thumb|300px|Kart over Irak thumb|300px|Et bombefly av typen B-1 Lancer klargjøres for «Operasjon Ørkenrev» den 17. desember 1998 right|300px|thumb|General Anthony Zinni informerer reportere ved Pentagon den 21. desember 1998 i forbindelse med «Operasjon Ørkenrev» thumb|300px|Sikkerhetsrådet i FN var tungt involvert i konflikten rundt våpeninspektørene thumb|300px|Logo fra «Operation Desert Fox», på USS Enterprise (CVN-65) thumb|300px|En Tomahawk krysserrakett. Et våpen som ble mye benyttet i de innledende fasene av angrepet thumb|150px|Bill Clinton, president i USA i 1998 thumb|150px|General Anthony Zinni, leder for militæroperasjonen thumb|150px|Scott Ritter, leder for våpeninspektørene i Irak 1991-98 thumb|150px|Kofi Annan, generalsekretær i FN i 1998

De amerikansk-ledede luftangrepene på Irak i 1998 (kjent under operasjonsnavnet Operasjon Desert Fox, eller Operasjon Ørkenrev) var benevnelsen på et større militært luftangrep som USA og Storbritannia iverksatte overfor Irak i desember 1998. Angrepet varte i tre dager og påførte Irak store ødeleggelser. Angrepet ble i all hovedsak utført med fly og missiler. Det uttalte målet til USA og Storbritannia var å ødelegge Iraks evne til å lage masseødeleggelsesvåpen, samt tvinge dem til å etterleve FNs vedtak og la våpeninspektørene returnere. Den bakenforliggende årsak er antatt å ha vært Iraks økende samarbeidsproblemer med FN, samt deres beslutning om å ha nektet å samarbeide med FNs våpeninspektører (UNSCOM). Irak nektet gjentatte ganger å samarbeide med våpeninspektørene fordi de mente det var et spionorgan for USA. De krevde også at FNs sanksjoner mot landet skulle opphøre. Det har også blitt antatt at en av målsettingene for angrepet var å oppmuntre og styrke opposisjonen i Irak for på sikt å kunne styrte Hussein. Angrepet ble iverksatt den 16. desember, bare syv timer etter at våpeninspektørenes leder, Richard Butler, hadde lagt frem en ufordelaktig rapport om Irak.

Til tross for angrepet fikk ikke våpeninspektørene returnere til Irak. Inspektørprogrammet ble avviklet i 1999 etter å ha blitt diskreditert da det ble avslørt at det hadde blitt brukt til å spionere for USA, samt for å ha fremprovosert konflikter mellom Irak og USA.

Noen analytikere mente at den egentlige årsaken til det USA-ledede angrepet var å destabilisere den irakiske regjeringen. Enkelte andre analytikere mente at Bill Clinton hadde til hensikt å lede oppmerksomheten vekk fra den nært forestående høringen og trusler om riksrett vedrørende sexskandalen med Monica Lewinsky.Dagbladet - Riksrett og krig (18.12.1998)Dagbladet - Bomberegnet skal redde Bill (17.12.1998)

Angrepet hadde en begrenset suksess. Enkelte forskere, blant annet lederen for utenrikspolitiske studier ved Brookings Institution, Richard N. Haass, mente at de amerikanske målsettingene var for uklare og egenrådige. Han stilte seg tvilende til en eventuell suksess og om Hussein ville svekkes. Forsker Anthony Cordesman var også kritisk til målsettingen. Hussein ble oppfattet som seierherren blant irakere flest.Aftenposten morgen - Irakere ser Saddam som seierherre/Uro om amerikansk målsetning (21.12.1998, s.6)

Årsaker / Bakgrunn Det uttalte målet til USA og Storbritannia var å ødelegge Iraks evne til å lage masseødeleggelsesvåpen, samt tvinge dem til å etterleve FNs vedtak og la våpeninspektørene returnere.Dagbladet - Irak nekter inspeksjon (20.12.1998) Den bakenforliggende årsak er antatt å ha vært Iraks økende samarbeidsproblemer med FN, samt deres beslutning om å nektet å samarbeide med FNs våpeninspektører (UNSCOM) tidligere på året.Dagbladet - Våpeninspektører kan bli Irak-gisler (02.02.1998) Irak nektet å samarbeide fordi de mente at våpeninspektørene var et spionorgan for USA. De krevde også at FNs sanksjoner mot landet skulle opphøre. Striden strakk seg tilbake til februar 1998 da Irak nektet å samarbeide med våpeninspektørene - og dermed oppstod det en stillingskrig mellom den amerikanske administrasjon og FNs generalsekretær om hvilke virkemidler som var best for å få Saddam Hussein til å sette FN-resolusjonene om ødeleggelse av masseødeleggelsesvåpen ut i livet.Dagbladet - Clintons bomberetorikk (17.1.1999)

