1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. Begivenheter

Utlandet ETSI begynner arbeidet med å utvikle mobilstandarden GSM. Januar 1. januar – Pave Johannes Paul II gir i sin nyttårstale sterk støtte til de uavhengige polske fagorganisasjonene. 12. januar – Storflom i Polen. 13. januar – Flyulykke krevde 80 menneskeliv i Washington D.C.. 14. januar – Den britiske statsministerens sønn, Mark Thatcher, funnet etter å ha vært savnet ved et uhell i billøpet Paris-Dakar. 16. januar – mennesker demonstrerer mot USAs rustningspolitikk i Lisboa. 18. januar – Mauno Koivisto vinner presidentvalget i Finland. 18. januar – USAs militærattasje i Paris Charles Ray blir skutt ned og drept utenfor sin bolig. 19. januar – Miljøvernaktivister beskyter en fransk atomreaktor med panservern-raketter. 28. januar – Den amerikanske generalen James Lee Dozier frigis av italiensk politi, etter å ha vært fanger hos Røde Brigader siden 17. desember 1981.

Februar 1. februar – Senegal og Gambia kunngjør opprettelsen av unionen Senegambia. 2. februar – Honduras får sin første sivile president på mange år, dr Roberto Suazo Cordova. 5. februar – Harde kamper mellom hæren i El Salvador og geriljaen. 11. februar – Harde kamper i byen Hama mellom hæren i Syria og det forbudte «Muslimske Brorskapet». 15. februar – Boreriggen «Odeco Ocean Rangers» synker under et kraftig uvær utenfor Newfoundland-kysten. Alle 84 om bord omkommer. 17. februar – 3500 mennesker arresteres i en bølge av razziaer i Polen. 17. februar – Korsikanske separatister gjennomfører 19 bombe-attentater mot banker og offentlige bygninger i Paris. 23. februar – Tolv mennesker blir drept av to bilbomber i Beirut. 26. februar – FNs sikkerhetsråd vedtar å utvide UNIFIL med 1000 soldater.

Mars 1. mars – Den sovjetrussiske romsonden Venera 13 lander på Venus. 5. mars – Den sovjetrussiske romsonden Venera 14 lander på Venus. 6. mars – Fem av mennene bak attentatet mot Egypts president Anwar Sadat dømmes til døden. 9. mars – Amnesty International anklager regjeringen i El Salvador for systematisk tortur og massedrap på sivile. 10. mars – Alle planetene i solsystemet befinner seg samtidig innenfor samme 90 graders sektor, noe som bare skjer en gang på 500 år. 14. mars – ca. 200 SWAPO-medlemmer blir drept under et sydafrikansk angrep mot organisasjonens baser inne i nabolandet Angola. 17. mars – Fire nederlandske journalister blir skutt og drept i El Salvador. 19. mars – Falklandskrigen: Argentinske styrker går i land på Sør-Georgia. 23. mars – Militærkupp i Guatemala. 24. mars – PIRA-medlemmer angrep og drepte tre britiske soldater i Belfast. 28. mars – Valget på ny nasjonalforsamling starter i El Salvador, samtidig med harde kamper inne i hovedstaden. 30. mars – En demonstrasjon med ukjent omfang mot Argentinas militær-regime, slås ned av tusenvis av politifolk med køller og tåregass.

April 2. april – Falklandskrigen bryter ut, når en argentinsk styrke på mann invaderer de britiske Falklandsøyene uten forvarsel. 3. april – Falklandskrigen: FN krever at Argentina trekker seg ut av Falklandsøyene. Argentina nekter, og Storbritannia velger å gå til krig. 5. april – Falklandskrigen: En britisk flåtestyrke på 40 skip seiler ut med kurs for Falklandsøyene. 12. april – Falklandskrigen: Sovjetiske kommentarer støtter Argentina i konflikten. 15. april – President Anwar Sadat sine attentatmenn blir henrettet. 16. april – Falklandskrigen: Den amerikanske utenriksministeren Alexander Haig ankommer Buenos Aires for å mekle i konflikten. Han drar videre til London tre dager senere. 25. april – Falklandskrigen: Britiske styrker går i land og tar tilbake Syd-Georgia. 27. april – En politimann i Sør-Korea går amok og dreper 53 mennesker med rifleskudd og deretter seg selv med en håndgranat. 29. april – Nelson Mandela forlater øya Robben Island etter over 18 år i fangenskap. 30. april – Falklandskrigen: Storbritannia erklærer en 200 mils krigssone rundt sin flåte og Falklandsøyene. Iran–Irak-krigen: Iran innleder en storoffensiv.

