James Patrick Page (født 1944) er en britisk gitarist. Han er kjent fra sin tid i Led Zeppelin, men har også spilt i supergruppen The Yardbirds (opprinnelig på bassgitar før Jeff Beck kom til gruppen) før, og har hatt en rekke samarbeidsprosjekter med andre artister, spesielt i løpet av 1960-tallet som en ettertraktet studiomusiker.
Gjennom 1960-tallet hadde Page samarbeidet med følgende bemerkelsesverdige britiske musikere som sesjonsmusiker: The Rolling Stones, The Who, The Kinks, Them, Jeff Beck, Joe Cocker, Donovan, Marianne Faithfull, Petula Clark eller Shirley Bassey. Senere bemerkelsesverdige musikalske samarbeid der Page var involvert er The Firm, Coverdale-Page (med David Coverdale, tidligere vokalist i Deep Purple og mest kjent som frontmann i Whitesnake) og Page and Plant.
Selv om han er viden kjent for å være gitarist i Led Zeppelin, spilte Jimmy Page også bass på en av bandets sanger, nemlig på «That's The Way» fra Led Zeppelin III (1970). Page kunne også spille på pedal steelgitar, dulcimer, theremin, banjo, dobro, munnspill eller slaginstrumenter. Jimmy Page sang bare vokal én gang i solokarrieren, nemlig på debutsingelen med tittelen «She Just Satisfies» som ble utgitt i 1965.
Unge år Page ble født den 9. januar 1944 og begynte å spille gitar som tolvåring. Han er av irsk avstamning på morssiden. Han startet hovedsakelig som selvlært gitarist, og hentet inspirasjon fra favorittalbumene sine, spesielt av blues- og folkemusikere. Hans tidligste TV-opptreden var i en alder av 13 år på slutten av 1950-tallet i et band med tenåringer som spilte skiffle kjent som The James Page Skiffle Band. Han ble etter hvert en svært dyktig gitarist, og var på midten av 1960-tallet en av London-områdets mest etterspurte studiomusikere. Hans gitarspill kan høres på plater med blant andre Nico, The Kinks, The Who, Tom Jones og Herman’s Hermits. Etter hvert gikk imidlertid Page lei av å bare spille andres musikk, og takket ja da han i 1966 fikk tilbud om å bli med i The Yardbirds.
The Yardbirds The Yardbirds var et av de første britiske bluesrockbandene. Før Page ble medlem hadde Eric Clapton vært medlem av gruppa. Page startet som bassist, ettersom The Yardbirds allerede hadde en dyktig gitarist i Jeff Beck, men etter hvert gikk man over til å ha både Page og Beck på gitar. The Yardbirds ble oppløst våren 1968 midt i en europaturné. Beck hadde på dette tidspunktet allerede forlatt gruppa, og Page satte i gang prosessen med å starte et nytt band som hadde arbeidstittelen «New Yardbirds».
Led Zeppelin miniatyr|høyre|150px|Jimmy Pages symbol brukt på innercoveret til studioalbumet Led Zeppelin IV (1971), det såkalte ZoSo-symbolet. Dette tegnet representerer et esoterisk symbol for Saturn. Imidlertid er den iboende eller personlige betydningen av dette symbolet for Page fortsatt et mysterium den dag i dag. miniatyr|150px|Plumpton Place i East Sussex, England, omgitt av en vollgrav, var en av Jimmy Pages eiendommer hvor han også hadde et studio der han jobbet gjennom begynnelsen av 1970-tallet.
Det skulle vise seg at det ikke var noen lett oppgave å få tak i vokalist til den nye gruppa. Page hadde allerede fått avslag hos flere kjente vokalister, deriblant Steve Winwood (Traffic) og Steve Marriott (The Small Faces), da han sensommeren 1968 ble tipset om en ung vokalist fra Birmingham-området ved navn Robert Plant. Page og Plant fant raskt tonen, og Plant anbefalte sin venn John Bonham som trommeslager. Sistemann i den nye gruppa ble bassist John Paul Jones, en gammel kjenning av Page fra hans tid som studiomusiker.
Etter kort tids intensiv øving, reiste den nye gruppa høsten 1968 ut for å fullføre The Yardbirds’ avbrutte europaturné. Turnéen ble en suksess, og det nye bandet som etter hvert tok navnet Led Zeppelin (etter en slengbemerkning fra The Who-trommis Keith Moon om at Pages nye band kom til å gå i bakken som et luftskip (dvs. zeppeliner) lagd av bly; lead), og dro i studio for å spille inn sin første plate.
miniatyr|høyre|150px|Jimmy Page live med Led Zeppelin i 1973 på Madison Square Garden, New York City, USA miniatyr|høyre|150px|Jimmy Pages ikoniske kostyme med esoteriske symboler og en drage på utstillingen Play It Loud: Instruments of Rock & Roll på Metropolitan Museum of Art i New York, USA. miniatyr|høyre|150px|Jimmy Pages dobbelthalsede Gibson-gitar utstilt på Hard Rock Cafe Hollywood i Los Angeles, USA
Til tross for Keith Moons spådom, ble Led Zeppelin kanskje verdens mest populære rockeband på første halvdel av 1970-tallet. Blant deres mest kjente låter er «Whole Lotta Love», «Immigrant Song», «Dazed and Confused» og «Stairway to Heaven», som er en av de mest spilte låtene på amerikansk radio.
