Ethel Merman (født Ethel Agnes Zimmermann 16. januar 1908, død 15. februar 1984) var en amerikansk skuespillerinne og sangerinne. Hun ble belønnet med Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal i 1951 for prestasjonen sin i Broadway-musikalen Call Me Madam. Merman spilte også i filmversjonen fra 1953 og vant da Golden Globe.
Barndom Ethel Agnes Zimmermann ble født 16. januar 1908 i Astoria i New York som datter av revisoren Edward Zimmermann og lærerinnen Agnes Gardner. Hennes far var av tysk avstamming, mens hennes mor var av skotsk avstamming.
Karriere Merman begynte å synge da hun jobbet som sekretær for B-K Booster Vacuum Brake Company i Queens. Hun fikk etterhvert en karriere innen vaudeville og var kjent for sin kraftige mezzosopranstemme. Merman spilte i de fem Cole Porter-musikalene Anything Goes, Red, Hot and Blue, DuBarry Was a Lady, Panama Hattie og Something for the Boys. I 1951 ble hun belønnet med Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal for innsatsen i Call Me Madam. Hun spilte også i filmversjonen fra 1953 og vant da Golden Globe. Merman ble også nominert til Tony-prisen for Happy Hunting og Gypsy. Hun pensjonerte seg fra Broadway i 1970. I 1979 spilte hun inn albumet The Ethel Merman Disco Album med flere av hennes mest kjente sanger. Merman spilte også i flere Hollywood-filmer, inkludert Alexander's Ragtime Band (1938) og Show business (1954), med musikk av Irving Berlin, og It's a Mad, Mad, Mad, Mad World (1963). Hennes siste filmrolle var en parodi på seg selv i Hjelp, vi flyr! (1980). Merman skrev to selvbiografier: Who Could Ask for Anything More (1955) og Merman (1978).
Privatliv I 1940 giftet Merman seg med teateragenten Bill Smith, men ekteskapet tok slutt året etter. I 1941 giftet hun seg med avissjefen Robert Levitt som hun fikk de to barna Ethel og Robert jr. sammen med. Ekteskapet tok slutt i 1952. Året etter giftet hun seg med Robert Six, lederen for Continental Airlines, som hun var gift med frem til 1960. I 1964 giftet hun seg med skuespilleren Ernest Borgnine, men søkte om skilsmisse etter 32 dager. Merman fikk diagnosen glioblastoma multiforme og fikk utført nevrokirurgi i april 1983 for å fjerne hjernesvulsten. Kreften hadde imidlertid spredd seg og Merman døde 15. februar 1984.
Filmografi (utvalg) 1954 – Show business 1963 – It's a Mad, Mad, Mad, Mad World 1963 – The Judy Garland Show (gjest) 1980 – Hjelp, vi flyr!
Hør på Fra National Public Radio: Ethel Merman og Jimmy Durante synger «You Say the Nicest Things». Ethel Merman synger «The World is Your Balloon». Ethel Merman synger «Diamonds Are a Girl's Best Friend».
Priser og nominasjoner Merman fikk to stjerner på Hollywood Walk of Fame 8. februar 1960, én for film på 7044 Hollywood Blvd. og én for musikk på 1751 Vine Street.
År Pristittel Kategori Film/Teaterstykke Resultat1951 Tony-prisen Beste kvinnelige hovedrolle i en musikal Call Me Madam 1954 Golden Globe Beste kvinnelige skuespiller – Musikal eller komedie Call Me Madam 1957 Tony-prisen Beste kvinnelige hovedrolle i en musikal Happy Hunting 1960 Tony-prisen Beste kvinnelige hovedrolle i en musikal Gypsy 1966 Hasty Pudding Theatricals Årets kvinne — 1970 Drama Desk Award Beste kvinnelige hovedrolle i en musikal Hello, Dolly! 1972 Tony-prisen Æres-Tony —
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Skuespillere fra USA Kategori:Sangere fra USA Kategori:Tony Award-vinnere Kategori:Hollywood Walk of Fame Kategori:Personer fra New York City Kategori:Personer fra USA av tysk opphav Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav