Carlos Carmelos de Vasconcellos Motta (født 16. juli 1890 i Bom Jesus de Amparo i Brasil, død 18. september 1982 i Aparecida) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av São Paulo 1944–1964, og deretter i Aparecida 1964–1971. Han deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965. Han ble kreert til kardinal av pave Pius XII i 1946, med San Pancrazio som tittelkirke. Han deltok ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI. Liv og virke Bakgrunn Carlos Carmelo de Vasconcellos Motta var sønn til João de Vasconcelos Teixeira da Motta og Francisca Josina dos Santos Motta. Han fikk sin grunnutdanning ved Fazenda da Prata i menigheten Taquaraçu. Han studerte humaniora ved Colégio Matosinhos hos Maristbrødrene i Congonhas do Campo. I 1904 begynte han på mindreseminaret i Mariana, som han forlot etter kort tid. Mellom 1910 og 1911 gikk han på jusstudiet i Belo Horizonte. I 1914 begynte han på det presteseminaret.

Prest Erkebiskopen av Mariana, Silvério Gomes Pimenta (1840–1922), ordinerte ham til prest den 29. juni 1918. Han feiret sin første messe i Taquaruçu den 7. juli 1918. Etter ordinasjonen ble han kapellan i Taquaruçu, hvor han ble værende i seks måneder. Deretter tjente han som kapellan i Asilo São Luís i Serra da Piedade. Etter dette var han kapellan ved klosteret i Macaúbas og tjenestegjorde i sognene Caeté og Sabará. Fra 1932 var han rektor ved presteseminaret i Belo Horizonte.

Hjelpebiskop i Diamantina Pave Pius XI utnevnte ham til hjelpebiskop i Diamantina og titulærbiskop av Algiza den 29. juli 1932. Erkebiskopen av Belo Horizonte, Antônio dos Santos Cabral, ordinerte ham til biskop den 30. oktober samme år i Igreja Matriz de São José i Belo Horizonte. Medkonsekratorene var Ranulfo da Silva Farias, biskop av Guaxupé, og Antonio Colturato O.F.M.Cap., biskop av Uberaba.

Motta var bispedømmeadministrator i Diamantina fra 1933 til 1934. Erkebiskop av São Luís do Maranhão De Vasconcelos Motta ble utnevnt til erkebiskop av São Luís do Maranhão den 9. desember 1935.

I Maranhão etablerte han maristkollegiet i São Luís, barnehjem, sykehus og en spedalskkoloni, og sørget for etablering for flere religiøse ordener. Han fremmet også epprettelsene av bispedømmene Caxias do Sul og Pinheiro, og fungerte som apostolisk administrator for sistnevnte fra 1940 til 1944.

Erkebiskop av São Paulo 13. august 1944 ble han utnevnt til erkebiskop av São Paulo, og ble innsatt på bispetronen der den 7. september samme år. Kardinal Pave Pius XII kreerte ham til kardinalprest med titulærkirken San Pancrazio den 18. februar 1946. Motta innviet den 18. mars 1946 Faculdade Paulista de Direito, den første kjernen av det som skulle bli Det katolske universitet i São Paulo. Det lå i et tidligere karmelittkloster i Perdizes-distriktet, den 18. mars 1946. Han utnevnte Gastão Liberal Pinto til dens første president, og han ble innsatt den 2. september 1946. Paven ga det tittelen pavelig universitet i 1947.

På 1950-tallet ble han den første erkebiskopen i den katolske kirke som regelmessig holdt bispesynoder – noe som ble en mer utbredt praksis etter Det andre Vatikankonsil. Blant hans nærmeste elever var den senere berømte Hélder Câmara. På den andre siden måtte Motta kjempe mot den høyreorienterte gruppen Tradisjon, Familie og Eiendom (Tradição, Família, Propriedade), som forsøkte å vinne ham over med et fortsatt bevart brev fra 1956. Mottas svar har ikke overlevd.

I 1952 ble han den første president for den nystiftede brasilianske bispekonferanse, en oppgave han hadde til 1958.

Han arbeidet flittig for å fremme byggingen av den nye katedralen i São Paulo (Catedral da Sé), som – selv uten tårnene – ble innviet 25. januar 1954, under São Paulos 400-årsjubileum. Katedralen ble ferdigstilt 6. januar 1959, med hans velsignelse av klokkespillet.

Den 2. mars 1956 grunnla han Rádio Nove de Julho (nyttårsradio) for å feire Pius XIIs 80-årsdag. I et forsøk på å øke antallet prester, promoterte han den andre nasjonale kongressen for prestekall (Segundo Congresso Nacional da Vocações Sacerdotais) mellom 4. og 9. november 1957.

Apostolisk administrator av Aparecida: Den 19. april 1958 ble han utnevnt til apostolisk administrator av erkebispedømmet Aparecida av pave Pius XII. Han fortsatte som erkebiskop av São Paulo til Agnelo Rossi avløste ham der i 1964. Det nye erkebispedømmet Aparecida var et geografisk og tallmessig lite område, som innrammet Brasils viktigste valfartssted.

Kardinalen forsøkte å implementere og oppmuntre reformene fra Det andre Vatikankonsil i sitt erkebispedømme São Paulo. Han hadde et nært nok forhold til guvernør Ademar de Barros til å gi ham råd i hans elskerinnes hus i krisetider.Elio Gaspari: A Ditadura Escancarada, Rio de Janeiro, Editora Intrínseca, 2014, s.251-526, ISBN 978-85-8057-408-1 Han var kanskje den eneste brasilianske kardinal som ba en president i republikken om å forfremme en oberst til generals rang, til fordel for José Maria Morais de Barros, den 22. oktober 1960.

Erkebiskop av Aparecida Han ble Aparecidas første erkebiskop den 18. april 1964; han innehadde dette embetet til sin død. Han innehadde ledelsen av erkebispedømmet inntil sin død.

Han deltok i de to første sesjonene av Det andre Vatikankonsil som konsilfader. Han forsøkte å implementere reformene fra Det andre Vatikankonsil i erkebispedømmet.

Kardinal de Vasconcelos Motta deltok i konklavene for valget av nye paver i 1958 og 1963. I en alder av 88 år kunne han ikke delta i de to pavevalgene i 1978, ettersom pave Paul VI, med den apostoliske konstitusjon Romano Pontifici Eligendo, hadde fastsatt en maksimumsalder på 80 år for aktiv stemmerett. Fra 1979, som den høyest rangerte kardinalpresten, var han kardinalprotoprest.

Død Da han døde den 18. september 1982 i Aparecida, hadde Motta vært kardinal lenger enn noen andre som da levde. Han var den tredje siste gjenlevende kardinalen som ble utnevnt av pave Pius XII, etter Paul-Émile Léger og Giuseppe Siri, og den siste gjenlevende kardinalen som ble utnevnt i konsistoriet av 1946.

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767 Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819 Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822 Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851 Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872 Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882 Kardinal Joaquim Arcoverde de Albuquerque Cavalcanti (1850-1930) *1890 Erkebiskop Antônio dos Santos Cabral (1884-1967) *1918 Kardinal Carlos Carmelo de Vasconcellos Motta (1890-1982) *1931www.catholic-hierarchy.org vasm, lest 26. juni 2022

Referanser

Eksterne lenker Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Kategori:Brasilianske kardinaler Kategori:Brasilianske katolske biskoper Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil Kategori:Personer fra regionen Belo Horizonte Kategori:Linjen Rebiba