Island (islandsk: Lýðveldi Ísland) er en øystat i Nord-Atlanteren og politisk innenfor Norden. Island ligger på Den midtatlantiske ryggen, like syd for den nordlige polarsirkelen. Landet har rundt innbyggere per 2024, og et areal på km². Øyas hovedstad og største by er Reykjavík, som med forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av øyas befolkning. Innlandet er preget av lavaørkener, fjell og vulkaner, og er ubebodd.
Island er ei vulkansk øy som, i tillegg til å ligge i skjæringspunktet mellom de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene også ligger over et varmepunkt. Øya er med dette vulkansk og geologisk aktiv, og vulkanutbruddene har i historisk tid vært voldsomme og påført folk og jordbruk stor skade. Geologisk sett ligger Island både i Eurasia og Nord-Amerika.
Ifølge Landnámabók var nordmenn de første bosetterne på øya i år 874 e.kr., da Ingolf Arnarsson slo seg ned der. Fra 1262 til 1918 var Island en del av det norske, og sist det danske monarkiet. Island ble uavhengig fra Danmark under andre verdenskrig, og republikken Island ble etablert den 17. juni 1944.
I dag er Island et demokratisk land med en fri markedsøkonomi. I de siste årene har Island blitt rangert blant de rikeste, og mest utviklede nasjoner i verden. Utviklingen stagnerte noe som et resultat av finanskrisen i 2008, som førte til at tre av landets største banker kollapset. Island er et fredelig land, og har ligget på toppen av tabellen fra Global Peace Index siden 2008. Island rangeres som et av verdens rikeste land. Økonomien er for en stor del basert på naturresurser. Fisk har lenge vært en dominerende næring og står for 40 % av eksport av varer, mens reiseliv har gått forbi i økonomisk betydning. I 2017 utgjorde turisme 10 % av BNP og utgjorde 42 % av eksportinntektene, mens sjømat sto for 17 % og aluminium 16 % av eksportinntektene. Fiskeriflåten er teknologisk avansert og krever lite bemanning. Aluminiumsproduksjon er en viktig næring som drar nytte av store mengder billig strøm fra vannkraft og geotermisk energi. I 2017 var gini-koeffisienten 27 det samme som Norge og Finland, og litt lavere enn Sverige og Danmark.
Fra 2000 til 2025 økte folketallet fra 279.000 til 389.000. Omkring 10 % av øya er dekket av isbre, 1 % av arealet er dyrkbar mark og knapt 2 % er dekket av skog.
Naturgeografi miniatyr|venstre|Figur 1. Den midt-atlantiske ryggen går gjennom Island miniatyr|venstre|Satellittbilde av Island, september 2002
Island er verdens attende største øy og den nest største i Europa (etter Storbritannia). Island ligger like sør for polarsirkelen, om lag 1000 km vest for Norge. Polarsirkelen går gjennom øya Grimsey, 40 km nord for hovedlandet. Ettersom Polarsirkelen flytter seg 15 meter i året vil polarsirkelen forlate Grimsey i 2047.
Øya ligger på Den midtatlantiske ryggen hvor de eurasiske og nordamerikanske kontinentalplatene glir fra hverandre. Øya ligger også over et varmepunkt. Disse forholdene gjør området geologisk svært ustabilt med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd som tildels påfører store skader på gårder, bebyggelse og infrastruktur. Nye øyer Surtsey har blitt dannet i historisk tid. Island består for en stor del av høye oppstykkede fjell rundt en innlandsplatå. Store områder er dekket lava. Omkring 10 % av øya er dekket av isbre som har medvirket til å grave ut daler og fjorder. Smeltevann fra breene har dannet vidstrakte sletter av sand og grus. Elvedalene ellers består for en stor del av dype kløfter.
Figur 1 viser hvor Den midtatlantiske ryggen går igjennom Island, og at de aktive vulkanene ligger på denne ryggen. Men den geologiske aktiviteten gir også varme kilder som islendingene utnytter til oppvarming, kraftproduksjon og i turistnæringen. Island har en aktiv «bassengkultur» i de mange svømmebassengene også utendørs, som er varmet fra varme kilder. Reykjavík har sju offentlige bad, av dem er kun ett under tak.
