Livigno-Alpene er en fjellkjede i Alpenes hovedkam ved grensen mellom Graubünden i Sveits og Lombardia i Italia. Kjeden danner en ring rundt den italienske kommunen Livigno og åpner seg bare for elven Spöls trange juv lengst i nord.
Avgrensning Livigno-Alpene begrenses i nordvest av Engadin (mot Albula-Alpene), i nordøst av Fuornpasset og Val Müstair (mot Sesvenna) i øst av Umbrailpasset (mot Ortler-Alpene) i sydøst av elven Adda (mot Sobretta), og i sydvest av Valposchiavo og Berninapasset (mot Bernina-Alpene).
Topper Livigno-Alpenes høyeste topper er: Cima de' Piazzi (3439 moh.) Cima Viola (3384 moh.) Piz Paradisin (3305 moh.) Pizzo di Dosde (3280 moh.) Cima di Saoseo (3277 moh.) Piz Languard (3266 moh.) Piz Murtaröl (3177 moh.) Piz Quattervals (3157 moh.) Cime Redasco (3139 moh.) Piz Sena (3078 moh.)
Et annen kjent fjell er Munt la Schera (2587 moh.)
Daler og fjellpass Hoveddalen i Livigno-Alpene er Val di Livigno, som ligger midt i fjellkjeden. Denne dalen har en hydrologisk særstilling: Den utgjør det eneste (bebodde) området i Italia som ikke ligger i Middelhavets tilsigsfelt. Istedenfor drenerer dalen nordover via elvene Spöl, Inn og Donau til Svartehavet. Der Spöl krysser den italiensk–sveitsiske grensen, er elven demmet opp til Livignosjøen (Lago di Livigno). For å kompliserer de hydrologiske forholdene ytterligere, mottar Livignosjøen også vann fra dalen Val Mora i Sveits (elven heter Aua da Val Mora). Val Mora er en ubebodd dal, som ligger i den sveitsiske forvaltningskretsen Val Müstair (som ellers drenerer via Adige til Middelhavet).
Ved siden av Val di Livigno og Val Mora strekker tre større daler seg inn i området fra øst: Val Fraele, dalen til Addas øvre løp (nordvest for Bormio); Val Viola Bormina, dalen til elven (Viola) Bormina, som munner ut i Addas dal rett vest for Bormio; Val Grosina lenger syd, som munner ut i Addas dal nordvest for Grosio.
Ved siden av Bernina-, Fuorn- og Umbrailpasset, som begrenser Livigno-Alpene, fins det bare to passveier i området: Livignopasset (2328 moh.) fra Valposchiavo (i nærheten av Berninapasset) til Livigno, Foscagnopasset (2291 moh.) og Eirapasset (2209 moh.) fra Bormio via Val Viola Bormina til Livigno. Mellom de to sistnevnte passene ligger Trepalle, Italias høyest beliggende landsby.
De resterende fjellpassene i Livigno-Alpene kan bare passeres på hest, sykkel eller til fots. De viktigste av disse er: Val Viola-passet (2431 moh.) mellom Valposchiavo og Val Viola Bormina, Saccopasset (2751 moh.) mellom Valposchiavo og Val Grosina, Dosdepasset (2850 moh.) mellom Val Grosina og Val Viola Bormina, Vervapasset (2314 moh.) mellom Val Grosina og Bormio, Alpisellapasset (2285 moh.) mellom Val di Livigno og Val Fraele, Fraelepasset (1950 moh.) mellom Val Fraele og Val Mora. Dossradond- (2240 moh.) og Giufplanpasset (2354 moh.) mellom Val Fraele og Val Müstair, Chaschaunapasset'' (2692 moh.) mellom S-chanf i Engadin og Livigno,
Geologi Livigno-Alpene hører til Sentral-Alpene. Metamorfe bergarter er derfor dominerende.
Natur, kultur og historie Fraelepasset er det laveste overgangen over Alpenes hovedkam mellom Reschen- og Malojapasset, men har aldri hatt den betydningen som den lave høyden skulle tilsi. Grunnen er at passet på grunn av Spöl-juvet er utilgjengelig fra nord. Fraelepasset har likevel i middelalderen hatt regional betydning, men da via ruten S-chanf–Chaschaunapasset–Livigno–Alpisellapasset–Fraelepasset–Bormio.
Livigno utgjorde fra 1512 sammen med Valtellina en vasallstat av Graubünden, men fikk innrømmet full autonomi fra Graubünden på 1600-tallet. Dalen har alltid hatt stor geostrategisk betydning for Lombardia (og senere Italia). I den senere tid har Livigno også blitt et vintersportssted.
Referanser
Kategori:Fjellkjeder i Alpene Kategori:Fjell i Lombardia Kategori:Fjell i Graubünden Kategori:Fjell over 3000 meter