Det tyske forbund ble dannet på Wienerkongressen 8. juni 1815 og bestod av 41 stater (37 fyrstedømmer og 4 byrepublikker). Det tyske forbund ble oppløst etter den den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, og ble i 1867 avløst av det prøyssiskdominerte Det nordtyske forbund, uten Østerrike som medlem. Dette var mer en statsdannelse enn hva det tyske forbund hadde vært.
Bakgrunn Forbundet avløste det tysk-romerske rike, som var blitt oppløst 6. august 1806, da den siste tysk-romerske keiseren Frans II abdiserte. Abdikasjonen var en følge av den franske seieren i slaget ved Austerlitz under Napoleonskrigene, og dette førte til fredsavtalen i Pressburg. Frans II fortsatte da som keiser av Østerrike og konge av Ungarn.
Etter press fra Napoleon opprettet en rekke tyske fyrstedømmer deretter Rhinforbundet i juli 1806. Men etter den franske seieren i slaget ved Jena-Auerstedt i oktober 1806 gikk flere tyske stater inn i konføderasjonen. Bare keiserdømmet Østerrike, Kongeriket Preussen, det danske Holstein og Svensk Pommern stod utenfor Rhinforbundet.
Statene i Rhinforbundet gikk samlet inn i krigen mot Napoleon 1812-1814, som ledet fram til Paris-traktaten av 1814, og førte til Wienerkongressen og etableringen av Det tyske forbundet i kjølvannet av dette, 8. juni 1815.
Etablering Forbundets to viktigste medlemmer var Preussen og Østerrike. I 1829 bestod det av rundt 630 100 km² og hadde 29,2 millioner innbyggere.
Antallet forbundsstater sank etter hvert som følge av at fyrstehus arvet andre stater, og bestod i 1863 av 35 stater.
Forbundet hadde en forbundsdag som møttes i Frankfurt am Main. Beslutninger, som måtte fattes med to tredjedels flertall, var bindende for forbundsstatene.
Medlemmer av forbundet Medlemsstatene, som reduserte drastisk antall tyske stater til 39 fra mer enn 300 i Det tysk-romerske rike, hadde alle full uavhengighet. Medlemmene forpliktet seg til en gjensidig forsvar, og holdt i fellesskap fortifikasjonene i Mainz, byen Luxembourg, Rastatt, Ulm og Landau.
Medlemsstater 22px Keiserriket Østerrike (uten Galicia, Ungarn, Kroatia, Dalmatia og Kongedømmet Lombardia-Venetia) (siden 1818 tilhørte også den vestlige del av Galicia det tyske forbund) 22px Kongeriket Preussen (uten Posen, Øst-Preussen og Vest-Preussen) (fra 1848 til 1851 var de prøyssiske provinsene Øst- og Vestpreussen og den vestlige og nordlige del av Posen del av forbundet) border|22px Kongeriket Bayern border|22px Kongeriket Sachsen border|22px Kongeriket Hannover (til 1837 i personalunion med Storbritannia) 22px Kongeriket Württemberg border|22px Kurfyrstedømmet Hessen-Kassel 22px Storhertugdømmet Baden border|22px Storhertugdømmet Hessen-Darmstadt Storhertugdømmet Luxembourg (i personalunion med Nederland) (den vestlige delen av Luxemburg gikk ut av det tyske forbund da den ble avstått til Belgia. Derfor ble det nederlandske Hertugdømmet Limburg medlem isteden) 22px Storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerin 22px Storhertugdømmet Mecklenburg-Strelitz 22px Storhertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach 22px Storhertugdømmet Oldenburg 18px Hertugdømmet Holstein og Lauenburg (til 1864 i personalunion med Danmark) 22px Hertugdømmet Nassau 22px Hertugdømmet Braunschweig 22px Hertugdømmet Sachsen-Gotha-Altenburg til 1836 border|22px Hertugdømmet Sachsen-Coburg-Gotha border|22px Hertugdømmet Sachsen-Hildburghausen (til 1826) border|22px Hertugdømmet Sachsen-Meiningen (fra 1826) border|22px Hertugdømmet Anhalt-Dessau border|18px Hertugdømmet Anhalt-Köthen border|18pxHertugdømmet Anhalt-Bernburg 22px Fyrstedømmet Hohenzollern-Hechingen 22px Fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen Fyrstedømmet Liechtenstein 22px Fyrstedømmet Lippe 22px Fyrstedømmet Reuss eldre linje 22px Fyrstedømmet Reuss yngre linje 22px Fyrstedømmet Schaumburg-Lippe border|22px Fyrstedømmet Schwarzburg-Rudolstadt border|22pxFyrstedømmet Schwarzburg-Sondershausen 22px Fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont 22px Fristaden Bremen border|22px Fristaden Frankfurt 22px Fristaden Hamburg 22px Fristaden Lübeck
Senere medlemmer border|22px Landgrevskapet Hessen-Homburg (fra 1817) 20px Hertugdømmet Limburg (fra 1839; i personalunion med Nederland)
Utenlandske monarker som medlemmer Tre medlemsstater ble styrt av utenlandske monarker: Hertugdømmet Holstein var i personalunion med den danske kongen Storhertugdømmet Luxembourg og Hertugdømmet Limburg av den nederlandske kongen Kongedømmet Hannover av den britiske kongen (fram til 1837)
Hver av disse monarkene hadde en stemme i den føderale forsamlingen.
Stemmefordeling i den føderale forsamlingen mini|400px|Monarkene i medlemsstatene i Det tyske forbund på møte i Frankfurt i 1863 En føderal forsamling under østerriksk ledelse møttes i Frankfurt am Main, hvor den habsburgske keiseren og britiske kongen (som konge av Hannover) var representert ved en utsending.
Østerrike og Preussen hadde hver sin stemme. Foruten de tre utenlandske monarkene som hadde en stemme hver, hadde også følgende større monarkier en stemme hver: Kongen av Bayern Kongen av Sachsen Kongen av Württemberg Kurfyrsten av Hessen-Kassel Storhertugen av Baden
Øvrige stemmer 23 mindre medlemsstater delte fem stemmer De frie rikstedene Bremen, Frankfurt am Main, Hamburg og Lübeck delte en stemme.
Oppløsning Det tyske forbund ble oppløst etter den Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, og ble i 1867 avløst av det prøyssiskdominerte Det nordtyske forbund, uten Østerrike som medlem. Dette var mer en statsdannelse enn hva det tyske forbund hadde vært.
Eksterne lenker Deutsche Bundesakte vom 8. Juni 1815 Karte: Deutscher Bund Auszug aus Meyers Konversationslexikon, Band 4, Seite 0886 ff, aus dem Jahre 1888
Kategori:Tysklands historie (1814–1871) Kategori:Stater og territorier etablert i 1815 Kategori:Stater og territorier opphørt i 1866 Kategori:Tidligere stater i Europa