Mai 1. mai – Falklandskrigen: Britiske fly bomber flyplassen ved Port Stanley. 2. mai – Falklandskrigen: Den britiske ubåten «HMS Conqueror» skyter to Tigerfish-torpedoer mot den argentinske krysseren ARA «General Belgrano», og senker denne. 368 mister livet. 4. mai – Falklandskrigen: Argentinske Dassault Super Etendards fly angriper og senker det britiske skipet HMS «Sheffield», som ble truffet midtskips og sank. 5. mai – Portforbudet gjeninnføres i Warszawa. 9. mai – Israelske fly bomber palestinske geriljabaser i Libanon. 16 blir drept. 12. mai – Paven utsettes for et attentat-forsøk i Fatima i Portugal, men skades ikke. Falklandskrigen: Tre argentinske jagerfly skytes ned over øygruppen. 13. mai – Polsk politi må bruke makt for å spre demonstranter. 21. mai – Falklandskrigen: Det britiske fregatten HMS «Ardent», blir senket av et argentinsk angrep. 2500 britiske soldater går i land på Falklandsøyene. FN gir opp forsøkene på å oppnå en fredelig løsning på konflikten. 24. mai – Falklandskrigen: Det britiske fregatten HMS «Antelope», blir senket av et argentinsk angrep. Jurij Andropov utnevnes til sekretær for det sovjetiske kommunistpartis sentralkomite. Iran–Irak-krigen: Iranske styrker gjenerobrer havnebyen Khorramshahr som har vært okkupert av Irak siden krigen brøt ut. 25. mai – Falklandskrigen: Argentinske Skyhawk fly angriper det britiske krigsskipet HMS «Coventry», som ble truffet midtskips og kantrer. 21 soldater omkommer. Det britiske lasteskipet «Atlantic Conveyor» blir også angrepet og senket. 30. mai – Spania tas offisielt opp som NATO-medlem.

Juni 3. juni – Israels ambassadør i London, Shlomo Argov blir skutt og alvorlig såret. 4. juni – Israels invasjon av Libanon starter med flyangrep. 6. juni – Israelske styrker invaderer de sørlige delene av Libanon. 7. juni – Borgerkrigen i Tsjad nærmer seg avgjørelsen når opprørslederen Hissen Habre erobrer hovedstaden N'Djamena. 8. juni – Falklandskrigen: Argentinske Skyhawks fly angriper det britiske skipet HMS «Sir Galahad», som tar fyr. Minst 50 britiske soldater omkommer. Israelske og syriske styrker i kamper øst for Beirut. 9. juni – Iran–Irak-krigen: Irak tilbyr øyeblikkelig våpenhvile og tilbaketrekning fra alt iransk territorium. Israel angriper og ødelegger Syrias batterier av sovjetiske SAM-raketter i Øst-Libanon. 11. juni – Premiere på Steven Spielbergs film «E.T.». 12. juni – Falklandskrigen: Flere slag raser: Slaget ved Mount Harriet, ved Two Sisters og ved Mount Longdon. Over mennesker demonstrerer i New York mot atomvåpen og opprustning. 14. juni – Falklandskrigen: Slaget ved Mount Tumbledown. Falklandskrigen avsluttes når det inngås våpenhvile mellom Argentina og Storbritannia. 15. juni – Israelske styrker omringer Vest-Beirut. 17. juni – Argentinas president Leopoldo Galtieri går av som statsoverhode og øverstkommanderende for de argentinske styrkene. Israelske styrker melder at de har tatt minst 6000 PLO-fanger i Libanon. 18. juni – Falklandskrigen: Argentinske styrker overgir seg til britene. 21. juni – Diana og prins Charles får en sønn, prins William. 25. juni – Den amerikanske utenriksministeren Alexander Haig går av i protest og retter sterk offentlig kritikk mot president Ronald Reagan, og erstattes av George Shultz. 28. juni – USA og Sovjetunionen begynner START-forhandlingene i Genève.

