The New Colossus er en sonett skrevet i 1883 av Emma Lazarus (1849–1887) som bidrag til en kunstsamling som hadde som formål å samle inn penger til sokkelen for Frihetsgudinnen foran New York. En bronsetavle med diktet ble montert på pidestalen i 1903.
| Not like the brazen giant of Greek fame With conquering limbs astride from land to land Here at our sea-washed, sunset gates shall stand A mighty woman with a torch, whose flame Is the imprisoned lightning, and her name Mother of Exiles. From her beacon-hand Glows world-wide welcome; her mild eyes command The air-bridged harbor that twin cities frame.
„Keep, ancient lands, your storied pomp!“ cries she With silent lips. „Give me your tired, your poor, Your huddled masses yearning to breathe free,'' The wretched refuse of your teeming shore. Send these, the homeless, tempest-tossed to me: I lift my lamp beside the golden door.“
Tittelen og de to første linjene henspiller på Kolossen på Rhodos, et av verdens syv underverker. Diktet handler om de millioner av innvandrere som strømmet til USA (mange via Ellis Island like ved Frihetsgudinnen), og om USAs identitet som innvandrernasjon.
Kategori:Dikt