mini|300px| «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av C.W. Eckersberg fra 1815 til 1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk fra Statens Museum for KunstEckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt. Den danske gullalder eller Københavnerskolen«... Københavnerskolen, som særlig har vunnet innpass i utlandet, og som skal markere den betydning København hadde som kunstsentrum med et kunstakademi, som tiltrakk seg en rekke tyske kunstnere som Caspar David Friedrich (1774-1840) og Philipp Otto Runge (1777-1810).»Om guldalderen- en introduktion av Kasper Monrad er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850.Guide til dansk guldalder - arkivert utgave Begynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet.
Slutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen.
Det danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med Christoffer Wilhelm Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren Hans Christian Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder.
Gullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte begrepet «gullalder» for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850, i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.«Vilhelm Andersens guldalderkonstruktion» fra Arkiv for Dansk Litteratur
Periodiseringen
Gullalderens tidslinje 1799 Trykkefrihetsforordningen 1800 P.A. Heiberg forvises 1801 Slaget på reden 1802 Steffens forelesninger 1802 Oehlenschlägers Digte 1803 1807 Flåteranet 1809 C.E.F. Weyses debut 1813 Statsbankerotten 1814 Norge avstås 1818 C.W. Eckersberg blir professor 1819 H.C. Andersen til København 1820 Ørsted og elektromagnetismen 1824 Ingemann og Grundtvig debut 1828 Heiberg utgir Elverhøj 1829 Den Polytekniske Læreanstalt 1830 Julirevolusjonen i Paris 1831 Stenderforsamlinger 1838 Thorvaldsen vender hjem 1839 Frederik VI dør 1840 Bladet Corsaren utkommer 1843 Tivoli åpner 1847 Første jernbane i Danmark 1848 Treårskrigen bryter ut 1849 Eneveldet avskaffes 1853 Koleraepidemi i København
Den danske gullalderen er tidfestet forskjellig alt etter hvilke kilder som brukes og hvilke kunstarter og vitenskaper man forsøker å tidfeste. For eksempel angir Knud Voss i innledningen i Guldaldermalerne, fra 1976, at Gullal I verket Illustreret dansk Litteraturhistorie, tredje bind (1924) deler litteraturhistorikeren Vilhelm Andersen litteraturhistorien til begynnelsen av 1800-tallet i flere «slektsledd». Det første slektsleddet blir innledet vederen er tiden mellom 1810 og 1850.Voss, side 9 Innenfor malerkunsten isolert sett snakkes det om perioden ca. 1815-50 av Hans Edvard Nørregård-NielsenDansk guldaldermaleri fra 1995, side 7 i innledningen, han gjentar det i 2000 i Dansk Gulderalderkunst - Fra Abildgaard til Hammershøj side 15 og Kasper Monrad sier i Om guldalderen - en introduktion: «Den danske guldalder indenfor billedkunsten dateres gerne ca. 1815-50».Om guldalderen - en introduktion d at Henrik Steffens inspirerer Adam Oehlenschläger til å skrive sine romantiske dikt. Andersen plasserer dette leddet til perioden 1800-1810 og utdyper det slik:
Det gjennombruddet som ble skapt i første slektsledd betegner han som inspirasjonen i de påfølgende slektsledd helt opp til midten av århundret, altså ca. 1850. Innenfor litteraturen benyttes derfor betegnelsen «Gullalderen» om den første halvdel av 1800-tallet fra rundt 1800-1850, og det er derfor i denne retning av Gullalderen, i motsetning til for eksempel malerkunsten har sitt bredeste omfang.
Gullalderens kulturelle rikdom i en kaotisk tid Gullalderen i København kan lett fremstå som harmonisk og idyllisk på grunn av tidens kulturelle rikdom. Men i denne perioden rammes København og Danmark av mange kaotiske begivenheter: angrepet på Københavns red (1801), slaget om København (1807), statsbankerotten (1813). I 1814 avstår Frederik VI Norge til Sveriges konge. Men på tross av disse begivenhetene og økonomisk ruin blomstrer kulturen i København. Bertel Thorvaldsen skapte sine skulpturer, August Bournonville balletter og Grundtvig og B.S. Ingemann salmer – men det var mange andre, som gjorde seg kunstnerisk bemerket, blant annet H.C. Andersen, arkitekt C.F. Hansen og maleren J.Th. Lundbye.
Det nye København mini|Gammel Strand 50, tegnet av C.F. Harsdorff og oppført i 1798. thumb|left|Klosterstræde 24. Bygget ca. 1820, viser et «avskåret» hjørne som hjalp betydelig med å gi et luftigere inntrykk av Københavns gater i Gullalderen. Under brannen i København i 1795 brant ca. 950 hus ned til grunnen og dette medførte stor byggeaktivitet i tiden etterpå. I perioden mellom brannen i 1795 og krigen med engelskmennene fra 1801, var økonomien god på grunn av Danmarks nøytralitets- og handelspolitikk i begynnelsen av Napoleonskrigene. Det var arkitekt C.F. Harsdorff og hans elever som kom til å forme byens utseende. Harsdorff var sterkt preget av eksempler på aristokratisk byggeskikk som han hadde opplevd på utenlandsreiser til Frankrike og Italia, og spesielt gjaldt dette slottene.
Harsdorff tegnet flesteparten av den voksende borgerklassens boliger. Langs alle de viktigste gater og plasser i København skjøt Harsdorffs bygninger opp, ofte med pilastre på de elegant avmålte, klassiske fasadene. Slik som for eksempel på Kongens Nytorv, hvor eiendommen på hjørnet i nr. 3-5 er huset som Harsdorff oppførte til seg selv. Også langs Holmens Kanal kan man i dag se gode eksempler på Harsdorffs borgerpalasser.
Københavns statskonduktør og statsbyggmester, Jørgen Henrik Rawert og Peter Meyn, hadde etter brannen utarbeidet en plan som viste hvordan det nye gatenettet i København skulle anlegges. For å lette fremtidig brannslukningsarbeide skulle gatene gjøres bredere og der det var mulig skulle de rettes ut og nye hjørneeiendommer skulle oppføres med avskårne hjørner, slik at hvert gatekryss nesten tok seg ut som en liten plass. Sammen med Harsdorffs klassisistiske borgerhus fikk store deler av byen etter hvert et lysere og luftigere preg. left|thumb|Domhuset på Nytorv, tegnet av C.F. Hansen i nyklassisisme, med seks joniske søyler i inngangspartiet. På siden av huset er en portal over Slutterigade til arresthuset, som ble reist samtidig med Domhuset. Domhuset er tegnet etter inspirasjon fra Andrea Palladios villaer i Vicenza. De mest markante offentlige bygningene ble tegnet av Harsdorffs elev og nære venn, C.F. Hansen. Særlig etter engelskmennenes bombardement i 1807 var kvarteret rundt Vor Frue kirke og Nytorv/Gammeltorv blitt hardt rammet. C.F. Hansen, som kunsthistorikeren Hans Edvard Nørregård-Nielsen karakteriserer som «magtmenneske indtil det brutale»,Hans Edvard Nørregård-Nielsen: Kongens København : en guldaldermosaik, Gyldendal, København 2000, side 28, var den rette personen til å konkretisere Frederik VIs bestemte enevelderegjering i form av autoritetens institusjoner, kirke, domstol og skoler.
Særlig er Domhuset på Nytorv (oppført som Råd- og Arresthus i 1815) og Vor Frue kirke markante, med sine bastante søylerekker ut mot gaten, som uten omsvøp viser hvor makten i samfunnet ligger. Av andre markante bygninger han tegnet, kan nevnes Christiansborg slottskirke fra 1826, Christiansborg fra 1828 (brent ned igjen i 1884) og Metropolitanskolen fra 1816.
Til tross for det lyse og luftige utseendet store deler av København hadde fått, var virkeligheten for den gjennomsnittlige borger en helt annen. København hadde ved folketellingen i 1801 100 000 innbyggereClaus Bjørn (red.): Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie – bind 10, side 84, Gyldendal, København og dette tallet må sammenholdes med at Københavns omkrets var fastsatt ved det arealet som Københavns voller utgjorde. Det betydde stor befolkningstetthet, og ved å gjøre gatene bredere innsnevret man samtidig det arealet som kunne benyttes til bygninger. De fattige familiene i København ble etter oppføringen av de nye bygningene henvist til kvarterene nærmest vollene og Christianshavn.
Mens den gjennomsnittlige befolkningstetthet i byen pr. 26 kvadratmeter (100 kvadratalen etter datidens mål) var 2,5, lå dette tallet for noen eiendommer i Sølvgade og Rosengade på over 10 personer pr. 26 kvadratmeter. Helge Paludan: Københavnernes historie, fra Absalon til Weidekamp, Hans Reitzel, København 1987, side 115-116,
I dette kvarteret lå for eksempel en boligblokk på ca. 2 450 kvadratmeter (1 860 kvadratmeter bebyggelse, resten gårdsplass), som var bolig for ca. 1 000 mennesker, samt 30 kyr og en del hester.
Denne befolkningstettheten, sammen med manglende sanitære forhold, forhøyet dødeligheten, og sykdommer florerte. Dette kulminerte i 1853 da en koleraepidemi rammet København og over 5 000 mennesker omkom. Først etter at man i 1855 besluttet å fjerne vollene, fikk man den nødvendige plassen til å bygge flere boliger og dermed minske befolkningstettheten i det som senere kom til å hete indre by.
Kontrasten mellom den fattige københavner og borgerstanden i byen var derfor stor. Dette er imidlertid sjeldent noe som sees i Gullalderens kunst, som først og fremst avspeiler den velutdannede borgerklassens synspunkter og levevis, og derfor godt kan gi det feilaktige inntrykk, at dette var en gyllen tid for hele landet og alle klasser.
Den romantiske tanke thumb|Henrik Steffens holdt ildnende naturfilosofiske forelesninger på Elers' Kollegium i 1802 og Adam Oehlenschläger lot seg inspirere av møtet med Steffens og skrev det romantiske programdiktet Guldhornene. Filosofien bak den kunstneriske utfoldelsen i den danske gullalderen var den romantiske tanke. I Danmark var denne retningen inspirert av de tyske idealistiske tenkerne Johann Gottlieb Fichte, Friedrich von Schelling og Georg Wilhelm Friedrich Hegel. Disse filosofene hevdet at materien ikke var bygget opp av små enheter, men av energier, hvor spenninger skapte den materielle verden. Disse energiene svarte til ånden, og teorien muliggjorde en religiøs forestilling om verden, og et større fokus på bevisstheten.