Denis Joseph Dougherty (1865–1951) var en katolsk kardinal. Han var erkebiskop av Philadelphia 1918–1944. Før det hadde han vært biskop av Nueva Segovia (Vigan) 1903–1908 og Jaro (Iloilo) 1908–1915 (begge på Filippinene – hele det gamle spanske katolske episkopat måtte erstattes etter at de nye koloniherrer hadde overtatt på øyene), og biskop av Buffalo i USA 1915–1918. Biskop Joseph Carroll McCormick var hans nevø.
Han ble kreert til kardinal i 1921 av pave Benedikt XV. Han deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, det foregående konklavet rakk han ikke frem til i tide.
Sommeren 1927 besøkte han Norge på en «rekreasjonsreise» med to slektninger og en sekretær, og var i Oslo (der han traff den katolske biskop) og Bergen. Hans forsett var å rekke et cruise fra Bergen: Han seilte med det nordover til Nordkapp og Svalbard, der han var innom Ny Ålesund, og tilbake til Newcastle.
Liv og virke Bakgrunn og utdannelse Dennis Dougherty var det sjette av ti barn til Patrick og Bridget (født Henry) Dougherty, og ble født i Homesville-delen av Butler Township i Schuylkill County i Pennsylvania.
Foreldrene var født i County Mayo i Irland; faren var gruvearbeider i en kullgruve. Familien tilhørte menigheten St. Joseph's Church i Girardville, der Dougherty ble døpt av fader Michael A. Sheridan. Han ble konfirmert av erkebiskop James Frederick Wood.
Dougherty, med kallenavnet «Dinny», gikk til skole i Ashland til han var 10. Det var ingen katolsk kirke eller katolsk skole i Homesville, så familien gikk til gudstjeneste til St. Joseph's Church i Girardville ikke så langt unna, og Dougherty gikk på offentlig skole også der.
Han arbeidet som breaker boy i de lokale kullgruver i sommerferiene.
Etter fullført high school i 1880 bestod han opptaksprøvene til St. Charles Borromeo Seminary i Overbrook. Men som 14-åring ble han ansett for å være for ung til å begynne på presteseminar, og etter råd fra sin sogneprest i Girardville ble han istedet sendt til det jesuittdrevne Collège Sainte-Marie i Montréal i Canada. Der studerte han i to år, og kom så tilbake til Pennsylvania og kunne så begynne på St. Charles Seminary nær Philadelphia, hvor han kunne hoppe over de to første studieårene.
I 1885 ble Dougherty sendt av erkebiskop Patrick John Ryan for å fortsette sine studier i Roma ved Pontifical North American College og Urbaniana, propagandakongregasjonens kollegium. Han ble betraktet som en så eksepsjonelt sterk student at han ved en anledning ble viftet bort fra et eksamensrom av professor Francesco Satolli, som sa til ham, «du kan betrakte deg selv som eksaminert.» Han tok doktorgraden i teologi ved Urbaniana i 1890.
Prest thumb|Right Reverend Dennis J. Dougherty (1903) av Thomas Eakins, privat samling. Den 31. mai 1890 ble Dougherty presteviet av kardinal Lucido Parocchi i Laterankirken.Maginniss, Jr., Thomas Hobbs. "Dennis Joseph Dougherty, D.D., The Journal of the American Irish Historical Society, Vol. 18, 1921 Året etter presteviet Parrocci den norske seminarist Olaf Offerdahl fra Årdal på Vestlandet,https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/boffe.html, lest 23. oktober 2020 som også studerte ved Urbaniana, og skulle bli biskop for den katolske kirke i Norge i 1930. De kan meget vel ha kjent hverandre.
Etter hjemkosten til USA ble han professor ved St. Charles Seminary der han underviste i gresk, latin, fransk, hebraisk og i dogmatisk teologi til 1903. I tillegg til de akademiske oppgaver var han tilknyttet erkebispedømmet Philadelphias kurie, som fiscal promotor, prosynodal examiner og procurator.
Som professor ble Dougherty kjent som «a severe taskmaster» som foreleste nesten utelukkende på latin. Han fikk også ry på seg som en vitenskapsmann med sine oversettelser av den italienske arkeolog Orazio Marucchis verker som vat banebrytende innen kristen arkeologi, og sin publikasjon av en artikkkelserie om anglikanske ordinasjoner, et emne som var blitt brennaktuelt etter at pave Leo XIII i en encyklika hadde ryddet all tvil av veien og avvist at de anglikanske kirkers diakon-, preste- og bispevielser var å anse som ugyldige etter den katolske teologi.
