mini|Stadsfullmäktige i Halmstad i Sverige i 1927.
Stadsfullmäktige er det høyeste folkevalgte organet i en bykommune (stad) i Finland. Den samme betegnelsen var også i bruk i bykommuner i Sverige mellom 1863 og 1970. Stadsfullmäktige svarer til betegnelsen bystyre i Norge.
Sverige Kommunalforordningene av 1862 innførte stadsfullmäktige som det høyeste folkevalgte organet i byene i Sverige. Byer med færre enn 3 000 innbyggere kunne velge å beholde den eldre ordningen allmän rådstuga, der alle stemmeberettigede fikk møte og velge medlemmer av kommunale organer.
Først på 1900-tallet hadde nesten alle byer innført stadsfullmäktige. Allmän rådstuga ble ikke med i kommuneloven av 1953, som bestemte at alle byer måtte ha et stadsfullmäktige.
Sverige opphevet skillet mellom by- og landkommuner i forbindelse med kommunereformen av 1971. Kommunfullmäktige ble innført som betegnelse på det høyeste folkevalgte organet i alle kommuner. Svenske kommuner som etter 1971 har valgt å kalle seg by (stad), har gjort dette uten hjemmel i lov. De har ikke kunnet bruke betegnelsen stadsfullmäktige.
Finland Etter forordninger om det kommunale selvstyret i 1873 og 1883 måtte byer i Finland med mer enn 2 000 skattepliktige innbyggere ha et stadsfullmäktige. Mindre byer kunne velge å beholde rådhusstämman, der alle stemmeberettigede kunne møte.
Kommuneloven for byene av 1917 bestemte at alle byer skulle ha et stadsfullmäktige.
Finland opphevet det formelle skillet mellom by- og landkommuner med kommuneloven av 1995. Både loven av 1995 og den nye kommuneloven av 2015 har åpnet for at kommuner likevel kan kalle seg by (stad). Byene i Finland kan velge å bruke betegnelsen stadsfullmäktige om sitt høyeste folkevalgte organ.
Referanser
Kategori:Politiske forsamlinger Kategori:Kommuner i Sverige Kategori:Kommuner i Finland