Accon er en liten rektangulær «flatbotning» i Frankrike med kasseliknende fasong med dels utfallende sider og ender med spring forut og litt høyere akterspeil. Denne båttypen har blitt nevnt så tidlig som i 1000-tallet som en båt til bruk ved lavvann utenfor den vestfranske provinsen Aunis (nå innlemmet i departementet Charente-Maritime) i regionen Poitou-Charentes ved byen La Rochelle.
Når det er lavvann utenfor Aunis, blir store områder med gjørme og lite vann avdekket med tilgang til muslinger som ved høyvann lå dypere ned i sjøen. Fiskere som dro ute på den lille båten, måtte ta seg over gjørmen ved å sparke fra med det ene benet i knelende stilling. Etter muslingene var sanket inn i løpet av tiden det var lavvann, kom sjøen tilbake og fiskeren dro hjemover ved hjelp av seil. En mindre mast ble satt gjennom den forreste toften og luggerseilet ble heist. I nyere tid er acconen bygd av aluminium eller glassfiber, de tyngste kan være opptil 300 kg i deplasement.
Slektninger av denne båttypen for bruk i liknende omgivelser har spredt seg over hele verden som den amerikanske «muddersleden» i San Francisco Bay Area og den walisiske «mud sledge» langs Bristol Channel.
Accon som havnebåt Betegnelsen «accon» har også blitt tatt i bruk om bestemte havnebåter i den franske middelhavskysten som losset lasten og passasjerer fra skip og andre farkoster i lukket farvann og havnesteder. I Romerrikets tid var båter betegnet som «accon» brukt som ferjer over elver.
I franske kolonier som i Antillene, Karibia var større seilbåter for frakt av ferskvann og forsyninger til krigsskip blitt betegnet som «accon». En slik båt kunne ha skværseil på masten og kan være opptil 6-9 meter langt og 1,2 til 1,5 meter bredt. Den største varianten som en egen båttype betegnes som gros bois på opptil 15 meters lengde.
Se også Mud sled Mud sledge Pousse-pied Schuiten Clammer´s dory Ni mo chuan
Litteratur Aak to Zumbra, A dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000 ISBN 0-917376-46-3
Kategori:Båttyper