Denis Joseph Dougherty ble tilbudt lærestolen for dogmatisk teologi ved Catholic University of America i Washington D.C., men erkebiskop Ryan av Philadelphia nektet å la ham forlate presteseminaret i Overbrook.
Biskoppelig virke
Biskop av Nueva Segovia – De filippinske øyer Den 10. juni 1903 ble Dougherty utnevnt til biskop av Nueva Segovia på Filippinene av pave Leo XIII. Denne by heter nå Vigan. Han ble bispeviet fire dager etter av kardinalerkebiskop Francesco Satolli, prefekt for Kongregasjonen for studiene, med de medkonsekrerende kardinal Pietro Gasparri, kurialsekretær for ekstraordinære kirkelige anliggender, og erkebiskop Enrico Grazioli, emeritert biskop av Guastalla, i basilikaen SS. Giovanni e Paolo i Roma.
Hans spanske forgjenger i Nueva Segovia, biskop José Hevia Campomanes, hadde måttet forlate Filippinene; han fikk i hjemlandet utnevnelse til bispedømmet Badajoz.
Den amerikansk-filippinske krig hadde etterlatt mange katolske institusjoner i dårlig stand, og dessuten var flere kirkelige eiendommer kontrollert av utbryterpresten, nå kalt Obispo Supremo, Gregorio Aglipay og hans tilhengere, blant annet også katedralen i Vigan. Doughertys ankomst ble ikke satt pris på av filippinere som ønsket en geistlighet utgått fra eget folk. Aglipays bevegelse stod særlig sterkt i denne nordlige landsdel av Filippinene; Aglipay var selv født i Batac i Ilocos.
Aglipay var en tidligere katolsk prest som nå stod i spissen for Iglesia Filipina Independiente. Han måtte overlate katedralen i Vigan, som så langt var blitt okkupert av disse såkalte aglipayans, til bispedømmet Nueva Segovia.
Biskop Joseph Dougherty kunne også gjenåpne og nyvigsle mange kirkebygninger som likeledes var blitt overtatt av aglipayanerne. Dougherty gikk fra hus til hus i Vigan for å be om tilskudd for reparasjoner på katedralen.
I september 1904 nevnte biskop Thomas Augustine Hendrick til president Theodore Roosevelt at «det har blitt gjort tre drapsforsøk på biskop Dougherty av Vigan...»
Bispedømmets seminar, som var blitt benyttet av amerikanske styrker under krigen, ble gjenåpnet i juni 1904 og jesuittene fikk ansvar for driften. Et akademi for jenter ble også gjenåpnet under ledelse av Sisters of Saint Paul of Chartres, som så opprettet nok et slikt akademi i Tuguegarao.
Kort etter hans ankomst ble hans bispedømme rammet av en influensaepidemi. Biskop Dougherty tok i bruk en rekke bygninger under hans jurisdiksjon til et nødhospital drevet av katolske nonner, noe som ifølge borgermesteren reddet utallige liv.
Dougherty brukte også hesterygg og kano på sine reiser i området, der han konfirmerte barn – så mange som på en gang, besøkte en spedalskekoloni, og åpnet skoler og nye sjelesorgsstasjoner, blant annet for å drive misjonsarbeide i områder der katolisismen ikke hadde fått særlig rotfeste.
Biskop av Jaro – De filippinske øyer Han ble den 19. april 1908 utnevnt til den femte biskop av Jaro. Jaro er nå en bydel av storbyen Iloilo på øya Panay. Bispedømmet Jaro omfattet ikke bare de vestlige øyene av den sentrale øygruppen Visayas, det omfattet også i sør det vestlige Mindanao og Suluøyene.
Med biskop Doughertys energiske støtte sørget pater Mariano Napal C.M. for at forgjengerbiskop Frederick Zadok Rookers påbegynte presteseminar i Jaro ble fullført i 1912. Kort tid etter sin ankomst til Jaro, kom Dougherty med forslag til jesuittene om å overta ledelsen av seminaret, men dette ble avvist. Årene etter at seminaret ble fullført, skulle de vokse seg til meget store seminaristkull. Han var i ferd med å etablere seg et ry som «the bricklayer bishop», en som opprettet og bygget kirker og katolske institusjoner; i Jaro (Iloilo) ble ett av de siste av hans prosjekter på Filippinene ferdigstilt og innviet av ham i 1915: St. Paul's Hospital.