Grovt sett kan Island deles i to: kystområdene som er innskåret av fjorder og innlandet som for en stor del består av fjellområder, lavaørkener og isbreer. Befolkningen bor stort sett langs kysten, særlig i området rundt Reykjavík sørvest på Island. Det går vei rundt hele øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbiler.
Rundt elleve prosent av Island er dekket av over 400 breer, men det forsvinner anslagsvis elleve milliarder tonn is hvert år. Det er fryktet at de siste vil være borte innen år 2200.
Høyeste fjell: Hvannadalshnjúkur (2 110 moh.) Lengste elv: Þjórsá (237 km) Største innsjøer: Þórisvatn (88 km²) og Þingvallavatn (83,7 km²) Isbreer: Vatnajökull og Langjökull Vulkaner: Hekla og Katla
Isbreen Vatnajökull er den nest største isbreen i Europa, etter Austfonna på Svalbard. Den dekker 8 100 km² av den 103 000 km² store øya. Langjökull er Islands nest største isbre, med betydelig mindre areal enn Vatnajökull.
Vegetasjon Jorden er for det meste skrinn og kjølig klima gir sparsommelig vegetasjon. Det vokser for det meste mose og lave busker med en del gress i lavlandet langs kysten. Det er lite trær og disse blir som regel ikke store.
Klima Klimaet på Island er kjølig temperert atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme Golfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Vintrene er mildere enn vanlig så langt nord. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11 ℃ i juli og −1 ℃ i januar. Den nordligste delen av Island har midnattsol. Reykjavik får i gjennomsnitt 865 millimeter nedbør årlig mens det i sørøst kommer omtrent dobbelt så mye. Island er påvirket av de vandrende lavtrykkene og været er generelt utsabilt. Den nordøstlige delen av Island ligger i regnskyggen fra de store breene og har tørt klima. Reykjavík har om lag samme årsnedbør som Oslo, men like mange dager med regn som Bergen.
Demografi
Urbanisering Höfuðborgarsvæðið («Hovedstadsregionen») er et større urbanisert område rundt hovedstaden, og denne har tilsammen en befolkning på rundt , noe som utgjør rundt 65 % av landets totale befolkning.
Regionen består av foruten Reykjavík, også av byene Kópavogur, Hafnarfjörður, Garðabær, Mosfellsbær, Seltjarnarnes, og Kjósarhreppur.
Islands befolkning blir stadig mer urbanisert. Av befolkningen på , bor (ca. 80 %) i de ti største tettstedene:Pr 1. januar 2017 Reykjavík () Kópavogur () Hafnarfjörður () Akureyri () Reykjanesbær () Garðabær () Mosfellsbær () Árborg () Akranes () Fjarðabyggð ()
Flyttestrømmer thumb|Utviklingen i folketall fra 1996 til 2006 (rødere betyr reduksjon og grønnere økning i forhold til gjennomsnittet, sterkere farge betyr sterkere utvikling). De siste årtiene har folkeflukt fra landbygda til Höfuðborgarsvæðið (Reykjavík og nabokommunene) preget innbyggertallsendringene på Island. Dette skyldes tekniske endringer i landbruk og fiskeindustrien. Industrioppbygging på Austurland skulle vende denne utviklingen og der med gikk innbyggertallene på Austurland (spesielt kommunene Fljótsdalshérað, Fljótsdalshreppur og Fjarðabyggð) betydelig opp. Dette gikk derimot tilbake når utenlandske håndverkere reiste hjem igjen til eget land når oppbyggingen var ferdig. Etter bankkrisa i 2008 flyttet en del av innbyggerne på Island vekk fra øya og i 2009 gikk innbyggertallet i landet ned for første gang etter 2. verdenskrig. Den steg derimot igjen i 2010, selv om endringen ikke var stor.
Helse Forventet levealder er 82,9 år for kvinner og 79,4 år for menn.Statistics Iceland - Mortality and life expectancy 2007
Religion mini|Kirken i Hellnar med Snæfellsjökull i bakgrunnen Den islandske konstitusjonen garanterer religionsfrihet, mens den islandske protestantisk kirken er en statskirke. Det islandske folkeregisteret registrerte i 2023 hvilken religiøs tilknytning befolkningen hadde: 58,61 %: Den islandske statskirken 26,44 % Uregistrerte trossamfunn, eller ikke registret i noe spesifikt trossamfunn 4,51 % De frie lutherske kirker i Reykjavik ( medlemmer) eller Hafnarfjörður ( medlemmer) 3,83 % ( medlemmer) Den katolske kirke, med eget bispesete i Reykjavik 1,49 % ( medlemmer) Ásatrúarfélagið, en åsatru-gruppe
De resterende 5,12 % omfatter blant annet 20 til 25 andre kristne forsamlinger og andre ikke-kristne religiøse forsamlinger.
