Johnny Cash (født J.R. Cash; 1932–2003) var en amerikansk musiker.
Stilen hans dekket et vidt spekter, med elementer av country, rock and roll, blues og spirituals.
Han var kjent for sin fyldige barytonstemme.
Biografi Oppveksten Johnny Cash vokste opp under den amerikanske depresjonen i 1930-årene, og fikk nærkontakt med jorden og naturen gjennom lange dager på bomullsmarkene og på gården. Han hadde et anstrengt forhold til sin strenge far, som til en viss grad kan ha klandret Johnny for at Johnnys bror og forbilde omkom i en ulykke på et sagbruk. Til gjengjeld hadde moren stor tro på Johnny, og var den første som oppdaget hans musikalitet, som hun kalte «gaven». Han lærte mye musikk gjennom salmer, og troen ble en viktig del av hele hans liv. Johnny begynte ikke å spille gitar før han var nærmere tyve år, stasjonert i militæret i Vest-Tyskland. Da han skulle ta sangtimer ble han sendt hjem etter tre øvelser med beskjed om å aldri la noen få forandre det spesielle uttrykket hans – en grov og ru baryton, upolert og firkantet, langt unna de glatte og velproduserte stemmene til mange av tidens populære musikere.
Den tidlige karrieren thumb|left|Johnny Cash med sin kone June Carter i 1969 Cash begynte karrieren på det som skulle bli legendariske Sun Studios. Singelen «Folsom Prison Blues» ble berømt for linjene «I shot a man in Reno/Just to watch him die». I likhet med mange av sine samtidige artister hadde Johnny Cash et nært forhold til gospel, og sang religiøse sanger gjennom hele karrieren. Denne siden ble imidlertid tonet ned, fordi plateselskapet var redd for at det ville ha en negativ effekt på populariteten hans. Han insisterte likevel på å gi sin tiende tilbake til Gud, og derfor finner man minst én kristen sang på de fleste albumene hans.
Karrieren skjøt raskt fart, med et påfølgende hektisk turnéliv med blant annet Carl Perkins, Elvis Presley, Roy Orbison, Waylon Jennings og Jerry Lee Lewis. Cash ble snart avhengig av amfetamin, et vanlig rusmiddel blant artister som levde under stort press. På femtitallet hadde man enda ikke oversikt over stoffets langtidsvirkninger, og man fikk amfetamin på resept. Alkohol ble en like viktig ingrediens, noe som førte til en rekke ulykker og skandaler. Cash innså etter hvert at han var avhengig, og June Carter har en stor del av æren for at han greide å rehabiliteres før han gikk under, ettersom de fleste andre rundt ham var i ferd med, eller hadde gitt ham opp.
Allerede som gutt var Cash fascinert av The Carter Family, som han hørte på radio, og da spesielt June Carter, senere June Carter Cash. Hun ble med Cash på hans omreisende show og det utviklet seg en hemmelig kjærlighet – på den tiden var begge gift på hver sin kant, Johnny Cash med Vivian Liberto og June Carter med Carl Smith, men begge ble skilt. De to hadde stor innflytelse på hverandre, også musikalsk, ettersom også June var en meget god musiker og vokalist. Hun spilte harpe og skrev blant annet Johnnys kanskje største hit "Ring of Fire", sammen med Merle Kilgore. I 1968, etter mange år og gjentatte frierier sa June til slutt ja, på scenen, foran en fullsatt sal.
I 1970 fikk Johnny og June sin eneste sønn, John Carter Cash, og de brukte resten av livet på å spille musikk og underholde på turné.
I sin andre selvbiografi, Cash (1997), som på enkelte punkter motsier hans første, Man in Black (1975), sier han at det er vanskelig å huske hva som er sant og hva som er legende – for ham handler det om grader av ærlighet.
En av de siste låtene Johnny spilte inn var en versjon av Nine Inch Nails «Hurt», ett år før han sovnet stille inn i 2003.
Mannen i svart
Cash var kjent for sin sorte klesdrakt, og skrev en egen sang om den, «The Man In Black». Der sier han at han gikk i sort i solidaritet med de utslåtte i samfunnet.
Cash ble kjent som countryartist på femtitallet og hadde sin første storhetstid på sekstitallet. Året The Beatles turnerte i USA solgte Cash flere plater og trakk flere til konsertene.
Den andre storhetstiden thumb|Cash møter president Nixon i Det hvite hus i 1972 Johnny Cash var blant annet kjent for sine konserter i amerikanske fengsler. Den mest berømte konserten holdt han i Folsom Prison i 1968, og innspillingen ble en av hans definitive bestselgere.
Han fikk sitt eget program hos tv-kanalen ABC som het The Johnny Cash Show. Det gikk mellom 1969 og 1971, og hadde gjester som Bob Dylan, Neil Young, Joni Mitchell, George Jones og The Monkees. Programmet var populært den første sesongen, på grunn av fengselsalbumene og Cashs suksess med singelen «A Boy Named Sue». Programmet inneholdt også en historiedel, Ride This Train, hvor Cash tok toget til historiske steder i USA og fortalte hva som hadde skjedd der. Programmet ble tatt av sendeplanen i 1971 på grunn av dalende seertall.
I 1983 skulle han bli rusmiddelavhengig igjen, denne gangen av smertestillende piller i kjølvannet av en operasjon. Da ble et opphold ved Betty Fords rehabiliteringsklinikk veien ut, og han holdt seg rusfri livet ut. Da han senere gjennomgikk en hjerteoperasjon brukte han ikke smertestillende i redsel for å bli hektet igjen.
Nytt comeback thumb|Fra graven til Cash I 1985 gjorde han seg bemerket med gruppa The Highwaymen bestående av Cash selv, Kris Kristofferson, Willie Nelson og Waylon Jennings. Da var Cashs egen karriere i enda en bølgedal. Han var uenig med plateselskapet, og de trodde heller ikke på ham som salgsvare, og ønsket ikke å fornye kontrakten hans. Rick Rubin lot Cash få bestemme helt selv hva han ville spille. Etter tre dager og flere hundre sanger spilt inn i Rubins stue, med bare Cash og en kassegitar, ble American Recordings gitt ut i 1994.
Cash gjorde en gjesteopptreden på U2s album Zooropa i 1993, der han sang «The Wanderer». Han hadde alltid sunget både egne og andres sanger, men i denne siste perioden var det en rekke coverlåter som etter fem tiår som aktiv artist kom til å introdusere ham for et annet og langt yngre publikum, deriblant Depeche Modes «Personal Jesus» og Trent Reznors (Nine Inch Nails) «Hurt». Videoen til «Hurt» ble nominert i syv kategorier i 2003 MTV Video Music Awards. Da var Cash 70 år gammel.
De siste årene av sitt liv var Cash plaget av sykdom og komplikasjoner etter ulykker. Hans kone June døde 15. mai 2003, og Johnny Cash selv døde 12. september 2003. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Etter at han døde i 2003 kom Unearthed ut med fem CD-er med 64 tidligere ikke utgitte innspillinger.
I 2005 kom filmen Walk the Line som fortalte om Cashs liv fram til konserten i Folsomfengselet i 1968. Joaquin Phoenix spilte Johnny Cash og Reese Witherspoon hadde rollen som June Carter.
Diskografi Album {| class="wikitable" ! Utgitt ! Tittel ! Plateselskap ! Listeplassering i Norge |- | 1957 || Johnny Cash With His Hot and Blue Guitar || Sun || |- | 1958 || Johnny Cash Sings the Songs That Made Him Famous|| Sun || |- | 1958 || The Fabulous Johnny Cash || Columbia || |- | 1959 || Hymns by Johnny Cash || Columbia || |- | 1959 || Songs of Our Soil || Columbia || |- | 1959 || Greatest! || Sun || |- | 1960 || Now, There Was a Song! || Columbia/Legacy || |- | 1960 || Ride This Train || Columbia || |- | 1960 || Johnny Cash Sings Hank Williams || Sun || |- | 1961 || Now Here's Johnny Cash || Sun || |- | 1962 || Hymns from the Heart || Columbia || |- | 1962 || The Sound of Johnny Cash || Columbia || |- | 1962 || All Aboard the Blue Train with Johnny Cash || Sun || |- | 1963 || Blood, Sweat and Tears || Columbia/Legacy || |- | 1963 || Ring of Fire: The Best of Johnny Cash || Columbia || |- | 1963 || The Christmas Spirit || Columbia || |- | 1964 || Keep on the Sunny Side || Columbia || Med The Carter Family |- | 1964 || I Walk the Line || Columbia || |- | 1964 || Bitter Tears: Ballads of the American Indian || Columbia || |- | 1964 || Original Sun Sound of Johnny Cash || Sun || |- | 1965 || Orange Blossom Special || Columbia || |- | 1965 || Johnny Cash Sings the Ballads of the True West || Columbia || |- | 1966 || Everybody Loves a Nut || Columbia || |- | 1966 || Happiness Is You || Columbia || |- | 1966 || Rock Island Line || Sun || |- | 1967 || Greatest Hits Vol. 1 || Columbia || |- | 1967 || Carryin' On with Johnny Cash & June Carter || Columbia || Med June Carter Cash |- | 1968 || From Sea to Shining Sea || Columbia || |- | 1968 || At Folsom Prison || Columbia || 47 uker på lista i 1968–1969 med 7.