«Mars», i ettertid kjent som «Makalös» eller «Jutehataren», var i sin samtid et av verdens største krigsskip. Skipet ble bygget og sjøsatt ved orlogsverftet Björkenäs ved Kalmar. Den svenske kongen Erik XIV, som overtok den svenske flåten etter sin far Gustav Vasa, satset stort på utbygging av flåteorganisasjonen og ønsket seg et nytt flaggskip med hans fars berømte «Stora Kraveln» som forbilde. Skipets eneste kommandant var Jakob Bagge.
Det nye storskipet ble ansett for å være det største skipet som noensinne var sett på Østersjøen. Det var bygget som et artilleriskip med en bestykning på opptil 107 eller 173 stykker, fra minst 2 hele kartover – de største skipskanonene den gang – til de mindre falkenettene for kamp på nært hold. Listene over bestykningen viser minst 15 større kartoverskyts og 53 vanlige slanger – langløpede kanoner som var et vanlig skipsartilleri på 1500- og 1600-tallet. Resten var mindre skyts for forsvarsinnsats som under entringskamp dersom fienden entret skipet for bitre og blodige nærkamper.
I likhet med forgjengeren «Stora Kraveln» hadde «Makalös», som har blitt legendarisk etter sitt eksplosive endelikt under slaget ved Öland, noenlunde like stor deplasement, minst 700 lester eller opptil 1800 tonn. Hvordan skipet så ut er ikke kjent, men det var en stor todekker med to kanondekk og en besetning på rundt 800 sjømenn og knekter. Det var ikke bygget som et tradisjonelt krigsskip i sin samtid med hovedvekt på å ha flest mulig menn ombord for entring av andre skip, men som et rent artilleriskip kunne det ha 15 % av den samlede krigsflåtens ildkraft.
De lübeckske skipene som etter meget hard kamp hadde klart å nedkjempe den svenske giganten, tok tre flagg med seg fra åstedet for å henge dem opp i byens kirker som et bevis på sine bragder. Flaggene eksisterte ikke lenge etter herjingene under den andre verdenskrigen. I Lübeck var man så stolt over erobringen og ødeleggelsen av det svenske krigsskipet at det kom flere hyllingsberetninger av propagandaverdi. Det ble sagt at «Mars» skulle være ti fot lengre enn St. Peterskirken i Lübeck, som fremdeles eksisterer den dag i dag. Et vrakfunn etter det som formodentlig er «Mars», ble offentliggjort den 19. august 2011.
Historisk bakgrunn Den svenske kongen Gustav Vasa som grunnla den svenske flåten i 1522, utbygde det svenske flåtevesenets kapasitet til å bygge, sjøsette og bemanne fartøyer i løpet av sin regjeringstid, som en følge av erfaringene under sjøtogene i krigene fram til 1536. De fleste skipene var innkjøpt og oppbrakte fra utlandet i begynnelsen med etterfølgende defekter.Svenska Flottans Historia Bind 1 s. 48-50 Den statlige skipsbyggingen begynte å ta form under ledelse av svenskekongen etter slutten på Grevefeiden i 1536, men det var ikke bygd mange skip på de nye orlogsverftene i Stockholm, Västervik, Kalmar og Åbo fram til 1550-årene.
I 1558 ble Kalmar, Kronobergs län og Öland gitt bort som len til kongens eldste sønn, hertug Erik, som flyttet landets nest viktigste orlogsverft fra Kalmars skeppsgård under Kalmar slott til Björkenäs ettersom landhevingen gjorde vannet under slottet grunnere med tiden. Det første storskipet som ble bygd på det nye orlogsverftet skal være «Sankt Erik» og ble sjøsatt i 1560. I det samme året døde Gustav Vasa og ble etterfulgt av sin sønn som ble kronet i juni 1561 som Erik XIV av Sverige. Den unge regenten arvet over tretti skip etter sin far, deriblant det nye storskipet «Elefanten» som erstattet det gamle flaggskipet med det samme navnet.
