Bribri er et chibchansk språk som snakkes av rundt 6 000 bribrier i tre forskjellige områder i det sørlige Costa Rica. Det er dermed ett av de to største indianske språka i landet, sammen med det nært beslekta cabécar. Antallet bribritalende er i svak nedgang.
Bribri er tonalt, og har opptil fire toner: høy, lav, stigende og fallende. Det skiller også mellom orale og nasale vokaler, og har i alt 12 vokalfonemer. Det har 14 konsonantfonemer.
Bribri er et ergativspråk, og har den faste ordstillinga absolutiv–verbal. I nominalfrasene kommer modifikatorene etter kjernen, og språket har postposisjoner. Verba bøyes hovedsakelig etter aspekt. Tallorda bøyes etter forma til objektene de refererer til. Bribri har også et komplekst system med demonstrativer.
Det er tre hoveddialekter av bribri: Coroma (østlig), Amubre (vestlig) og Salitre (Stillehavet).
Etymologi «Bribri» er navnet både på folkegruppa og på språket de snakker. Det kommer opprinnelig fra ordet balíbali, som betyr «ujevnt terreng» og refererer til området som bribriene holder til i.Jara og García (2009), s. 42. En person med etnisiteten bribri kalles bríbriwak. Språket kalles også av og til se' ie, som betyr «vårt språk», i motsetning til síkua ie, som betyr «utenlandsk språk» og henviser til alle andre språk.Jara og García (2009), s. 66.
Klassifisering Bribri tilhører den chibchanske språkfamilien. De chibchanske språka har flere ganger blitt relasjonert til andre språk og familier, men det fins foreløpig ingen klare beviser på dette.De chibchanske språka er tatt med i Joseph Greenbergs hypotese om makrochibchanske språk, og seinere i Adolfo Constenla Umañas hypotese om lenmichíspråk. Den chibchanske språkfamilien deles inn i en nordlig og en sørlig grein, hvorav bribri, i likhet med alle de andre språka bortsett fra ett, tilhører den sørlige. Videre plasseres bribri i den vestistmiske gruppa, hvor det sammen med cabécar utgjør den viceitiske undergruppa. Disse to språka er nært beslekta, og skilte lag for omkring 1000 år siden.Constenla Umaña (2008), s. 125.
Chibchanske språk Sørlig Istmisk Vestistmisk Viceitisk Bribri
Utbredelse right|thumb|Bribri-hus i Amubre right|thumb|Sulàyöm skole i Amubre, hvor det undervises i bribri. Bribri-jenter står i bakgrunnen Rundt 6000 av de om lag 10 000 bribriene snakker bribri. De holder til sør i Costa Rica, på begge sider av fjellkjeden Cordillera de Talamanca. Ved Det karibiske hav bor det rundt 7000 bribrier i reservatet i kantonen Talamanca i provinsen Limón, i landsbyene Coroma, Coén, Sepecue, Shiroles, Amubre, Katsi, Lari, Urén og Yorkín. På den andre sida av fjellkjeden, ved Stillehavet, holder de til i kantonen Buenos Aires i provinsen Puntarenas, hovedsakelig i reservatene Salitre og Cabagra. Bribriene i dette området utgjør omkring 3000 personer.
Antallet talere av bribri er i svak nedgang, og dessuten brukes språket i dag nesten utelukkende i familiesituasjoner og i tradisjonelle seremonier. Grunnen til den stadig mer begrensa bruken er nedgangen i antall enspråklige, som nå omfatter bare noen hundre personer, samt det at mange spansktalende flytter inn i bribrienes områder.Margery (1990). Innflytelsen fra spansk kan også ses i selve språkstrukturen, ved at mange bribritalende tar inn fonemer fra spansk, og at den grammatiske strukturen til bribri har en tendens til å bli mer lik den spanske, blant annet i forhold til ordstilling og ved at ergativsmarkøren ofte faller bort.
I likhet med de andre indianske språka i Costa Rica har ikke bribri status som offisielt språk, men utdanningsdepartementet har tatt på seg oppgaven med å sørge for undervisning og bevaring av språka, og siden 1989 regnes bribri som et «lokalt språk» i innfytelsesområdet sitt.Quesada Pacheco (2000), ss. 20–21. I 1985 ble det vedtatt å innføre tospråklig og tokulturell undervisning i reservatene, og det gis i dag grunnleggende undervisning i bribri i disse områdene. Det gis også kurs i bribri ved Universidad de Costa Rica i hovedstaden San José.
Fonologi Vokaler Bribri har sju orale vokaler: to trange, to nesten-trange, to halvåpne og én åpen. Alle unntatt de to nesten-trange vokalene har også en nasal variant, og nasaliteten er fonemisk. Dette gir hele tolv vokalfonemer.Constenla (2004), s. ix.
Orale vokalerNasale vokaler Framre Midtre Bakre Framre Midtre Bakre Trange Nesten-trange Halvåpne Åpne
Toner Bribri er et tonalt språk, hvilket vil si at ord som ellers består av de samme fonemene, kan ha ulik betydning avhengig av hvilke toner stavelsene uttales med. Amubre-dialekta har fire toner: lav, høy, fallende og stigende.Constenla (2004), s. xi. Den sistnevnte forekommer obligatorisk med vokaler før glottal plosiv, men kan også forekomme ellers. I Coroma og Salitre skilles det ikke mellom høy og stigende tone, noe som gjør at disse dialektene har følgende tre tonemer: lav, høy og fallende.
De følgende ordpara er eksempler på minimale par i Amubre-dialekta som kun differensieres av tona: alà («barn») – alá («torden») ãs (fugleart) – ã̀s («for å») tö («at») – tö́ («ja») wak («nedover») – wák («eier») («lang») – bitsĩ́ («lengde»)
Konsonanter Bribri har følgende konsonantfonemer; der hvor det forekommer to fonemer sammen, er det første ustemt og det andre stemt: Bilabial Dental/alveolar Postalveolar Velar Glottal Plosiver p b t d k Affrikater/koartikulerte Frikativer s x Laterale flapper
Fonemet i Amubre- og Salitre-dialekta, tilsvarer i Coroma.
I tillegg har språket nasale konsonanter og vibranter, som ikke er fonemer, men allofoner av de nevnte fonemene, og som forekommer i følgende kontekster:Constenla (2004), ss. x–xv.
Allofon Fonem Kontekst [m] /b/ Før nasal vokal [n] /d/ Før nasal vokalI slutten av ord etter nasal vokal Før nasal vokal /d/ I midten av stavelser før oral vokalI slutten av stavelser etter oral vokal [r] /d/ Fri variasjon med i kontakt med vokalermed høy eller stigende tone
Dialekter right|thumb|Utbredelsen til de tre dialektene av bribri Det er tre hoveddialekter av bribri. I Talamanca snakkes det to dialekter: Amubre-dialekta (eller vestlig), som snakkes i landsbyene Amubre, Katsi, Lari, Urén og Yorkín, og Coroma-dialekta (eller østlig), som snakkes i landsbyene Coroma, Coén, Sepecue og Shiroles. Salitre-dialekta (eller Stillehavsdialekta) snakkes i reservatene Salitre og Cabagra i Buenos Aires. Det som skiller dialektene fra hverandre, er i all hovedsak uttalen.
De viktigste forskjellene mellom de tre dialektene er de følgende:Jara og García (2009), ss. 10–11. Amubre-dialekta er den eneste av de tre som skiller mellom høy og stigende tone. I Coroma faller de nasale vokalene ã og õ sammen til õ; for eksempel sies «tid, sted» kṍ, mens det i de to andre dialektene uttales kã́. I Coroma er det en tendens til å redusere stavelser med lav eller nøytral tone når de kommer før en stavelse med høy eller fallende tone; for eksempel er «høne» dakarò i Amubre, dekrò i Salitre og krò i Coroma. Uttalen av den koartikulerte konsonanten tk/tch er en annen forskjell. I Amubre og Salitre er ord som chö́k («å si») og tkö́k («å stikke») er svært forskjellige, mens det i Coroma er vanskeligere å skille mellom chö̀k og tchö̀k.
Skriftsystem
right|thumb|Skilt på en restaurant skrevet på bribri. Med standard rettskriving skulle det ha vært «Ye' dawè balí wã, ye' mĩ̀ke chkö̀k», og betyr «Jeg er sulten, jeg går og spiser». Bribri hadde ikke noe skriftspråk før Lingvistisk institutt ved Universidad de Costa Rica utvikla et alfabet på slutten av 1900-tallet. Hensikten med alfabetet er å bruke det både i undervisning og forskning. Det er tatt hensyn til det høye antallet tospråklige i bribri og spansk, og mange av lydene representeres derfor med samme bokstav som i spansk.Margery (1982), ss. xv–xxiv.
De trange vokalene /i/ og /u/ skrives henholdsvis <i> og <u>, og den åpne vokalen /a/ skrives <a>. De halvåpne vokalene og skrives <e> og <o>, mens de nesten-trange vokalene og representeres med de samme to tegna modifisert med tødler: <ë> og <ö>. Representasjonen av de nasale vokalene er det eneste det ikke er enighet om; i de tidligste verkene skrives de med understrek (f.eks. <a>) eller med kvist (f.eks. <ą>). I det siste har de også blitt skrevet med tilde (f.eks. <ã>), som i denne artikkelen.
Representasjonen av konsonantene følger også den spanske rettskrivinga så langt det er mulig. Dermed skrives fonemene , , , , , , og som henholdsvis <p>, <b>, <t>, <d>, <s>, <j>, <ch> og <y>. Allofonene , , , og representeres også med egne bokstaver: <m>, <n>, <ñ>, <r> og <rr>. Lydene som ikke har noen direkte motpart i spansk, har fått egne tegn eller bokstavkombinasjoner. Affrikatene og skrives henholdsvis <ts> og <tts>, mens den koartikulerte konsonanten skrives <tk>. Den postalveolare frikativen representeres med <sh>, og den laterale flappen har fått tegnet <l>, ettersom språket ikke har noe -fonem. Den glottale plosiven representeres med en apostrof, <'>.
Tonemene markeres med diakritiske tegn over vokalen i den gjeldende stavelsen. Høy tone markeres med grav aksent (<à>), mens fallende tone markeres med akutt aksent (<á>), motsatt av hvordan det gjøres i blant annet det internasjonale fonetiske alfabetet. Stigende tone, som bare fins i Amubre-dialekta, markeres med møne (<â>). Lav tone markeres ikke.
Morfosyntaks
Substantiv Substantiva i bribri deles inn i to klasser, menneskelige og ikke-menneskelige.Constenla (2004), s. 7. De som henviser mennesker, tar endelsen -pa for å markere flertall, mens de som representerer ikke-menneskelige ting, ikke får noen endelse i flertall.
Menneskelig substantiv i entall: aláköl kvinne «kvinne»
Menneskelig substantiv i flertall: aláköl-pa kvinne-FLERTALL «kvinner»
Ikke-menneskelig substantiv: nãmũ̀ jaguar «jaguar / jaguarer»
Noen få substantiv har uregelrett flertallsbøying, slik som alà «barn (entall)», alàralar «barn (flertall)».Jara og García (2009), s. 16.
Eierskap uttrykkes med konstruksjonen eier + substantiv.Jara og García (2009), s. 31. Eieren er en nominalfrase bestående av substantiv og/eller pronomen:
wë́m ũ̀ mann kjele «mannens kjele»
ye' ù jeg hus «huset mitt»
ye' yë́ ù jeg far hus «huset til faren min»
Enkelte substantiv er uavhendelige, hvilket vil si at de aldri kan opptre uten en eier.Jara og García (2009), ss. 31–32. Dette gjelder ord som henviser til kroppsdeler og deler av ting, planter, dyr, og så videre, for eksempel chakà («kjøtt»), kà («tann»), jkuö̀ («skinn») og ták («bit»). Hvis man ikke veit hva eller hvem de tilhører, kan i («noe/noen») fungere som eier.
Ugrammatikalsk: *chakà kjøtt «kjøtt»
Grammatikalsk: kö̀chi chakà svin kjøtt «svinekjøtt»
Grammtikalsk: i chakà noe kjøtt «kjøtt av noe»
Demonstrativer Pronomenene ye' = jeg be' = du ie' = han/hun se' = vi (inkl.) sa' = vi (ekskl.) a' = dere ie'pa = de Bribri har et komplekst system med demonstrativer, med hele ti forskjellige former avhengig av hvor objektet de refererer til befinner seg i forhold til deltakerne i samtalen.Jara og García (2009), s. 34. Demonstrativene kommer alltid etter substantivet, for eksempel kàl i («dette treet») og mõ̀ aì («de skyene»). i' = nærmest taleren («denne, dette») sẽ́ = nærmest tilhøreren («den, det») ñe' = noe som høres, men ikke ses («den, det») e' = noe som verken høres eller ses («den, det») Nedafor følger ei liste over demonstrativer som refererer til ting som kan ses, men som ikke er nær verken taleren eller tilhøreren; alle kan oversettes med «den» eller «det»: Ikke så langt unna taleren Langt unna taleren Ovafor taleren aí aì På samme nivå som taleren wí wì Nedafor taleren diö́ dià
Adjektiv Adjektiva i bribri bøyes i tre grader: positiv, intensiv og forminskende.Margery (1986), s. xxix. Positiv er den grunnleggende formen. Intensiv brukes for å forsterke betydninga, og dannes ved å legge suffikset -ë til den grunnleggende forma, mens den forminskende forma dannes ved en fordobling av stammen eller med endelsen -tãnẽ.
Positiv: batsĩ̀ lang «lang»
Intensiv: batsĩ̀ë