Alfred Brendel (1931–2025) var en østerriksk pianist.
Biografi I Brendels tredje leveår flyttet familien til Jugoslavia hvor foreldrene drev et pensjonat i Krk på den nordlige adriaterhavskysten. Han gikk på skole i Zagreb og fikk fra seksårsalder klaverundervisning hos Sofija Dezelic. Etter at familien bosatte seg i Graz i året 1943 studerte han klaver og komposisjon ved byens konservatorium og studerte klaver hos Paul Baumgartner og framfor alt hos Edwin Fischer. Han la grunnen til sin internasjonale karriere da han mottok en pris i Ferruccio Busonis klaverkonkurranse i Bozen.
Brendel er først og fremst kjent gjennom sine fortolkninger av Franz Schubert, Ludwig van Beethoven, Wolfgang Amadeus Mozart og Franz Liszt. Han var den første pianisten som spilte inn Beethovens komplette klaververk. Han har også gjort seg bemerket som lieder-akkompagnatør, blant annet sammen med Dietrich Fischer-Dieskau. Joachim Kaiser holder Brendel for å være den viktigste fortolker av Schubert i andre halvdel av 1900-tallet.
Mot slutten av sin konsertkarriere sluttet han å spille mange av de mest fysisk krevende stykkene på repertoaret, som for eksempel Beethovens Pianosonate nr. 29 («Hammerklaversonaten») på grunn av problemer med leddgikt. I denne perioden spilte han inn Beethovens cellosonater sammen med sønnen, cellisten Adrian Brendel.
Brendel tok farvel med konsertlivet 18. desember 2008 med en avskjedskonsert hvor han framførte Mozarts Klaverkonsert nr 9 med Wiener Philharmoniker under Charles Mackerras i Wiener Musikverein.»Ich sehe das Ende klar und tränenlos«, Die Zeit, 1. mai 2008, nr. 19, intervju
Litteratur Han skrev også essay om musikalske temaer, disse foreligger i flere samlebind. I bindet «Nachdenken über Musik» skiver han om fortolkning av Beethoven, Schubert, Liszt og Busoni. Han sammenligner Schubert og Beethovens sonater og forsøker å vise hvor uavhengig Schubert var av sitt store forbilde. I motsetning til «arkitekten» Beethoven «komponerte Schubert som en søvngjenger.»„komponierte Schubert wie ein Schlafwandler“ Mens Beethoven spente opp sin musikk i en fast ramme, stolte Schubert mer på et direkte emosjonelt uttrykk. For Schubert skulle formen veie„Last der Form“ minst mulig.
Skrifter i utvalg Brendel publiserer også diktsamlinger og bøker. Bøkene hans er: Musical Thoughts and Afterthoughts (essays) (1976) Music Sounded Out (1990) One Finger Too Many (dikt) (1998) Alfred Brendel on Music (samlede essays) (2001) (tysk: Über Musik. Gesammelte Essays, Vorträge und Reden. Piper, München 2005, ISBN 978-3-492-04783-8, 544 sider, illustrert, tallrike noteeksempler.) Me, of All People: Alfred Brendel in Conversation with Martin Meyer (2002) (UK edition: The Veil of Order) (Tysk: Ausgerechnet ich. Gespräche mit Martin Meyer. Piper, München 2006, paperback, 368 sider, ISBN 978-3-492-24479-4.) Cursing Bagels (dikt) (2004) Spiegelbild und schwarzer Spuk. Gedichte. Illustrert av Max Neumann, Luis Murschetz, Oskar Pastior. Hanser, München 2003, innbundet, ISBN 978-3-446-20349-5
Utmerkelser og æresbevisninger Brendel fikk flere ganger Deutscher Schallplattenpreis for sin innspillinger.
1972 Æresmedlem av Royal Academy of Music. 1980 Steiermark Joseph-Marx-Musikpris 1984 Frankfurts musikkpris 1991 Ble tatt opp i ordenen Pour le mérite for vitenskap og kunst 1998 Æresmedlem av Wiener Philharmoniker 1999 Ridderkommandør (æresmedlemskap) av Order of the British Empire 2002 Léonie Sonnings musikkpris, Robert-Schumann-prisen 2004 Ernst von Siemens' musikkpris 2005 Æresborger av sin tsjekkiske hjemby Loučná nad Desnou 2008 Herbert-von-Karajans musikkpris 2009 Byen Duisburgs musikkprisRheinische Post, Alfred Brendel bekommt Duisburger Musikpreis, 23. april 2009, avisartikkel 2009 Æresdoktor i Hochschule für Musik Franz Liszt Weimar 2009 Praemium Imperiale
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
Gemischte Doppel – Alfred Brendel og Adrian Brendel 15. oktober 2004.
Kategori:Østerrikske pianister Kategori:Pour le Mérite Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire Kategori:Personer fra Okres Šumperk