 ganger i parallellisme med ani.5 Mosebok 15:11; 24:14; Job 24:4, 14; Salme 9:19; 12:6; 35:10; 37:14; 40:18; 70:6; 72:4, 12; 74:21; 86:1; 107:41; 109:16, 22; 140:13; Ordspråkene 30:14; 31:9, 20; Jesaja 32:7; 41:17; Jeremia 22:16; Esekiel 16:49; 18:12; 22:29; Amos 8:4 Det finnes 9 ganger i parallellisme med dal1 Samuelsbok 2:8; Salme 72:13; 82:4; 113:7; Ordspråkene 14:31; Jesaja 14:30; 25:4; Amos 4:1; 8:6. Det finnes 4 ganger med anavSalme 9:19; Jesaja 29:19; 32:7; Amos 8:4 Ett sted står ebjon i parallellisme med jatom - "farløs".Jeremia 5:28. Uttrykket ani finnes 120 ganger i 116 vers.1 Mosebok 16:11; 29:32; 31:42; 41:52; 2 Mosebok 3:7, 17; 4:31; 22:24; 3 Mosebok 19:10; 23:22; 5 Mosebok 15:11; 16:3; 24:12, 14f; 26:7; 1 Samuelsbok 1:11; 2 Samuelsbok 22:28; 2 Kongebok 14:26; 1 Chr 15:18, 20; 22:14; Nehemja 9:9; 12:9; Job 10:15; 24:4, 9, 14; 29:12; 30:16, 27; 34:28; 36:6, 8, 15, 21; Salme 9:13f, 19; 10:2, 9, 12; 12:6; 14:6; 18:28; 22:25; 25:16, 18; 31:8; 34:7; 35:10; 37:14; 40:18; 44:25; 68:11; 69:30; 70:6; 72:2, 4, 12; 74:19, 21; 82:3; 86:1; 88:10, 16; 102:1; 107:10, 41; 109:16, 22; 119:50, 92, 153; 140:13; Ordspråkene 3:34; 14:21; 15:15; 16:19; 22:22; 30:14; 31:5, 9, 20; Forkynneren 6:8; Jesaja 3:14f; 10:2, 30; 14:32; 26:6; 32:7; 41:17; 48:10; 49:13; 51:21; 54:11; 58:7; 66:2; Jeremia 22:16; Klagesangene 1:3, 7, 9; 3:1, 19; Esekiel 16:49; 18:12, 17; 22:29; Amos 8:4; Hab 3:14; Sefanja 3:12; Zech 7:10; 9:9; 11:7, 11. Anav finnes 25 ganger i 23 vers.4 Mosebok 12:3; Salme 9:13, 19; 10:12, 17; 22:27; 25:9; 34:3; 37:11; 69:33; 76:10; 147:6; 149:4; Ordspråkene 3:34; 14:21; 16:19; Jesaja 11:4; 29:19; 32:7; 61:1; Amos 2:7; 8:4; Sefanja 2:3. Uttrykket dal 49 ganger i 48 vers.1 Mosebok 41:19; 2 Mosebok 23:3; 30:15; 3 Mosebok 14:21; 19:15; Dommerne 6:15; Rut 3:10; 1 Samuelsbok 2:8; 2 Samuelsbok 3:1; 13:4; Job 5:16; 20:10, 19; 31:16; 34:19, 28; Salme 41:2; 72:13; 82:3f; 113:7; 141:3; Ordspråkene 10:15; 14:31; 19:4, 17; 21:13; 22:9, 16, 22; 28:3, 8, 11, 15; 29:7, 14; Jesaja 10:2; 11:4; 14:30; 25:4; 26:6; Jeremia 5:4; 39:10; Amos 2:7; 4:1; 5:11; 8:6; Sefanja 3:12. Uttrykket dalah 13 ganger i 12 vers.2 Mosebok 2:16, 19; 2 Kongebok 24:14; 25:12; Salme 30:2; Ordspråkene 20:5; 26:7; Salomos Høysang 7:6; Jesaja 38:12; Jeremia 40:7; 52:15f. Verbet dalal i 8 vers.Dommerne 6:6; Job 28:4; Salme 79:8; 116:6; 142:7; Jesaja 17:4; 19:6; 38:14. Uttryket rosh 24 ganger.1 Samuelsbok 18:23; 2 Samuelsbok 12:1, 3f; Salme 34:11; 82:3; Ordspråkene 10:4; 13:7f, 23; 14:20; 17:5; 18:23; 19:1, 7, 22; 22:2, 7; 28:3, 6, 27; 29:13; Forkynneren 4:14; 5:7Uttrykket resh 7 ganger.Ordspråkene 6:11; 10:15; 13:18; 24:34; 28:19; 30:8; 31:7. Dette veldige omfanget av forekomster hvor ord som betegner fattigdom og elendighet finnes understreker betydningen av disse meningsfeltene blant de kretsene som skrev tekstene i Det gamle testamente.

Ebjon () «fattig» Ordet ebjon har sin primære mening i å være økonomisk fattig. Ifølge Gesenius/Buhl skal ordet være et derivat av «ville», «ønske». Etter den hebraiske tankegang er denne konstante tilstanden av å ville, eller ønske noe man har som fakttig.Birkeland, Harris ´Ani und ´Anaw in den Psalmen, Jacob Dybwad, Oslo 1933 s. 21. I 2 Mosebok 23:11 heter det at de markene skal ligge brakk hvert sjuende år, og da skal all avlingen tilfalle de fattige i folket ditt ebjone ameka. enkelte vers heter det at guden skal la den fattige få spise seg mett, som i Salme 132:15. Det samme i Jesaja 41:17 heter det at når den fattige søker vann, vil Jahve ikke la dem være hjelpeløse. Det heter i 5 Mosebok 15:4 at man ikke skal ta renter, fordi det ikke skal finnes fattige i folket - man kan bare ta renter fra utlendinger. Hos Amos tegnes et bilde hvor de rike lever i luksus (4:1) imens de fattige blir solgt som slaver for sølv.

Det regnes som moralsk å hjelpe dem som er fattige. Man skal gi til dem. Som i 5 Mosebok 15:7 (og 11) hvor det står at man skal ikke «herde sitt hjerte eller lukke sin hånd for den fattige bror». I Purim-festen som skildres i slutten av Esters bok blir det beskrevet at alle ga gaver til sine venner, og presanger til de fattige. I Job 29:16 (lignende 30:25; 31:19) beskriver Job sin egen fortid, og sier at «Jeg var en far for de fattige, og førte sak for fremmede». «Den som er velvillig mot den fattige ærer hans skaper» (Ordsrpåkene 14:31). Den gode hustru i Ordspråkene 31:20 åpner hånden for de fattige. Følgelig er det solid grunnlag for å mene at grunnbetydningen i ordet ebjon er økonomisk mangel.