For å motvirke protestantiske misjonærers virke, drev Dougherty et filmteater der inngangsprisen var en protestantisk bibel.
Etter at San Franciscos hjelpebiskop Denis J. O'Connell ble utnevnt til biskop av Richmond i 1912, var erkebiskop Patrick William Riordan på leting etter en koadjutorbiskop, og hans førstevalg var Dougherty, som han hadde møtt da Dougherty hadde opphold i San Francisco på vei til Filippinene for første gang. Dougherty uttrykte en vilje til å ta på seg en eventuell utnevnelse til San Francisco, men kardinal Rafael Merry del Val nedla veto – han mente at Dougherty trengtes mer på Filippinene.
Etter tolv år på De filippinske øver begynte Doughertys helse å svikte, og han bad om å få vendte tilbake til USA i begynnelsen av 1915. Biskop Charles H. Colton av bispedømmet Buffalo døde i mai samme år, og ikke lang tid deretter erkebiskop James Edward Quigley av Chicago i juli. Dougherty var opprinnelig tiltenkt å overta erkebispestolen i Chicago, mens hjelpebiskop George Mundelein i bispedømmet Brooklyn skulle til Buffalo. Men da rykter om Romas intensjoner spredte seg til den britiske regjering – Canada var britisk, skal den ha kommet med innsigelser mot å ha en tysk biskop som George Mundelein så tett på den kanadiske grensen under Verdenskrigen. Utnevnelsene ble byttet om på, og Dougherty ble utnevnt til Buffalo den 9. desember 1915.
Biskop av Buffalo – USA Etter tolv år på de filippinske øyer kom han tilbake til sitt fødeland etter å ha blitt utnevnt til den femte biskop av Buffalo i delstaten New York den 6. desember 1915. I Buffalo likviderte han nesten fullstendig katedralens gjeld på $. Dougherty gjorde dette ved ved å beskatte bispedømmets menigheter etter deres økonomiske evner.
I løpet av sin periode etablerte han også femten nye menigheter og støttet krigsinnsatsen gjennom frihetsobligasjonskampanjer og Røde Kors-kampanjer. Han reorganiserte de katolske skoler og den katolske kirkes karitative arbeide.
Erkebiskop av Philadelphia Dougherty ble den 1. mai 1918 utnevnt til erkebiskop av Philadelphia, etter avdøde erkebiskop Edmond Francis Prendergast. Han ble installert den 10. juli samme år.
Spanskesyken: Tidlig i Doughertys periode som erkebiskop i rammet influensapandemien kjent som spanskesyken Philadelphia. Mer enn 17.500 innbyggere i Philadelphia døde i løpet av de første seks månedene av pandemien, med et dagstopp på 837. Philadelphia Liberty Loans Parade, som ble holdt knapt tre måneder etter erkebiskop Doughertys ankomst, resulterte i 12.000 dødsfall den alene.
Erkebiskop Dougherty autoriserte bruk av kirkens fasiliteter i byen som midlertidige sykehus. Mange nonner arbeidet som sykepleiere, og erkebiskop Dougherty ba om frivillige gravere fra studentmassen ved St. Charles Borromeo Seminary. I samsvar med statens helsetilsyns ordre i oktober 1918 stengte Dougherty alle kirker og skoler for offentlige sammenkomster. Da pandemien avtok, uttrykte ordfører Thomas B. Smith sin takknemlighet overfor Dougherty ved å si: «Jeg ser på tjenestene som erkebiskopen og nonnene yter som et av de viktigste hjelpemidlene for å komme fremover mot å få kontroll over epidemien.»
Kardinal Pave Benedikt XV kreerte ham til kardinalprest med Santi Nereo e Achilleo som titulus i konsistoriet av den 7. mars 1921. Han var den første erkebiskop av Philadelphia som fikk denne rang - etter ham ble nesten alle etterfølgende erkebiskoper kreert til kardinaler.
Reisen til pavevalget - ankomst for sent: