right|thumb|Valdres Folkemuseum
Valdres Folkemuseum ligger på Storøya i Strandefjorden utenfor Fagernes i Nord-Aurdal kommune i Innlandet og er det fjerde største friluftsmuseet i Norge. Valdres Folkemuseum eies av de seks Valdres-kommunene. Sammen med Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger ble museet i 2006 en del av Valdresmusea. Fra 2008 har Valdresmusea også hatt driften av Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Instituttet har administrasjon og dokumentajonssenter samt bunadutstilling på Valdres Folkemuseum.
Opprettelsen Bak opprettelsen av Valdres Folkemuseum lå ideen om hva en styrket forståelse om fortiden kunne få å si for framtiden til folk i Valdres. Det var den daværende skolestyreren ved Oppland jordbruksskole på Storhove, Nils K. Ødegård, som først lanserte tanken om et eget museum i Valdres. Etter at han kom med forslaget i avisa «Samhold» 17. desember 1900, ble det kalt inn til møte på Fagernes 10. mars 1901. Der ble det vedtatt å arbeide for å få til et museum, og det ble valgt en fra hvert av de seks herred til å forestå saken.
For å få inn kapital til stiftingen av museet ble det sendt ut lister hvor interessenter kunne tegne seg på, men når styret kom sammen 6. april var lite kommet inn av midler. Det ble vedtatt å gjøre en ny runde med trykte innsamlingslister, men styret så svart på mulighetene til å få til et museum.
Ola E. Bøe startet så på egen hånd å kjøpe inn gjenstander til museet, og sammen med Knut O. Alfstad som var formann i styret hadde de snart kjøpt inn flere hundre gjenstander. En større samling ble kjøpt av kjøpmann og antikvitetshandler Jon Hoel som holdt til på Vangsnes i Vang. En annen større samling kom fra Louise Bang som holdt til på Bagn i Sør-Aurdal. Etter noen år kjøpte de så Handeloftet 1905. I 1909 var samlingen kommet opp i 600 enkeltgjenstander. I mai 1906 ble Valdreshaugen (en tre mål stor tomt) kjøpt fra Nes gard. Der ble Handeloftet satt opp. I 1917 solgte museet Valdreshaugen og kjøpte 18,5 mål ute på Storøya. Siden har dette vært tilholdssted for Valdres Folkemuseum.
Museumssamlingene Det er idag rundt hundre hus og anlegg innenfor skigarden på museet. Middelalderloftet fra Uppigard Høve er det eldste (fra før 1350) ikke-kirkelige trehuset i Valdres i dag og ble satt på museet i 1946-1947. Museet har et stølsområde med stølshus fra både 1700-, 1800- og 1900-tallet. Tvengestølen fra 1948 ble satt opp på museet i 1998.
Samlingene på Valdres Folkemuseum teller 27 000 gjenstander. Her er landets eldste lokale folkemusikkarkiv med over 14 000 enkeltspor med musikk og sang. Museets fotoarkiv inneholder rundt 85 000 foto. Opplandsarkivet har en avdeling her med om lag 700 ulike papirarkiv. Valdres Folkemuseum har et instrumentverksted med produksjon av langeleiker, hardingfeler og strenger. høyre|miniatyr|Rognebygningen
Nybygg Velkomstbygget ved E16 er fra 2010 og er tegnet av Lund Hagem Arkitekter. Bygningen inneholder festsal, utstillingsrom, museumsmagasin, kafé og butikk. Bygningen er en fortsettelse av den gamle museumsbygningen, og nybygget har en grunnflate på rundt 900 m². Byggematerialene er i tre, torv, glass og betong.</onlyinclude>thumb|right|Handeloftet
Viktige bygninger Hoveloftet (stabbur, bygning 6) fra gården Hovi i Øystre Slidre, antatt bygd på 1200-tallet. Bygningen er kjøpt i 1944 og flyttet til det nåværende stedet. I øvre etasjen er det et litt uvanlig rom omtalt som «jomfruburet» og «syllaterrummet». Dørstolpene har dekorasjoner fra middelalderen. Bygningen ble restaurert i 1960.
Rognebygningen (hovedhus, bygning 7) fra gården Rogne i Øystre Slidre, antatt bygd i perioden 1670–1680. Tidligere var gården en kapteinsgard, deretter en lensmannsgard før den senere ble en skysstasjon. Kaptein Johan Reinert bodde på gården i årene fra 1670 til 1680, og senere bodde kaptain Jacob de Caucheron på stedet mellom 1712 og 1720. Valdres Folkemuseum kjøpte huset i 1917 og flyttet det til det nåværende stedet i 1923. Det er kjent at Michael Sars og Aasmund Olavsson Vinje overnattet i bygningen når de reiste til Eidsbugarden.
Brennbygningen (hovedhus, bygning 11) fra Brenna i bygda Åbjør i Nord-Aurdal. Huset ble kjøpt i 1945 og flyttet året etter. Det er antatt at bygningen er fra rundt 1740. I øvre etasje er det innbygde senger slik at selv om resten av huset ble kaldt om vinteren så skulle sengerommet fortsatt være varmt.
Handeloftet (hovedhus, bygning 12) er den første bygningen ved Valdres Folkemuseum, og ble kjøpt fra gården Hande i Vestre Slidre 27. desember 1905 for 1000 kroner. Opprinnelig ble bygningen gjenreist ved Valdres Bygdesamling i 1906, men ble så flyttet på ny til det nåværende sted i 1923. Bygningen er antatt å være bygd i perioden 1530–1640. Svalgangen på utsiden av bygningen går rundt på tre sider. Selv om navnet loftet indikerer at det er snakk om et stabbur eller soveloft, så er det antatt at bygningen er lagd som et ordinært hovedhus.
Haftonbygningen (hovedhus, bygning 14) fra gården Hafton (Gnr 43.1) på Leirskogen i Sør-Aurdal. Huset er tømra i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Huset er satt opp på museet i 1923. Tradisjonen sier at når bygningen ble reist på Hafton så kom tømmeret til gården på en eneste natt. Bygningen har et rom uten vinduer som skal ha blitt brukt til føderom. I annen etasje ble salen brukt for omgangsskole på Leirskogen.
Utendørsområdet Nr.PosisjonBeskrivelseBildeBygdFlyttetKommuneKommentar 1 Velkomstbygget 100px 2 Administrasjonsbygget 100px 3 Krigsminnesmerke (1940–1945) 4 Minnestein etter Knut Hauge 5 Vegrotestein fra … 6 Gravhaug 100px Automatisk fredet gravfelt fra middelalder 7 Folkemusikkhuset 8 Garasje 9 Stua etter Andris Vang 100px Vang 10 Høyne skule 100px Vestre Slidre 11 Bygning fra Jonsheggji 100px 1807 1977-1978 Øystre Slidre Variant av den akershusiske grunnformen 12 Stue fra Skattebu 100px 1700-tallet (tidlig) 1923 Øystre Slidre Enetasjes raustestue etter akershusisk grunnform 13 Gapestokk 100px Annen arkeologisk lokalitet 14 Hoveloftet fra Uppigarden Høve 100px Øystre Slidre Automatisk fredet gårdstun fra middelalder 15 Rognebygningen fra Søndre Rogne 100px Øystre Slidre 16 Stall fra Måno Nord-Aurdal 17 Loft fra Måno Nord-Aurdal 18 Stabbur fra Måno Nord-Aurdal 19 Brennbygningen fra Brenn Nord-Aurdal 20 Handeloftet fra Midtre Hande 100px Vestre Slidre 21 Kårbygning fra Nedre Lome Vestre Slidre 22 Prestøybygningen fra Prestøyn Etnedal 23 Minnesten etter Jørn Hilme 24 Haftonbygningen fra Hafton 100px Sør-Aurdal 25 Amfiet 100px 26 Stabbur fra Midtre Sørum Sør-Aurdal 27 Bensinbu fra Fagernes 100px Nord-Aurdal 28 Bensinpumpe fra Gausdal 100px Gausdal 29 Krambua Søvelheim fra Vang Vang 30 Nystøga Vang 31 Kilometerskilt 100px Står ved parkeringsplassen utenfor inngangen til museet. 32 Kiosk 33 Telefonkiosk 34 Slidrehuset forsamlingshus fra Slidre Vestre Slidre 35 Ishuset Susen fra Aurdal Nord-Aurdal 36 Tjærebrenning under gryte 37 Stasjonsbu/Kvilebu fra Etna Etnedal 38 Bu for planovergang fra Leira stasjon Nord-Aurdal 39 Dresinskur fra Leira stasjon Nord-Aurdal 40 Bygning fra Flatigarde Etnedal 41 Stue fra Dale Nord-Aurdal 42 Loft fra Bergji Nord-Aurdal 43 Totenbue fra Flatigarde Etnedal 44 Grishus fra Løtasletten Etnedal 45 Badstu fra Løtasletten Etnedal 46 Melkerampe fra Øygarde 47 Bygning fra Ni'igarde Kvie Vang 48 Buahus fra Ni'igarde Kvie Vang 49 Kårstove fra Nordigade Kvie Vang 50 Fjøs fra Ni'igarde Kvie Vang 51 Låve fra Ni'igarde Kvie Vang 52 Stall fra Ni'igarde Kvie Vang 53 Tørrstue fra Nordigarde Kvie Vang 54 Smie fra Lome Vestre Slidre 55 Einangsferja fra Einangssundet Vestre Slidre 56 Utvandrerhus fra Decorah, Iowa 57 Vegrotestein fra … 58 Bygning fra Høve 100px Vestre Slidre 59 Stue fra Midtre Tvengji Vestre Slidre 60 Eldhus fra Lome Vestre Slidre 61 Lauvløe fra Sygarde Nørre Hamre Vang 62 Tjæreovn fra Dokken Nord-Aurdal 63 Stue fra Dølahushaugen Øystre Slidre 64 Fjøs fra Kveto Øystre Slidre 65 Kullgrop Automatisk fredet kullfremstillingsanlegg fra jernalder - middelalder 66 Stabbur fra husmannsplassen Svingen Nord-Aurdal 67 Stue fra Øvre Fristadplassen 100px Vestre Slidre 68 Skåle fra Øvre Fristadplassen Vestre Slidre 69 Løe fra Øvre Fristadplassen Vestre Slidre 70 Låve fra Øvre Fristadplassen Vestre Slidre 71 Stall fra Øvre Fristadplassen Vestre Slidre 72 Fjøs fra Nygaard Vestre Slidre 73 Lyftestein 74 Sel fra Øygaardsstøle Vestre Slidre 75 Fjøs fra Lehøvdstøle Vestre Slidre 76 Seterbu fra Svartfjell 77 Løe fra Vassetlien 78 Slåttebu fra Beitostølen 79 Løe fra Beitostølen 80 Dusjbad fra Ølken hotell 81 Fiskesløe fra Nystøga 82 Kvernhus fra Mo 83 Kvernhus fra Lalim 84 Sel fra Rennsenn Nord-Aurdal 85 Fjøs fra Haugastølen Vestre Slidre 86 Melkerampe 100px 87 Sel fra Tvengjistølen 100px Vestre Slidre 88 Fjøs fra Tvengjistølen 89 Sel fra Smørlien Nord-Aurdal 90 Reinsbu fra Galdeberg 100px Vang 91 Fangstgrop Automatisk fredet fangstlokalitet fra jernalder - middelalder 92 Røys 93 Røys 94 Reingrav 100px 95 Bogahi 100px 96 Kullgrop Automatisk fredet kullfremstillingsanlegg fra jernalder - middelalder 97 Hellekiste 100px Automatisk fredet gravminne fra jernalder 98 Elvelund sag- og plogsmie/Leira perse og fargeri Nord-Aurdal 99 Fiskebu fra Haldorsynøyn 100px Øystre Slidre Nummereringen følger Valdres folkemuseum: Førar til samlingane.
Samlinger Gamle leker Slektsforskning Folkemusikk, opptak og folkedans Bunad — Norsk institutt for bunad og folkedrakt holder til på museet Billedarkiv
Referanser
Litteratur Valdres folkemuseum, Valdres trykkeri, Fagernes, 1962
Noraker, Anne Marit (1971-). (2016). Dei antikvariske husa med relaterte objekt på Digitalt Museum
Eksterne lenker
Valdres folkemuseum på Digitalt museum
Kategori:Valdres Kategori:Kulturhistoriske museer Kategori:Friluftsmuseer i Norge Kategori:Museer i Innlandet Kategori:Byggverk i Nord-Aurdal Kategori:Etableringer i 1901 Kategori:Museer etablert i 1900-årene Kategori:1901 i Norge Kategori:Draktmuseer Kategori:Kultur i Nord-Aurdal Kategori:Nord-Aurdals historie