-plass som beste plassering. |- | 1968 || Old Golden Throat || CBS || |- | 1968 || Heart of Cash || Columbia || |- | 1969 || The Holy Land || Columbia || |- | 1969 || At San Quentin|| Columbia || 22 uker på lista i 1969–1970 med 6.-plass som beste plassering. |- | 1969 || More of Old Golden Throat || CBS || |- | 1970 || Hello, I'm Johnny Cash || Columbia || 5 uker på lista i 1970 med 7.-plass som beste plassering. |- | 1970 || The World of Johnny Cash || Columbia || 2 uker på lista i 1970 med 17.-plass som beste plassering. |- | 1970 || The Johnny Cash Show || Columbia || |- | 1970 || I Walk the Line || Columbia || |- | 1971 || Little Fauss and Big Halsy || Columbia || |- | 1971 || Greatest Hits Vol. 2 || Columbia || |- | 1971 || Man in Black || Columbia || |- | 1972 || Sunday Morning Coming Down || Columbia || |- | 1972 || A Thing Called Love || Columbia || 5 uker på lista i 1972 med 7.-plass som beste plassering. |- | 1972 || America: A 200-Year Salute in Story and Song || Columbia || |- | 1972 || The Johnny Cash Songbook || Harmony || |- | 1972 || International Superstar || Columbia || |- | 1972 || The Johnny Cash Family Christmas || Columbia || |- | 1973 || På Österåker || Columbia || |- | 1973 || Any Old Wind That Blows || Columbia || |- | 1973 || The Gospel Road || Columbia || |- | 1973 || Johnny Cash and His Woman || Columbia || Med June Carter Cash |- | 1974 || Ragged Old Flag || Columbia || |- | 1974 || The Junkie and the Juicehead Minus Me || Columbia || |- | 1974 || Five Feet High and Rising || Columbia || |- | 1975 || The Johnny Cash Children's Album || Columbia || |- | 1975 || Johnny Cash Sings Precious Memories || Columbia || |- | 1975 || John R. Cash || Columbia || |- | 1975 || Destination Victoria Station || Columbia || |- | 1975 || Look at Them Beans || Columbia || |- | 1976 || Strawberry Cake || Columbia || |- | 1976 || One Piece at a Time || Columbia || |- | 1977 || The Last Gunfighter Ballad || Columbia || |- | 1977 || The Rambler || Columbia || |- | 1978 || I Would Like to See You Again || Columbia || |- | 1978 || Greatest Hits Vol. 3 || Columbia || |- | 1978 || Gone Girl || Columbia || |- | 1978 || The Unissued Johnny Cash || Bear Family || |- | 1978 || Johnny & June || Bear Family || Med June Carter Cash |- | 1979 || Tall Man || Bear Family || |- | 1979 || Silver || Columbia || |- | 1979 || A Believer Sings the Truth || Cachet/Columbia || |- | 1979 || Johnny Cash Sings with B.C. Goodpasture Christian School || Goodpasture Christian School || |- | 1980 || Rockabilly Blues || Columbia || |- | 1980 || Classic Christmas || Columbia || |- | 1981 || The Baron || Columbia || |- | 1981 || Encore || Columbia || |- | 1982 || The Survivors || Columbia || Med Carl Perkins & Jerry Lee Lewis |- | 1982 || The Adventures of Johnny Cash || Columbia || |- | 1983 || Johnny 99 || Columbia || |- | 1983 || Koncert v Praze (In Prague – Live) || Columbia/Supraphon || |- | 1983 || Biggest Hits || Columbia || |- | 1985 || The Highwayman || Columbia || Som en del av The Highwaymen |- | 1985 || Rainbow || Columbia || |- | 1986 || Heroes || Columbia || Med Waylon Jennings |- | 1986 || Class of '55: Memphis Rock & Roll Homecoming || America/Smash || Med Jerry Lee Lewis, Roy Orbison & Carl Perkins |- | 1986 || Believe in Him || Word || |- | 1987 || Johnny Cash Is Coming to Town || Mercury || |- | 1988 || Classic Cash: Hall of Fame Series || Mercury || |- | 1988 || Water from the Wells of Home || Mercury || |-