Juli 1. juli – Geriljaen i El Salvador angriper flere mål inne i hovedstaden San Salvador. 2. juli – Uroligheter i Sør-Afrika der ca. 13000 sorte arbeidere ved kullgruvene ved Johannesburg streiker mot lønns- og arbeidsvilkår. 9. juli – Et passasjerfly styrter utenfor New Orleans, 156 omkommer. 14. juni – Falklandskrigen: Argentina mottar en meddelelse fra Storbritannia om at krigshandlingene mellom de to landene er avsluttet de facto. 16. juni – En spionskandale avsløres i Storbritannia, der regjeringens hemmelig kommunikasjonssentral i Cheltenham har vært infiltrert. 14. juli – Iran–Irak-krigen: Iranske styrker rykker inn i Irak på en 10 km bred front. Verdenspremiere i London på Pink Floyds film «The Wall» 16. juli – Iran–Irak-krigen: Et stort slag med så mange som soldater utkjempes på grensen mellom Irak og Iran. 20. juli – Ti soldater og flere hester i dronning Elisabeths livgarde blir drept av et bombeattentat i Hyde Park i London, iverksatt av IRA. 15 mennesker blir skadde i et bombeattentat mot en kafe i Paris. Armenske undergrunnsorganisasjoner tar ansvaret. 21. juli – Iran–Irak-krigen: Irakiske styrker klarer å stoppe den iranske offensiven. 23. juli – Den internasjonale hvalfangstkommisjonen vedtar på sitt møte i Brighton at all hvalfangst skal opphøre fra 1985/86. Norge stemmer imot. 25. juli – Beirut utsettes for intens artilleribeskyting av israelske styrker for fjerde dag på rad. 200 omkommer og 190 er meldt savnet etter en enorm flomkatastrofe i Japan. 27. juli – PLO-lederen Yasir Arafat anmoder om hjelp til sine styrker i Beirut fra Cuba, Sovjetunionen og Saudi-Arabia. 29. juli – Iran–Irak-krigen: Ny iransk offensiv starter.

August 1. august – Et militærkupp i Kenya slås ned. 7. august – En gruppe armenske nasjonalister tar gisler på flyplassen i Ankara. I aksjonen som følger, blir et gissel, tre politimenn og en terrorist drept. 9. august – Fire terrorister fra terrorgruppen Direct Action skyter med maskingevær i en jødisk restaurant i Paris. & blir drept og 22 såret. 10. august – deltar i en støttedemonstrasjon for Solidaritet i byen Szczecin. 10. august – Sørafrikanske styrker angriper SWAPO-styrker inne i det sørlige Angola. 11. august – En bombe detonerer utenfor Irak sin ambassade i Paris. 4 blir skadd. 12. august – Israelske styrker beskyter Beirut med artilleri. Svært mange sivile blir drept og dette vekker internasjonal fordømmelse. 13. august – Tusenvis av demonstranter marsjerer mot de polske kommunistene sitt hovedkvarter i Gdańsk. Det ender med sammenstøt med politiet som svarer med gummikuler og tåregass. 19. august – Israel godtar planen for å evakuere PLO-styrkene fra Beirut, som en amerikanske utsending har lagt frem. 19. august – Sovjetiske Svetlana Savitskaja skytes opp med Soyuz T-7 og blir historiens andre kvinnelige romfarer. 20. august – Franske soldater fra Fremmedlegionen landsettes i Beirut for å overvåke evakueringen av PLO-soldatene. 21. august – Evakueringen av PLO-soldatene starter. 24. august – Kamper mellom syriske og israelske styrker øst for Beirut. 25. august – 119 geriljasoldater blir drept i kamper med hæren fra El Salvador. 31. august – Store demonstrasjoner på toårsdagen for Gdańsk-avtalen. Minst to blir drept av politiet i Lublin. 31. august – Evakueringen av PLO-soldater fra Beirut er ferdig.

September 1. september – Etter den israelske invasjonen av Sør-Libanon blir det opplyst av libanesiske kilder at krigen hadde kostet døde og over sårede. 4. september – Mexico nasjonaliserer landets banker 6. september – PLO-lederen Yasir Arafat ankommer Tunisia etter å ha blitt evakuert fra Beirut. 10. september – Poul Schlüter danner en borgerlig regjering av fire partier i Danmark. 13. september – Israelske fly bomber flere syriske stillinger i Libanon. 14. september – Libanons påtroppende president Bashir Gemayel blir drept i et bombeattentat. 14. september – Fyrstinne Grace av Monaco omkommer i en bilulykke. 15. september – Israelske styrker rykker inn i Vest-Beirut. 16.–18. september – Massakrene i Sabra og Shatila: Libanesiske kristen falangist-styrker massakrerer i løpet av to dager minst sivile palestinere i flyktningleirene Sabra og Shatila i Vest-Beirut, selv om leirene var beskyttet av israelske styrker. 28. september – En væpnet gruppe, tilhørende tronpretendenten Leka I, blir nedkjempet like etter landgang i Albania.