Trajansøylen (italiensk: Colonna Traiana, latin: COLVMNA·TRAIANI) er en romersk triumfsøyle i Roma som feirer den romerske keiser Trajans seier i de dakiske krigene. Den ble antagelig konstruert under overoppsyn av arkitekt Apollodoros fra Damaskus på oppdrag fra det romerske senatet. Søylen står i Trajans forum, bygget i nærheten av Quirinalhøyden, nord for Forum Romanum. Monumentet ble fullført i 113 e.Kr. Den frittstående søylen er bemerkelsesverdig for sine relieffskulpturer som strekker seg i en spiral opp mot toppen. Motivet beskriver en episk krig mellom romere og dakere (101–102 og 105–106). Dens formgivning har siden inspirert og preget et antall seierssøyler, både i antikken og i moderne tid.
Trajansøylen er rundt 30 meter høy (35 meter inkludert en høy pidestall) og fire meter i diameter (se nøyaktige spesifikasjoner nedenfor). Dens skaft er gjort av en rekke på tjue tromler av carraramarmorKleiner, Diana E.E.: The Ascent of Augustus and Access to Italian Marble, Yale University. I antikken ble carraramarmor kalt for lunamarmar etter havnen Luna i italienske Etruria fra den ble utskipet etter at den var hogd ut i Carrarafjellene. satt oppå hverandre, hver av dem med en vekt på rundt 32 tonn,Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair: The Problem of Designing Trajan's Column», s. 32 og med en diameter på 3,7 meter. Den 190 meter lange frisen med relieffer snor seg oppover skaftet 23 ganger. Inni skaftet er det en spiraltrapp med 185 trinn som gir tilgang til en utsiktsplattform på toppen. Pidestallen til søylen veier 53,3 tonn, og som måtte bli løftet opp til en høyde på rundt 34 meter.Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 426–428
Antikke mynter indikerer innledende planer om å toppe søylen med en statue av en fugl, antagelig en ørn,Platner, Samuel Ball (1929): A Topographical Dictionary of Ancient Rome men etter at søylen var bygget ble det isteden plassert en statue av Trajan på dette stedet. Denne statuen forsvant en gang i middelalderen. Den 4. desember 1587 ble toppen kronet av pave Sixtus V av apostelen Peter, som fortsatt står der.Paoletti & Radke (2005): Art in Renaissance Italy, s. 541 (Marcus Aurelius-søylen fikk plassert apostelen Paulus på toppen) Søylen ble opprinnelig flankert av to biblioteker som kan ha inneholdt Trajans avhandlinger på de dakiske kriger på skriftruller. Arkeologen Filippo Coarelli mener at slike skriftruller var grunnlaget både for søylens design og dens visuelle fortelling i frisen. Søylen viser 2 662 figurer og 155 scener, og Trajan selv framstår 58 ganger i fortellingen.Curry, Andrew: «A War Diary Soars Over Rome», National Geographic Beretningen begynner nederst og snor seg oppover, fortalt bortimot som en tegneserie, og var nok lettere å skjelne i antikken da figurene var fargelagt.«Reading an Ancient Comic Strip», National Geographic
Frisen
Design Den sammenhengende, spiralformede frisen tvinner seg 23 ganger basen og til toppen, og var i sin tid en arkitektonisk nyvinning.Dillon, Sheila; Welch, Katherine E., red. (2009): Representation of War in Ancient Rome, Cambridge University Press. s. 244–270. Designet ble adoptert av senere keisere som Marcus Aurelius. Frisen er på rundt 1 meter ved søylens base og øker jevnt til 1,2 meter på toppen.Stoksad, Marilyn; Cothren, Michael W. (2010): Art History: Fourth Edition, Pearson Scenene utfolder seg uavbrutt. Ofte er det benyttet en rekke ulike perspektiver i en og samme scene, slik at mer i scenen kan bli vist; eksempelvis en annen vinkel er vist for å vise frem menn som arbeider bak en mur.
