Alojzije (Aloisius Viktor) Stepinac (født 8. mai 1898 i Zagreb i Kroatia (da i Østerrike-Ungarn), død 10. februar 1960 i Krašić, i husarrest) var erkebiskop av Zagreb og en av Den katolske kirkes kardinaler. Etter å ha blitt erklært som martyr, ble han saligkåret av pave Johannes Paul II den 3. oktober 1998.
Liv og virke thumb|Salig martyr Aloisius Stepinac – Fiume (Rijeka). Bakgrunn I første verdenskrig ble Stepinac innkalt til tjeneste i den østerriksk-ungarske hær, og såret og tatt til fange i Italia. I 1919 begynte han ved landbruksskolen ved universitetet i Zagreb. Han mistrivdes og dro hjem for å arbeide på gården, der han ble involvert i katolsk ungdomsarbeid. Han tenkte fortsatt på ekteskap og familieliv for sin egen del. Først i oktober 1924 besluttet han seg for å bli katolsk prest. Erkebiskop Antun Bauer i Zagreb sendte Stepinac til Roma, der han studerte ved det pavelige universitetet Gregoriana i årene 1924-31 og tok doktorgraden i både filosofi og teologi.Esther Gitman: Question of judgment: Dr. Alojzije Stepinac and the Jews (s. 49)
Prest, erkebiskop Han ble presteviet 26. oktober 1930 i Roma av biskop Giuseppe Palica. Han virket deretter som prest i Zagreb. Etter at flere kandidater til stillingen som koadjutorerkebiskop var blitt avvist av politiske grunner, utnevnte pave Pius XI ham til dette embedet i 1934, selv om han ennå ikke hadde oppnådd den kanonisk foreskrevne alder på førti år. Han ble konsekrert av erkebiskop Anton Bauer i Zagreb samme år. Tre år senere, i 1937, etterfulgte han Stepinac Bauer som erkebiskop.
Etterkrigstiden I september 1946 ble han arrestert av det jugoslaviske kommunistiske regime og etter en omstridt rettergang ble han den 11. oktober 1946 dømt til 16 års fengsel for samarbeid med den kroatiske Ustasja-regjeringen. Han satt i fengsel frem til 1951, og ble holdt som fange resten av sitt liv, etter 1951 i husarrest i Krašić.
Han ble kreert til kardinal av pave Pius XII i 1953 mens han satt i husarrest, men fikk aldri lov til å reise til Roma for å motta den røde kardinalsberetten. Han ble også nektet å reise for å delta på konklavet i 1958.
Stepinac døde av blodkreft i 1960, etter å ha blitt nektet ordentlig legebehandling av kommunistregimet. Det ble også hevdet at det var funnet giftrester i blodet hans, men liket ble aldri frigitt for en uavhengig obduksjon. Dette førte til at Den katolske kirke ga ham martyrstatus.
I 2016 uttrykte Simon Wiesenthal-senteret sin avsky over omgjørelsen av dommen over Stepinac for landssvik og samarbeid med det tysk-støttede Ustasja-styret som satt med makten i Kroatia under andre verdenskrig. «Som ledende katolsk prest i den uavhengige staten Kroatia var det hans ansvar å ta til orde på vegne av Utasjas ofre, ikke å gi åndelig støtte til deres drapsmenn.» Ustasjas deltakelse i holocaust og folkemordet på serbere i et nettverk av konsentrasjonsleire regnes blant andre verdenskrigs verste krigsforbrytelser. En dommer i Zagreb, Ivan Turudic, hevdet at domfellelsen av Stepinac var et brudd på retten til en rettferdig saksgang, forbudet mot tvangsarbeid og gjeldende lov.Simon Wiesenthal Center: Annulment of Cardinal Stepinac Conviction Morally Outrageous and an Insult to Ustasha Victims]</ref>
Den kommunistisk-jugoslaviske dommen ble erklært ugyldig, og forfølgelsen av Stepinac fordømt av det kroatiske parlamentet den 14. februar 1992, kort etter at landet var blitt uavhengig igjen.
Pave Johannes Paul II saligkåret ham i 1998. Dette høstet kritikk i noen kretser, spesielt i Serbia møtte det motstand: «Før han helgenkåres, skulle vi spørre hvorfor han var taus da så mange forbrytelser ble begått under andre verdenskrig,» uttalte Serbias president Tomislav Nikolić i et møte med pave Frans i Roma i september 2015.<ref>[https://insidethevatican.com/news/newsflash/letter-6-the-stepinac-case/ Robert Moynihan: The Stepinac case
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767 Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819 Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822 Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851 Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872 Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882 Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900 Erkebiskop Antun Bauer (1856-1937) *1911 Kardinal Alojzije Stepinac (1898-1934) *1900stepinac, lest 10. januar 2022
Referanser
Eksterne lenker Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
Kategori:Katolske martyrer Kategori:Kroatiske kardinaler Kategori:Kroatiske katolske biskoper Kategori:Kroater fra andre verdenskrig Kategori:Personer fra den kalde krigen Alojzije Stepinac Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Zagreb