thumb|Axel Nicolai Herlofson begikk underslag og utløste Arendalskrakket i oktober 1886. Arendalskrakket i oktober 1886 ble utløst av banksjef og skipsreder Axel Nicolai Herlofson, eier av Arendal Privatbank. Han underslo penger som tilhørte bankens kunder for å dekke underskudd i egen forretningsvirksomhet. Han hadde da i lengre tid drevet et bedrageri med likheter til en Ponzi-svindel.
Feilinvesteringer i seilskip? Arendalskrakket har lenge blitt forklart med feilinvesteringer i skipsfartsnæringen. Til tross for at de nye dampskipene utviklet seg raskt, og snart viste seg å være seilskutene fullstendig overlegne, hadde sørlandsrederne valgt å satse på seilskip. Da rederne omsider begynte å forstå hvilken vei utviklingen tok, hadde de mistet så mye av konkurranseevnen at de ikke hadde finansiell styrke til å investere i dampskip, og da Herlofson i Arendal ble tatt for svindelvirksomhet i 1886, utløste det et krakk i hele næringen i landsdelen fordi byens kjøpmenn og skipsredere i stor grad hadde kausjonert for hverandres lån.
Det var tre banker i Arendal som gikk konkurs i dette krakket.
Underslag i Arendals Privatbank Historikeren Johannes G. Torstveit har skrevet bok om hendelsen og mener at årsaken var en annen. Rederienes regnskaper fra 1870 til 1885 viser at årene 1870–1874 var meget innbringende, med 17 % fortjeneste, 1876–1880 med 9,5 % og 1881–1885 med 11 %. Årsaken til krakket var etter Torstveits mening at Herlofson kontrollerte seg selv og aldri utarbeidet vedtekter for driften i Arendal Privatbank. Kun to år etter starten i 1874 var banken i realiteten konkurs, men banken ble drevet videre i ni år grunnet korrupsjon og dårlige rutiner eller mangel på rutiner. Gjelden til Herlofson, broren Oskar og Strømsbu sag var til slutt på 12 millioner kroner, tilsvarende hele formuen til Kristiansands befolkning, eller seks milliarder 2012-kroner. Axel Herlofson ble dømt til seks års straffarbeid for bedrageri, for blant annet å ha forfalsket regnskapstall og underslag av kroner fra Arendals Privatbank.
Historikeren Håkon Haugland er uenig med Torstveit, og mener at utover Herlofsons opptreden skyldtes krakket at store verdier var bundet opp i seilskuter, som var i ferd med å bli akterutseilt både bokstavelig og i overført betydning av dampskipene som representerte den nye tidens teknologi.
Konsekvens Arendalskrakket førte til en rekke konkurser, og førte til arbeidsløshet i omegnskommunene. Flere banker gikk overende, bl.a. Arendals Privatbank og Arendals Sparebank. Spesielt hardt ble Barbu kommune rammet. Arendalskrakket fant sted kort tid etter at de første politiske partiene Venstre og Høyre ble stiftet, og hadde etablert lokallag mange steder, også i Arendalsområdet. Krakket førte til politisk debatt, og det ble stiftet nye arbeiderforeninger med navnet Samhold. Disse foreningene tok initiativ som førte til at Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887. Stiftelsesmøtet fant sted i Barbu kommune, rett utenfor Arendals bygrense.
Hendelsen regnes som slutten på Arendals storhetstid og byens posisjon som Norges fremste sjøfartsby. Arbeidsledigheten gikk raskt opp til 50 %.
Det er påstått at det tok mer enn 80 år før de økonomiske skadevirkningene etter krakket fullt ut var overvunnet.Arendals Tidende - Arendals mørke historie
Men historiske realiteter viser at to krakk rammet Arendal omtrent samtidig. Det ene var bankkrakket som rammet hardt og uventet; det andre var overgangen fra seil til damp som skjedde over lenger tid og hadde langtidsvirkning: Agder mistet sin posisjon som sentrum for norsk skipsfart. Samtidig ble varetransport til sjøs mer rasjonell. Det trengtes færre skip og færre sjøfolk. Dette rammet landsdelen Sørlandet, og spesielt Aust-Agder hvor man ikke hadde satset på dampskip. Arendal klarte seg likevel relativt godt ved at byen ble utviklet som fylkeshovedstad med sykehus og administrasjon, og ny industri vokste etter hvert fram. Overgangen fra seil til damp rammet i større grad steder som Merdø, Lyngør og Risør. Utstillingen «Krakket i Arendal 1886 – en fortiet historie»
Forelegg for skuespill og roman I 2025 ga forfatteren Guri Idsø Viken ut romanen Krakk med handling basert på Arendalskrakket. VGs anmelder Sindre Hovdenakk mente romanen bød på «strålende underholdning». Klassekampen anmeldte romanen under overskriften Sex i salongene. Et premiss for Vikens roman er at Axel Herlofson var homofil, noe som i 1880-åra var kriminelt. Guri Idsøe Viken: Dikte for å forstå. Historia som fiktiv forteljing. I Sånn var det. 2025. s.64 Dette er spekulasjon som baserer seg på at han gjorde store utbetalinger til et ektepar som holdt til i Europa og drev det stort i hestespill og annen spekulasjon. Bak disse utbetalingene måtte det ligge utpressing, mente man. Historikeren Gunnar Molden har finlest Axel Herlofsons kopibok med korrespondansen mellom de to, og han har ikke funnet antydninger til utpressing. ...gjennomgangen av originalbrevene har svekket tanken om at det skulle ha noe med kjærlighets- eller driftslivet å gjøre....Under lesingen av brevene har jeg mange ganger forundret mrg over hvor lettroende og naiv Herlofson har virket. Var han kanskje ikke en dyktig forretningsmann i utgangspunktet, som han ofte har blitt fremstilt som? Gunnar Molden: En "Dæmon" som ikke slapp taket? Skuespilleren Carl Westwrgaard og banksjef Axel Helofson. I Sånn var det. 2025. s.100-101.
Arendalskrakket har også inspirert til en teaterforestilling som Kilden Teater og Kristiansand Symfoniorkester setter opp i Kristiansand høsten 2026, med manus av Silje Storstein og Kristin Grue.
Se også Kristianiakrakket
Referanser
Litteratur Harald Flodda: Samholdbevegelsen i arendalsområdet. I Arendal historielags årbok, Sånn var det, 2017. Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980 Axel Smith: Av en ældre Arendalsmands erindringer fra de sidste 50 aar (1870–1920). I Arendal fra fortid til nutid. Utgitt ved byens 200-årsjubileum som kjøpestad 7. mai 1923 Johannes G. Torstveit: Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888, Arendals Tidende, 2012
Kategori:Arendals historie Kategori:Norsk økonomisk historie Kategori:Hendelser i 1886 Kategori:1886 i Norge Kategori:Økonomiske krakk