Fortellingen thumb|Dakiske drake. Frisen framstiller Trajans to seierrike militære kampanjer mot Dakia i det området som i dag er Romania. Den nedre halvdelen illustrerer den første krigen i årene 101–102, og den øvre halvdelen den andre krigen i årene 105–106. Disse krigføringene var samtidig med byggingen av søylen. Gjennom det hele gjentar frisen standardiserte scener av keiserlig adresserende holdning (adlocutio), renselseseremoni (lustratio), og hæren ut på kampanje (profectio). Scener av slag er minoritet på søylen, isteden framhever den bilder av vanlige soldater som utfører seremonier og bygging.«Trajan's Column in Rome», The history, archaeology and iconography of the monument
Krigen mot Dakia handlet om erobring og ekspansjon. Derfor var målet med de dakiske krigene å legge Dakia inn under og integrere landet i Romerriket som en romersk provins. Framstillinger av voldelige handlinger mot utenlandske kvinner og barn er derfor ikke-eksisterende. En del forskere har foreslått at mangelen på slagscener og det store antallet scener med bygging er særskilt propaganda beregnet for den urbane befolkning i Roma, som det primære publikumet, og adresserte deres frykt og mistro til hæren ved å framstille dens krigføring som en med minimal direkte skader.
Nøkkelhendelser som ble framstilt var den første kryssingen av elven Donau av den romerske legion, Trajans båtreise opp Donau, dakere som overgir mot slutten av den første, den store ofringen ved broen av Donau under den andre krigen, angrepet på den dakiske hovedstaden, og den dakiske kong Decebalus som begikk selvmord framfor å la seg ta til fange.Becker, Jeffrey: «Column of Trajan», Khan Academy De to seksjonene er adskilt ved en personifisering av seiersgudinnen Victoria som skriver på et skjold, flankert på begge sider av tropaeum (troféer).
Figurer thumb|right|Romersk carroballista, en vogn med et påmontert feltartilleri (detalj). Det er gjort stor møye i skille menn og kvinner fra begge sider foruten også rangordningen innenfor de særskilte gruppene. Scenene er overfylt av sjøfolk, soldater, statsmenn og prester, omtrent 2 500 figurer i alt. Det består også av verdifull informasjon om romersk og dakiske våpen og krigføring, slik som klær, festninger, skip, våpentyper og lignende. Relieffene viser detaljer som en ballista (kastemaskin). De presise detaljer i bildene skaper en form for «virkelighetseffekt»Ankersmit F.R. (1989): The Reality Effect in the Writing of History: The Dynamics of Historiographical Topology, Amsterdam, Noord-Hollandsche slik at de kan oppfattes som en objektiv historisk sannhet.
Keiser Trajan er avbildet realistisk i veristisk stil og gjør 59 opptredener blant sine tropper. Fokuset på Trajan som den heroiske hovedpersonen er sentral.«Introduction to the Spiral Frieze of Trajan’s Column» , The history, archaeology and iconography of the monument Framstillingen av den romerske hæren som vennlig og varsom kan også ha sin årsak i målet å framstille Trajan som en mann med dydene «rettferdighet, barmhjertig, måteholden, og behersket.»
Kvinner og barbarer thumb|Dakiske kvinner nakne, sammenbundete soldater. Kvinner okkuperer og definerer hovedsakelig kanten og omrisset av scenene. Imidlertid ble vanlige dødelige kvinner svært sjeldent framstilt i romersk kunst (i motsetning til gudinner) at det er verd å merke seg at de ble inkludert i dette krigsmonumentet. I den mannlige diskurs om krig er kvinner visuelle tropeer som utvikler ytterligere ideen om underkastelse ved å feminisere den erobrede fienden.