Page skal ha en stor del av æren for Led Zeppelins suksess. I tillegg til at han var grunnleggeren av gruppa, var han også en markant skikkelse på bandets konserter med sine harde og til dels psykedeliske gitarriff og soloer. Enkelte hevder at Page og Zeppelin var med på å grunnlegge musikkstilen heavy metal, men selv om det er en viss sannhet i det utsagnet, var Led Zeppelin mer enn bare et metal-band. De hadde sitt utspring i den britiske bluesrocken, og utviklet seg i flere retninger, og hadde blant annet elementer av britisk og irsk folkemusikk og psykedelia i sitt lydbilde.
Etter Led Zeppelin Zeppelin ble oppløst etter John Bonhams død i 1980. I 1981 spilte Page inn noen demoer sammen med Chris Squire og Alan White fra Yes i et prosjekt som ble kalt XYZ (ex Yes og (Led) Zeppelin). Page ville ha med Robert Plant, men etter som vokalisten takket nei etter en jamsession, ble prosjektet lagt dødt. Siden da har Jimmy Page holdt en relativt lav profil. Han har deltatt på samarbeidsprosjekter med blant andre de tidligere The Yardbirds-kollegene Eric Clapton og Jeff Beck, og tidligere Deep Purple-vokalist David Coverdale. Fra 1984 til 1986 spilte han også i et band kalt The Firm, sammen med blant andre Paul Rodgers (fra Free og Bad Company). The Firm ga ut to album, uten at disse kunne måle seg med suksessen til Zeppelins album. Han ga ut soloalbumet Outrider i 1988. I 1994 ga han ut en akustisk plate sammen med Robert Plant. Plant og Page ga ut en ny plate sammen i 1998, og i 2000 turnerte Page sammen med sørstatsbandet The Black Crowes (men til slutt forlot turneen etter 11 show på grunn av ryggproblemer og personlige problemer med bandet).
Page ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2005.
Trivia I 2003 ble Page rangert som nummer ni blant de 100 beste gitaristene i historien av musikkbladet Rolling Stone.Rolling Stone Magazine: 100 Greatest Guitarist of All Time I 2007 ble Pages gitar-solo i «Stairway to Heaven» stemt frem som den beste noensinne av leserne av bladet Guitar World. Page var en del av Londons bidrag under avslutningsseremonien til OL i Beijing. Han fremførte et parti av Led Zeppelin-sangen «Whole Lotta Love» sammen med Leona Lewis.
Diskografi Se også diskografi med Led Zeppelin
Studioalbum 1985: Whatever Happened to Jugula? (med Roy Harper) 1988: Outrider 1993: Coverdale • Page (med David Coverdale) 1998: Walking into Clarksdale (med Robert Plant som "Page and Plant")
Livealbum 1994: No Quarter ("Page and Plant") 2000: Live at the Greek ("Page and Plant")
Soundtrack album 1982: Death Wish II 2012: Lucifer Rising and Other Sound Tracks
Singler 1965: «She Just Satisfies» / «Keep Moving» 1988: «Wasting My Time» 1988: «The Only One» 1993: «Pride and Joy» (med David Coverdale) 1993: «Shake My Tree» (med David Coverdale) 1993: «Take Me for a Little While» (med David Coverdale) 1993: «Take a Look at Yourself» (med David Coverdale) 1993: «Over Now» (med David Coverdale) 1994: «Gallows Pole» (live) (med Robert Plant) 1994: «Thank You» (live) (med Robert Plant) 1995: «Wonderful One» (live) (med Robert Plant) 1998: «Most High» (med Robert Plant) 1998: «Shining in the Light» (med Robert Plant) 2000: «What Is and What Should Never Be» (med The Black Crowes) 2000: «Ten Years Gone» (med The Black Crowes)
Som bidragende musiker 1964: «Heart of Stone» (med The Rolling Stones) 1964: «I Can't Explain» / «Bald Headed Woman» (med The Who) 1966: Sunshine Superman (album med Donovan) 1969: With a Little Help from My Friends (album med Joe Cocker) 1975: «If You Don't Know» og «Coming on Strong» (på albumet Suicide Sal med Maggie Bell) 1984: The Honeydrippers: Volume One (EP med The Honeydrippers) 1985: «Spaghetti Junction» og «Crackback» (på albumet Scream for Help med John Paul Jones) 1986: «One Hit (To the Body)» (singel med The Rolling Stones) 1997: «Rude World» (med Robert Plant) 1998: «Come with Me» og «Kashmir» (på albumet Godzilla: The Album med Puff Daddy) 1999: «Gonna Shoot You Right Down (Boom Boom)» (sammen med Eric Clapton på albumet Blues Blues Blues med The Jimmy Rogers All Stars) 2001: «My Bucket's Got a Hole in It» (med Robert Plant) 2006: «Rock and Roll» (på albumet Last Man Standing med Jerry Lee Lewis sammen med John Paul Jones, John Bonham og Robert Plant) 2008: Live at Wembley Stadium (livealbum med Foo Fighters)
Se også Zoso
Referanser
Eksterne lenker
Jimmy Page Led Zeppelin Led Zeppelin informasjon og bilder
Kategori:Engelske gitarister Kategori:Studiomusikere fra Storbritannia Kategori:Engelske plateprodusenter Kategori:Led Zeppelin Kategori:Order of the British Empire (OBE) Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem) Kategori:Personer fra Hounslow