Aleksandr Nikolaevitsj Tarasov (russisk: Александр Николаевич Тарасов, født 8. mars 1958 i Moskva) er en sovjetiskfødt, russisk sosiolog, politolog, kulturolog, publisist, forfatter og filosof på den politiske venstresiden. Han var en venstreorientert, politisk dissident i Sovjetunionen. Han har vært med å skrive flere bøker. Fram til begynnelsen av det 21. århundre refererte han til seg selv som en postmarxistТарасов А.Н. "Полемика с Александром Шубиным ". Из книги: "Революция не всерьёз. Штудии по теории и истории квазиреволюционных движений". Екатеринбург, издательство "Ультра.Культура", 2005. (Tarasov, A. "Polemikken mot Alexander Shubin" (fra boken: "Useriøs revolusjon. Et studium av teorien og historien til kvasi-revolusjonære bevegelser". Yekaterinburg, “Ultra.Kultur” Forlag, 2005). ISBN 5-9681-0067-2 sammen med István Mészáros og en rekke jugoslaviske, marxistiske filosofer som tidligere tilhørte Praxis School og emigrerte til London. Siden det 21. århundre har begrepet post-marxisme blitt tilegnet av Ernesto Laclau, Chantal Mouffe og deres tilhengere, og da sluttet Alexander Tarasov (sammen med de ovennevnte István Mészáros og jugoslaviske filosofer) å referere til seg selv som en post-marxist(Russisk). Паульман В. Ф. Танцы вокруг парового котла (Paulman, V. "Dansene rundt dampkjel").
Tidligere politiske aktiviteter og arrestasjon
I perioden desember 1972 til januar 1973 etablerte Tarasov sammen med Vasilij Minorskij, en hemmelig, radikal venstregruppe som de kalte Nye Kommunisters Parti (NKP; russisk: Партия новых коммунистов). Tarasov ble gruppens uformelle leder sommeren 1973. I 1974 gikk NKP sammen med en annen hemmelig, radikal venstregruppe kalt Venstreskolen (russisk: Левая школа), og dannet Det Nykommunistiske Partiet i Sovjetunionen (DNPSU, russisk: Неокоммунистическая партия Советского Союза). Tarasov ble en av det nye partiets ledere og teoretikere, og skrev partiprogrammet Neokommunismens Prinsipper (russisk: Принципы неокоммунизма). Han ble arrestert av KGB i 1975. Etter varetektsfengsling og en årelang tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus, ble han løslatt fordi partiet DNPSU aldri ble stilt for retten. På det psykiatriske sykehuset ble Tarasov utsatt for grusom behandling og (de facto) tortur (bl.a. fysisk vold, elektrokonvulsiv terapi, indusert hypoglykemi, overdoser (antipsykotiske medisiner), som resulterte i senskader som Tarasov har lidd av siden løslatelsen, og etterlot ham praktisk talt funksjonshemmet. Etter løslatelsen deltok Tarasov i gjenopprettelsen av DNPSU, som han ledet fram til partiet løste seg selv opp i januar 1985. I 1988 undersøkte to statlige psykiatriske kommisjoner Tarasov, og fant ham helt psykologisk frisk.(Russisk) Тарасов А.Н (2007). "Возвращение на Лубянку: 1977–й". Журнал Неприкосновенный запас (2). (Tarasov, A. "Returen til Lubjanka – Året 1977". "Neprikosnovennyj Zapas" (Nødsrasjon) Tidsskrift, 2007, No.2). (Les også: Psykiatri som avstraffelsesmetode i Sovjetunionen.)
Utdannelse og arbeid
Tarasov hadde mange forskjellige jobber: han jobbet som tegner; laboratorieassistent i et designinstitutt; kirkegårdsvokter ved Vagankovo kirkegård (Moskva); maskinist; kjeletekniker; bibliotekar; redaktør; sykepleier; gasskjeleoperatør; bokholder ved det sentrale lageret av Mikojan kjøttforedling; lysbordoperatør ved Moskvas Eremitasjeteater (ligger i Eremitasjehagen i Moskva); forskningsassistent ved Senter for vitenskapelig analyse (det russiske vitenskapsakademiet); universitetslærer; konsulent for Kunnskapsdepartementet; politisk spaltist; ekspert ved informasjonsforskningssenter «Panorama» og Moskva Menneskerettighetskomite; osv. Han har en grad i økonomi fra Hele Russlands Statlige Korrespondansehøgskole i Finans og Økonomi og en grad i historie (påbegynt ved Moskvas Statlige Pedagogiske Universitet og avsluttet ved Statsuniversitetet i Moskva). Da «perestrojka» startet på begynnelsen av 1980-tallet, posisjonerte han seg raskt som en akademisk sosiolog og politolog.
Publisering og litterære aktiviteter
I 1984 begynte Tarasov å publisere verkene sine (under et pseudonym) i Sovjetunionen ("samizdat") og i utenlandsk presse. I 1988 begynte artiklene hans å publiseres (under pseudonymer) i uavhengig presse, og fra 1990 har han publisert sine verk i uavhengig og offisiell presse under eget navn.
I 1988 stiftet Tarasov «Det uavhengige arkivet» (som fra 1990 er kjent som «Det uavhengige arkivet — den uavhengige sosiologiske tjenesten»). I 1991 ble han ansatt ved Senter for ny sosiologi og studier av praktisk politikk (Føniks-senteret) (russisk: Центр новой социологии и изучения практической политики "Феникс"). I 2004 ble han assisterende direktør ved senteret, og i februar 2009 ble han utnevnt til direktør.
I første halvdel av 1993 var Tarasov en av de tre redaktørene av et månedlig magasin kalt «Foreningenes Hus», utgitt av samme team som «Solidaritet» (russisk: Солидарность), avisen ble grunnlagt av Moskva Fagforeningssamband (MFS) (for tiden avisen til Russlands Uavhengige Fagforeningenes Samband). Magasinet hadde et opplag på 30 000. I sin tale til leserne av den første utgaven har A.Tarasov bemerket at «Foreningenes Hus» gjør det til sitt oppdrag å «oppdatere sosialistisk tanke» og «lage en teori som samsvarer med dagens virkelighet». Etter bare fem utgaver ble magasinet lagt ned av Andrej Isaev, sjefredaktør for «Solidaritet», for manglende samsvar med den politiske linjen i MFS, dvs. for "overdreven" radikalisme.(Russisk) Потапов, В. "Дом Союзов". Журнал "Община" (49). (Potapov, V. "Foreningenes Hus", Tidsskrift Felleskap, No. 49).
I andre halvdel av 1993 var Tarasov medlem av redaksjonen for avisen «Arbeidsklassens Handling»; i 1993–1994 medlem av redaksjonen i et motkulturmagasin Vugluskr (russisk: Вуглускр); på midten av 1990-tallet var han politisk rådgiver for en radikal studentforening, Studentenes Talsmenn.(Russisk) Тарасов А.Н. "Молодежь России: "No Future"? ". RWCDAX (2). (Tarasov, A. "Russlands ungdom — ingen fremtid?”. RWCDAX — No. 2).
Tarasov har skrevet mer enn 1100 publikasjoner innen sosiologi (hovedsakelig om ungdomsstudier,(Engelsk) Tarasov, A. (17. januar 1998). "Provinces Grow Restive " (Provinsene blir urolige). The Moscow Times. utdanningsspørsmål og konfliktløsning); statsvitenskap(Engelsk) Tarasov, A. (1993). "Soviet Trade Unions on the Road to a Shameful Fall ". (De sovjetiske fagforeningene på veien til skamfull nedgang) Russian Labour Review (1). (nåværende politikk,(Engelsk) Tarasov, A. "Provokasjon: et dissidentsyn på begivenhetene I Moskva I den 3-4. oktober, 1993 ". politisk radikalisme i Russland og utlandet, massesosiale bevegelser); historie(Engelsk) Tarasov, A. (1993). "Lessons of Novocherkassk " (Lærdommen fra Novocherkassk). Russian Labour Review (2) og teori om revolusjonære bevegelser(Engelsk) Tarasov, A. (2011). "World Revolution 2: the Return to a Global Revolutionary Strategy Based on the Experience of the 20th Century " (Verdensrevolusjonen-2: Returen til en global revolusjonær strategi basert på den 20. Århundres erfaringer). The Future Present. 1 (1). (og geriljakrig); kulturologi(Engelsk) Tarasov, A. (26. april 2000). "Kill The Yankees — a Mantra of Counterculture " (Drep de Yankeene — En motkuturell mantra). The Moscow Times.(Engelsk) Tarasov, A. (mai-juni 2000). "Ten Years of Shame: Arguments About Blame " (Skamens ti år – argumentene rundt skyldspørsmål). Russian Politics and Law. 38 (3). (populærkulturelle spørsmål, interkulturelle og inter-sivilisasjonsmotsetninger); økonomi(Engelsk) Tarasov, A. "Super-etatism and Socialism: Towards a Statement of the Problem ” (Superetatisme og sosialisme – til etablering av problemstillingen) (komparativ forskning). Han er også litteratur- og filmkritiker (moderne litteratur og kino, populærkultur og politikk, historie og teori om kinematografien på 1960- og 1970-tallet). Han har vært den første til å studere og beskrive subkultur av nazistiske skinhead i Russland.(Engelsk) Tarasov, A. (januar–februar 2001). "Offspring of Reforms — Shaven Heads, or Skinheads. The New Fascist Youth Subculture in Russia" (Reformenes Barn — Hudhoder, eller Skinheader. Den nye fascistiske subkulturen I Russland). Russian Politics and Law. 39 (1).(Engelsk) Tarasov, A. (14. juli 2004). "Leading Expert Traces Rise of Skinhead Movement " (Den ledende eksperten sporer økning av fascistisk bevegelse). The Current Digest of the Soviet Press(Engelsk) Tarasov, A. (August 2002). "Russian Skinheads: a Social Portrait (Analysis of Social Motives Behind the Skinhead Movement in Russia) " (De russiske hudhodene: et sosialt portrett (en analyse av sosiale motive bak hudhodebevegelsen I Russland). Kontinent (32).(Engelsk) Tarasov, A. (18. juni 2004). "The Skinheads Are Coming " (De hudhodene kommer). Russian Press Digest. A. Tarasov er forfatter av den første dyptgående undersøkelsen om innflytelse av høyreekstreme ideer og organisasjoner på subkulturen til fotballfans i Russland (november 2009 — januar 2010).
I 2002 var han en av grunnleggerne, samlerne og vitenskapelig redaktør av bokserien Klokka Null: Verdens moderne antikapitalistiske ideer (russisk: Час Ч. Современная мировая антибуржуазная мысль — Gilea Publishing House). Han fulgte dette med to ekstra bokserier: Klassekampen (tysk: Klassenkampf; redigert sammen med Boris Kagarlitskij — Ultra.Kultur Forlag) i 2005, og Revolusjonens revolusjon (russisk: роЗА РЕВОлюций) i 2006 (Kulturrevolusjon Forlag). Disse seriene inkluderer den moderne venstreorienterte, samfunnspolitiske litteraturen (hovedsakelig utenlandsk).
I tillegg til å bidra til kompilering og redigering av disse seriene, tok Tarasov også rollen som vitenskapelig redaktør og kommentator til verkene av kjente venstretenkere: Lev Trotskij"Антология позднего Троцкого". М.: Алгоритм, Эксмо, серия "Философский бестселлер". 2007. — 606 с. (Trotskys Sene Verk: En Antologi. “Den Filosofiske Bestselgeren” Serie. Moskva: Algorithm og Eskmo Forlag, 2007), Alain BadiouБадью А. "Можно ли мыслить политику? Краткий трактат по метаполитике". М.: Логос, 2005. — 239 с. (Badiou A. Kan en Politikker Tenke? Et kort traktat om Metapolitikken. Moskva: Logos Forlag, 2005) og Cornelius CastoriadisКасториадис К. "Воображаемое установление общества". М.: Гнозис; Логос, 2003. — 479 с. (Castoriadis C., Den Forestilte Institusjonen av Samfunnet. Moskva: Gnosis og Logos Forlag, 2003) for å nevne noen.
Som et mål for vold i det post-sovjetiske Russland