Historie
Landnåmstiden – 874: kolonisering fra Skandinavia og De britiske øyer. Irske munker hadde besøkt øya tidligere. De først nybyggerne kom fra Vestlandet samt norrøne bosetninger på de britiske øyer. De fleste er nordmenn, mange flykter fra Norge etter at Harald Hårfagre samler landet. Island deles opp mellom de første familiene. Fristaten – 930: Alltinget ble opprettet og markerer frigjøring fra Norge. Stor fremgang de første årene, senere bryter indre uroligheter (spesielt ættefeider) landet ned. Kristendommen ble innført rundt år 1000. Norsk styre – i 1263 aksepterte de islandske bøndene den norske kongen som overherre og det demokratiske styret på øya ble undertrykket; og kongen fikk skatterett, men Island var ikke en del av norgesriket. Kongen styrer via sysselmann. Dansk styre – i 1397 gikk Norge inn i Kalmarunionen og Island havnet under dansk styre tross sterk motstand. Pest, vulkanutbrudd, jordskjelv og den lille istid rammer Island. All makt flyttes til København og danske kjøpmenn får monopol på handel. Senere tar hanseatene over handel og fiskerier. Eneveldet – 1662: kongen av Danmark strammer grepet. Sterk nasjonal bevegelse utover 1800-tallet. Koppeepidemi og vulkanutbrudd fremmer en plan i København om å oppgi Island og flytte hele befolkningen til heiene på Jylland (i 1786 var det fremdeles bare 300 innbyggere i Reykjavik), men dette blir ikke noe av.Jens Riise Kristensen: Barbariet tur retur (s. 13), forlaget Ørby, 2003, ISBN 87-89797-17-5 Selvstendighet – i 1874 oppnår Island begrenset selvstendighet og i personalunion i 1918 begrenses danskenes makt til forsvar og utenrikspolitikk. Republikk – da tyske styrker invaderte Danmark i aprildagene 1940 ble kommunikasjonen med København brutt og britiske styrker okkuperte Island 10. mai 1940.Bittner, D. F. (1975). A Final Appraisal of the British Occupation of Iceland, 1940–42. The RUSI Journal, 120(4), 45-53. https://doi.org/10.1080/03071847509421214Heininen, L. (Ed.). (2014). Security and sovereignty in the North Atlantic. Springer. Alltinget erklærte at den islandske regjeringen skulle ta over alt ansvar for islandsk politikk. 17. juni 1944 erklærte Island seg som uavhengig republikk. Etterkrigstiden – Island går inn i NATO i 1949 og amerikanerne bygger ut Keflavikbasen. I 1951 får USA ansvaret for forsvaret av Island. Fiskerflåten moderniseres og sentraliseres i store rederier som får stor innflytelse på Islands politikk. Kontrollen over fiskeressursene er så viktig at det resulterte i «torskekrigen» mot England i 1970-årene.
Politikk og administrasjon Politisk system
miniatyr|160px|venstre|Islands valgkretser Det islandske parlamentet, Alltinget, har 63 representanter som velges for fire år. Landet er oppdelt i seks valgdistrikt og velgerne stemmer på parti (som i Norge). Etter valget kommer partilederne sammen for å utpeke statsminister som skal lede regjeringen. Hvis partilederne ikke blir enige kan presidenten, som velges for fire år og har en lignende rolle som den norske kongen, peke ut statsministeren. Det har ennå ikke skjedd.
Landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008 og 2009. Etter sterkt folkelig press varslet statsminister Geir H. Haarde (Selvstendighetspartiet) i januar at det vil bli avholdt nyvalg våren 2009, to år før planen. Han varslet like etter regjeringens avgang. Regjeringen var et samarbeid mellom de to største partiene etter 2007-valget, Selvstendighetspartiet og Sosialdemokratene.
Sosialdemokratene og de venstregrønne etablerte etter initiativ fra presidenten en midlertidig overgangsregjering som skulle sitte fram til valget med en lovnad om støtte fra Senterpartiet.