En russisk-svensk konfrontasjon oppsto etter storfyrstedømmet Moskva underla seg republikken Novgorod i 1478 og Pskov-republikken i 1510, og kom fram til Finskebukta og Livland med den viktige handelshavnen Reval. Denne konfrontasjonen førte til åpen krig under den store russiske krig i 1554 til 1557 mellom Vasa og Ivan den grusomme. Denne ble bare avløst av en ny krig, Livlandskrigen, på den andre siden av Finskebukta, da man sloss om kontrollen over Livland som i 1558 kom under angrep av russerne. Denne konflikten skulle i sin tur lede til konflikter mellom svenskene og andre maritime makter om handelen på Østersjøen i begynnelsen på 1560-årene.Det Första Stora Kriget s. 12-35
Den nye kongen av Danmark, Frederik II, som etterfulgte sin far i 1559, kunne ikke tolerere den svenske ekspansjonen på Østersjøområdet på toppen av et spent forhold mellom hans kongedømme og det svenske kongedømmet, og innledet deretter samtaler med Polen og hansastaden Lübeck i 1562.Det Första Stora Kriget s. 42 Den dansk-svenske fiendskapen førte til utbruddet av den nordiske syvårskrigen sommeren 1563.
Ved dette tidspunktet hadde Erik XIV besluttet å bygge et nytt storskip som skulle overgå farens nyeste flaggskip, og etter to års bygging ble det nye skipet sjøsatt mellom januar og august 1563. Sjøsettingen skjedde under ledelse av skipsbyggmester Hollinger (Holger) Olsson som hadde fått storskipet «Sankt Erik» sjøsatt og var med på å bygge «Elefanten» i Stockholm sammen med de andre skipsbyggmesterne.Glete - SvenskaOrlogsfartyg 1561-1570, s. 8Svenska Flottans Historia Bind 1, s. 106 Det nye skipet måtte til Stockholm for utbedringer og utrustning så det kunne komme i tjeneste som flaggskip. Det er meget lite skriftlig materiale om byggingen, bare at kjølstrekkingen kan ha foregått i 1561 og at skipet var sjøsatt senest 29. august 1563, for deretter å tilbringe vinteren 1563–1564 i Stockholm. Bestykning To nesten samtidige dokumenter fra våren 1564 sto mot hverandre om bestykningen om bord på storskipet «Mars». Nesten alle kanonene var støpt i kanonbronse, en meget kostbar anskaffelse i samme størrelsesklasse som selve byggingen av krigsfartøyet. Med basis i de bevarte dokumentene om skipets bestykningen er det antatt at den totale vekten på alle bronsekanonene var på 72 tonn.Swedish, Glete, s. 534 Til sammenligning hadde regalskipet «Vasa» i året 1621 en bestykning på 70 tonn.Kronans kroner, s. 13 De eneste jernkanonene på skipet var skjermbrekker eller stenbössar med steinammunisjon. Skjermbrekkere var sværkalibrerte kanoner av smijern eller støpejern med omhyggelig bearbeidede steinkuler som ammunisjon.Dansk Artilleri indtil 1600, s. 196-200Swedish, Glete, s. 513, 534
Den svenske opplysningen fra bevarte arkliräkningar for den totale bestykningen oppgir 107 skyts for flaggskipet; 2 hele kartoger (40-pds), 2 tre kvarts kartoger (30-pds), 2 notslangor (20-pds), 7 halve kartoger (20-pds), 10 fältslangor (10-pds), 4 tre kvarts slangor (7-pds), 20 halve slangor (3-pds), 6 dubbla falkonetter (2-pds), 50 falkonetter (½ pds) og 4 stenbössar eller skjermbrekkere.Swedish, Glete s. 534, Arkliräkningar 1564/14, 1564/15, Krigsarkivet To av steinkanonene var på 8 tum (24,75 mm per tum), en på 7 tum og en på 5 tum.Swedish, Glete s. xxii, s. 534
Den danske opplysningen kom fra admiral Herluf Trolle i et brev sendt til stattholderen i København etter sjøslaget, hvor den allierte flåten møtte storskipet «Mars» i kamp; den oppgir 168 til 173 skyts for flaggskipet; 2 hele kartover, 3 trekvart kartover, 8 halve kartover, 16 feltslanger, 3 notslanger, 14 trekvart slanger, 20 halve slanger, 18 dobbelte falkoner, 60 falkoner, 24 falkenetter foruten 4 jernskærmbrækkere.Barfod, s. 187, Herluf Trolles Breve nr. 67 d. 28. juni 1564, nr. 69 d. 29. juni 1564, Danske Samlinger II, 2 si. 188 30/5 1564 Trolle personlig hadde observert det svenske krigsskipet på nært hold fra om bord på sitt flaggskip «Fortuna» som ble meget skadet under kampene.
«Mars» var det eneste krigsskipet i den svenske flåten i året 1564 som hadde mer enn halvparten av sin ildkraft fra tyngre skyts på 40 til 20 punds, og hadde som et prestisjeskip nesten bare bronsekanoner som bestykning. Ifølge en liste over utrustede skip i året 1562 hadde skipene bare 41,5 % av sine kanoner av bronse.Swedish, Glete s. 535
Hovedmotstanderen under sjøslaget, det danske storskipet «Fortuna», hadde 48 tyngre skyts fra 2 halve kartoger (20-pds) til 6 kvarter slanger (3-pds) ifølge en bestykningsliste fra 1555.Artilleri indtil 1600, s. 333 Sammenligningen mellom de to storskipene viste også en viktig forskjell mellom Danmark-Norge og Sverige; mens svenskene foretrakk bronsekanoner som deres bestykning med større slagkraft, hadde ikke danskene mange tyngre bronsekanoner og hadde stort sett smijern- og støpejernskanoner. Under sjøkampene sloss svenskene med artilleriet mens danskene forsøkte å komme på kloss hold for å entre fiendens skip.Swedish, Glete s. 536-537
Makalös i kamp thumb|250px|Maleri av «Mars» i kamp, malt av Hans Bohrdt i året 1901. Maleriet viser det lybske flaggskipet «Der Engel» angrepet det svenske flaggskipet. Henger nå i Roter Saal, rådehuset i Lübeck. Den svenske admiralen Jakob Bagge dro til sjøs fra Dalarö, etter å ha fått de kongelige instruksjoner for det svenske sjøtoget for året, den 29. mai. Erik XIV ønsket at den svenske flåten skulle til Øresund for å ta opp toll og deretter herje brutalt på de danske småøyene. Deretter skulle Bagge støtte den svenske armeen som sommeren 1564 skulle innta Blekinge. Om danskene med deres allierte fra Lübeck ville angripe Kalmar, måtte Bagge hjelpe til med forsvaret ved å engasjere den allierte flåten med sin flåte på 35 skip med 3 400 sjømenn og 1 700 knekter om bord.
Den allierte krigsflåten, under kommando av den danske admiralen Herluf Trolle og den lübeckske admiralen Fredrik Knebel, på 38 skip med et ukjent antall mann, hvorav den lübeckske avdelingen på ti skip hadde 2 000 sjømenn og knekter alene, kom fram til nord for Öland den 30. mai. Der kom Trolle og Knebel inn i et meget voldsomt sjøslag med den svenske krigsflåten i løpet av to dager. Det svenske flaggskipet «Mars» gikk svært voldsomt ut mot det danske flaggskipet «Fortuna» og klarte ved hjelp av kraftige bjelker stukket ut gjennom kanonporter å holde danskene på avstand. Deretter pepret svenskene løs med alt de hadde mot de danske krigsskipene, som gang på gang måtte bryte av.
Neste dag gikk Bagge dristig til angrep med flaggskipet og bare seks andre skip i et forsøk på å presse lübeckerne inn i Kalmarsundet mellom fastlandet og Öland. Men vinden slo om, og lübeckerne dro straks fordel av dette ved å ta en posisjon i lovart mens danskene på nytt ble slått vekk med meget store skader. «Fortuna» var blitt så sterkt skadet at det måtte trekkes ut av sjøstridighetene. I lasterommet var vannet steget til to og en halv meter. Anført av flaggskipet «Der Engel» gikk lübeckerne til angrep med hjelp av vinden og klarte å omringe den store giganten, som kort tid etterpå ble oppgitt av de andre svenske krigsskipene.
Entringskampene ble meget destruktive og blodige etter hvert som de allierte skipene kom til og hjalp hverandre mot det overlegne krigsskipet som kjempet for sitt liv. Under skarp beskytning fra alle kanter ble de åpne dekkene på «Mars» ryddet rene i et blodbad. Det var mer enn tre hundre drepte og sårede ombord da de tyske leieknektene stormet skipet over relingene. Bagge, som var tvunget til å forskanse seg på kubryggen mellom for- og akterkastellene, måtte se hvordan Lübecks flagg i rødt og hvitt ble heist i akterstevnen mens kampene pågikk.
Ombord på «Mars» eksploderte en av de store kanonene, en såkalt «apostel», i kanondekket og ødela kubryggen der Bagge sloss sammen med sine menn. Det brøt ut ukontrollert brann, og Bagge måtte innse at det ikke var mulig å slåss videre særlig lenge. Fra «Fortuna», som hadde vendt tilbake, ropte Trolle ut til Bagge om å overgi seg mens det var mulig å unnslippe med livet i behold. Dette rådet ble fulgt av Bagge, som klatret over til «Der Engel» sammen med over ett hundre andre som rømte skipet.