Imidlertid er det på søylen «en av de mest uvanlige, forstyrrende og voldelige framstillinger av kvinner i romersk kunst, torturscenen.» I denne scenen er fem dakiske kvinner avbildet hvor de torturer tre nakne menn med bundet bak på ryggen. Er det krigsenker som tar hevn, eller er en grotesk scene hvor kjønn ble benyttet for å øke ydmykelsen? Scenen synes å vise til en historisk episode som muligens var kjent i samtiden, men hvor kunnskapen og betydningen av den siden har gått tapt.«A New Look At Trajan’s Column», Wanted in Rome, 2012 Det er også framstillinger av romere som holder fiendens halshogde hode fast med tennene mens de svinger sverdet. Om ikke annet viser søylens bilder at siviliserte romere kunne være likeså ville og barbariske som sine langhårete og rufsete fiender.Harney, Garth (21. juni 2013): «Caput Mundi – Beheading and Barbarism on Trajan’s Column» , Roma Invicta«The Human Figure Types», Trajan's Column, University of St Anderws
Setting og lokalisering thumb|To eksempler på mynter (Dupondius) preget i 114-116 e.Kr. som viser Trajansøylen med den opprinnelige stauten på toppen og Trajans portrett. I dag er Trajansøylen det mest framtredende arkitektoniske trekket i Trajans forum, etterlatt bortimot intakt, med unntak av slitasje fra miljø og alder, men nå helt isolert fra de omgivelser den en gang sto i. Søylen ble plassert i den nordligste punkt i forumet, og fungerte som brennpunktet for hele forumkomplekset. Den var omgitt på tre sider av to flankerende biblioteker og Basilica Ulpia. De to bibliotekene til nordøst og sørvest for søylen var for studiet av skriftruller skrevet både på latin og gresk.Pollen, John Hungerford ( 2008): A Description of the Trajan Column, Kessinger Publishing, LLC Disse bibliotekene ble bygd samtidig med søylen.Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column» i: American Journal of Archaeology 103 (3), s. 419-439.
De hadde tilsynelatende utsiktsplattformer i øverste etasje for å beskue to sider av søylen. Ved å ha et opphøyd utsyn kunne figurene i scenene, som var utskåret i lavt relieff og med malte figurer og med enkelte detaljer i metall, bli studert i detaljer. Det var dog ikke mulig for antikkens tilskuere for de øverste delene å følge spiralen helt rundt. Problemet med synbarhet er tydelig ved å sammenligne Trajansøylen med Marcus Aurelius-søylen. Figurene på den sistnevnte, senere søylen er hogd ut i et dypere relieff og forenklet øverst ettersom det ikke var noen bygninger rett ved som kunne tjene som plattformer for tilskuerne. Denne annerledes utskjæringsteknikken synes å ha blitt adoptert for økt synbarhet.
De to bibliotekene ved søylen bidro til fremme keiserens propagandaprogram. I tillegg til fungere som utsikt til søylen, huset de verdifulle litteraturverker for folket i Roma. Blant de tekstene som ble oppbevart er ganske sikkert Trajans egen redegjørelse av de dakiske kriger, men nå gått tapt.Schreiner, Johan Henrik (1995): «Den historiske tradisjonen om Traianus», To gode keisere? Oslo: Messel, ISBN 82-991248-2-4, s. 178 Relieffene på søylen som dokumenterte krigene i Dakia ville ha vært en fargerikt komplement til Trajans skriftlige redegjørelse av krigene. Folket i Roma ble påminnet om hans militære seirer hver gang de var innom forumet.Packer, James E., (1998): «Trajan’s Glorious Forum» i: Archaeology. 51 (3), s. 32-41 Kombinasjonen av søylen og de praktfulle bygningene som omga den var antagelig et inspirerende syn.
Hensikt thumb|Slagscene mellom romerske og dakiske soldater.
Det er uklart om Trajansøylen hadde til hensikt å fungere som krigsminne eller som ren propaganda. Tradisjonell forskning har forstått søylen som et glorifiserende monument som fremmet Trajan som Romas største keiser. Imidlertid har nyere rekonstruksjoner av Trajans forum slått fast at ethvert utsyn over søylen ville ha blitt bortimot blokkert av de to bibliotekene som sto tett inntil. Ettersom de var vanskelig å følge spiralfrisen fra bunnen og til toppen var kraften i søylens fortelling kraft ganske begrenset.
På den annen side, slik som den franske arkeologen Paul Veyne merket seg, relieffene kunne bli lest «vertikalt» nedenfra med keiserens figur gjenkjennbar på tvers av billedbåndet — akkurat som på Colonne Vendôme i Paris hvor figuren av Napoléon Bonaparte kan bli plukket opp, scene for scene. I tillegg ga bibliotekenes plattformer muligheter til å observere søylens øverste deler og ga således et mer fullstendig utsyn til den totale mengden av frisens fortelling.