thumb|En Maitreya Buddha fra det nordlige Wei-dynastis tid Det nordlige Wei-dynasti (kinesisk: 北魏, pinyin: Běi Wèi) var et fremmedstyre nord i Kina mellom år 385 og 534 e.Kr. Det ble i det vesentlige ledet av tabgatsjfolket.
Historie
Dynastiet måtte verge seg mot de protomongolske rouranere, som man klarte å slå tilbake inn i slettelandet fra år 402 og fremover. I sør hadde man å gjøre med et nasjonalkinesisk rike, det tidlige Song-dynasti (南宋, 420-478) og med de avløsende etterfølgerrikene det sørlige Qi-dynasti (齊, 479-501) og Liang-dynastiet (梁, 502-556). I 423 erobret To-pa Ssu (409-423) byen Luoyang fra Song-riket.
Den mest betydelige tobaherskeren var T'o-pa Tao (423-452). Hans ryttere slåss med fremgang mot rouranerne i 424/425, 429, 443, 449 og 458, og anrettet et større blodbad. Dessuten erobret han flere deler av Kina, denne gangen fra Xiongnu-klanen Ho-lien (Tung-wan/Shensi, i 426/427), Pei Yen (også kalt Sien-pi, i Jehol i 436), og Pei-Liang (Kan-chou/Kansu, i 439). Dermed var hele Nord-Kina erobret.
Staten kom snart i et destruktivt spenningsforhold mellom kinesisk kultur og forvaltning på den ene side, og de tilsvarende blant de tyrkiske, mongolske og tibetanske nomader.
T'o-pa Tao innledet i 446 en forfølgelse av buddhismen, fordi han fryktet at den ville gjøre hans nomadefolk til sveklinger. Han nektet også å flytte til noen av de gamle kinesiske keiserhovedstedene Chang'an eller Luoyang. Likevel ble kineserne over tid mer og mer toneangivende, ettersom det var deres administrative erfaring som holdt hele riket sammen.
Toba-herskerne var fra begynnelsen av opptatt av å ta stadig mer land i bruk til jordbruk. De holdt bønder og håndverkere under streng militær kontroll slik at de ikke skulle fraflytte nybrottsområdene. Etter hvert myknet kontrollregimet, og man ble mer fleksibel. Et gjennombrudd for kinesisk administrasjon og strafferett kom med rådgiveren Cui Hao (381-450).
Til slutt ble storparten av tabgatsj-aristokratiet likevel preget av en hang til luksus og av den sterke buddhistiske innflytelsen i landet. Forfølgelsene av buddhismen var blitt innstilt under T'o-pa Hsün (452-465), og kanskje ni av ti familier kunne da betraktes som buddhister.
T'o-pa Hongyan (Xiaowendi, 471-499) la sitt hovedsete til Luoyang i 494, forbød nomadenes språk og tradisjonelle klesdrakt, og fremmet inngifte med kinesere.
I 523 brøt det ut opprør blant den antikinesiske leir av tabgatsjene, og det munnet ut i en regelrett borgerkrig som varte fra 524 til 534. Dette ble begynnelsen til slutten for det nordlige Wei-dynasti. I 534/535 ble riket delt mellom to generaler (i delene Dong-Wei og Xi-Wei) og tilslutt avløst av to kortlivede deldynastier som så i sin tur ble avløst av Sui-dynastiet.
Det nordlige Wei-dynastis herskere 385-534
Posthumt navn (Shi Hao, 諡號) Fødselsnavn Regjeringstid Æranavn (Nian Hao, 年號) med sine tidsperioderDe nordlige dynastierkinesisk navnekonvensjon: «Wei» + posttumt navn + «di»Tuoba-familien endret sitt slektsnavn til 元 (yuán) under Xiao Wen (496).Dao Wu (道武帝 dào wu3 dì)Tuoba Gui (拓拔珪 tòu bá gui1)386-409Dengguo (登國, deng1 guo2) 386-396Huangshi (皇始, huáng shi3) 396-398Tianxing (天興, tiān xing1) 398-404Tianci (天賜, tiān cì) 404-409Ming Yuan (明元帝, ming2 yuán di4)Tuoba Si (拓拔嗣, tou4 bá si4)409-423Yongxing (永興, yong3 xìng) 409-413Shenrui (神瑞, shen2 rùi) 414-416Taichang (泰常, tài cháng) 416-423Tai Wu (太武帝, tài wu3 dì)Tuoba Tao (拓拔燾, tòu bá táo)424-452Shiguang (始光, shi3 guāng) 424-428Shenjia (神(鹿下加), shén jiā) 428-431Yanhe (延和, yán hé) 432-434Taiyan (太延, tài yán) 435-440Taipingzhenjun (太平真君, tai4 píng zhen1 jun1) 440-451Zhengping (正平, zhèng píng) 451-452Nan An Wang (南安王, nán ān wáng)Tuoba Yu (拓拔余, tòu bá yu2)452Yongping (永平, yong3 píng) oder Chengping (承平, cheng2 píng) 452Wen Cheng (文成帝, wén2 chéng dì)Tuoba Jun (拓拔濬, tòu bá jùn)452-465Xingan (興安, xìng ān) 452-454Xingguang (興光, xìng guāng) 454-455Taian (太安, tài ān) 455-459Heping (和平, hé píng) 460-465Xian Wen (獻文帝, xìan wén dì)Tuoba Hong (拓拔弘, tòu bá hóng)466-471Tianan (天安, tiān ān) 466-467Huangxing (皇興, huáng xing1) 467-471Xiao Wen (孝文帝, xiào wén dì)Yuan Hong (元宏, yuán hóng)471-499Yanxing (延興, yán xìng) 471-476Chengming (承明, chéng míng) 476Taihe (太和, tài hé) 477-499Xuan Wu (宣武帝, xuan1 wu3 dì)Yuan Ke (元恪, yuán kè)500-515Jingming (景明, jìng míng) 500-503Zhengshi (正始, zhèng shi3) 504-508Yongping (永平, yong3 píng) 508-512Yanchang (延昌, yán chāng) 512-515Xiao Ming (孝明帝, xiào míng dì)Yuan Xu (元詡, yuán xu3)516-528Xiping (熙平, xi1 píng) 516-518Shengui (神龜, shén gui1) 518-520Zhengguang (正光, zheng4 guang1) 520-525Xiaochang (孝昌, xiao4 chāng) 525-527Wutai (武泰, wu3 tài) 528Xiao Zhuang (孝莊帝, xiào zhuāng dì)Yuan Zi You (元子攸, yuán zi you1)528-530Jianyi (建義, jiàn yì) 528Yongan (永安, yong3 an1) 528-530Chang Guang Wang (長廣王, cháng guang3 wáng)oderJing (敬帝, jìng dì)Yuan Ye (元曄, yuán yè)530-531Jianming (建明, jiàn míng) 530-531Jue Min (節閔帝´, jié min3 dì)Yuan Gong (元恭, yuán gong1)531-532Putai (普泰, pu3 tài) 531-532An Ding Wang (安定王, ān dìng wáng)ellerChu Di (出帝, chu1 dì)Yuan Lang (元朗, yuán lang3)531-532Zhongxing (中興, zhong1 xing1) 531-532Xiao Wu (孝武帝, xiāo wu3 dì)Yuan Xiu (元脩, yuán xiu1)532-535Taichang (太昌, tài chang1) 532Yongxing (永興, yong3 xing1) 532Yongxi (永熙, yong3 xi1) 532-535
Litteratur Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989 Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007. David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002
Kategori:Kinesiske dynastier