Noen analytikere mente at den egentlige årsaken til det USA-ledede angrepet var å destabilisere den irakiske regjeringen, samt styrke opposisjonen for på sikt å kunne styrte Hussein.Washington Post - The Difference Was in the Details (17.1.1999)VG - Offiserer henrettet (21.12.1998)

Enkelte andre analytikere hevdet at Bill Clinton hadde til hensikt å lede oppmerksomheten vekk fra den nært forestående riksretthøringen vedrørende hans sexskandale med Monica Lewinsky. Høringen ble utsatt flere dager på grunn av luftangrepet. Enkelte dro paralleller til filmkomedien Wag the dog fra 1997, som handler om en president i Det hvite hus som starter en liten krig for å avlede oppmerksomheten fra nyheten om at presidenten er avslørt i en sexaffære med ei ung jente.Dagbladet - Gylf-krigeren (20.12.1998) Høringene i Representantenes hus rundt Lewinsky-skandalen startet samme dag som angrepene mot Irak ble avsluttet.http://www.mil.no/multimedia/archive/00104/I_kamp_for_fred_-_b_104545a.pdf

FN og våpeninspektørene (UNSCOM) Fra høsten 1997 og gjennom 1998 ble våpeninspektørene (UNSCOM) i Irak utsatt for stadige vanskeligere arbeidsforhold ved at de ble nektet tilgang til steder de ønsket å undersøke. Dette tiltok i styrke i løpet av 1998 og førte både FN, USA og Irak inn i flere verbale konfrontasjoner. USA truet i løpet av 1998 gjentatte ganger med å bruke militærmakt overfor Irak.Dagbladet - Yankees go home! (30. oktober 1997)Dagbladet - Saddam bøyde av i nervekrig (5. november 1997)Dagbladet - USA truer Irak (25. november 1997)Dagbladet - Iraks befolkning skal mobiliseres (18.01.1998)Dagbladet - Krigshisseren Butler (21. januar 1998)Dagbladet - Teller ned til krig (31. januar 1998)

Den 5. november 1998 fordømte FNs sikkerhetsråd Iraks avgjørelse om å innstille samarbeidet med FNs våpeninspektører, og krevde at beslutningen straks skulle omgjøres. Resolusjonen ble enstemmig vedtatt, etter et britisk forslag, men sa ingenting om bruk av makt hvis Irak fortsatt nektet å bøye seg. USA og Storbritannia uttalte like etter at de var autorisert til å gjøre det som måtte være nødvendig for å få Irak til å slutte å blokkere FNs våpeninspeksjoner.Dagbladet - FN krever samarbeid av Irak (6.11.1998)

Det ble fra irakisk hold hevdet at UNSCOM var et redskap i amerikanernes hender, og at våpeninspeksjonene var et tilbakelagt stadium. De irakiske anklagene mot UNSCOM ble bekreftet noen uker etter at den amerikansk-ledede angrepet var over. Da ble det avslørt at Amerikanere i FNs UNSCOM, jobbet som spioner for CIA. En etterretningsagent i Bagdad klarte i mars 1998 å plassere avlyttingsutstyr som gjorde at USA kunne trenge inn i Saddams etterretningsnett. Amerikanerne skal også ha brukt UNSCOMs informasjoner under bombeaksjonen i desember 1998. Israelsk etterretning skal også ha deltatt i dette spillet.Dagbladet - FN-spioner (12.1.1999)Dagbladet - Annan vil sparke Butler (7.1.1999) «Kofi Annan vil sparke lederen for FNs våpeninspektører i Irak, Richard Butler. Årsaken er at FNs generalsekretær sitter på informasjon om at inspektørene har spionert for USA, skriver Washington Post». Det er antatt at avsløringene bidro til å svekke hele FNs internasjonale arbeid for våpenkontroll.Sverre Lodgaard, Dagbladet - Når bombing blir rutine (19.3.1999) «Forsøkene på å trekke en 8 år gammel FN-resolusjon etter hårene er et misbruk av Verdensorganisasjonen. USA har også misbrukt UNSCOM, FN-kommisjonen som har forestått avrustningen av Irak. Amerikansk etterretning har brukt kommisjonen for formål som ligger utenfor dens mandat, uten at kommisjonens ledere har kjent til det. Dette har diskreditert UNSCOM, som kanskje aldri vil kunne vende tilbake til Irak, ihvertfall ikke i sin nåværende form». UNSCOM ble avviklet i 1999.

Svensken Rolf Ekéus, som var sjef for våpeninspektørene på det meste av 1990-tallet, hevdet i 2002 at USA forsøkte å få FNs våpeninspektører i Irak til å samle informasjon som lå langt utenfor deres mandat, blant annet om hvor Saddam Hussein befant seg. Ekéus hevdet videre at det på slutten av 1990-tallet foregikk flere tvilsomme inspeksjoner som hadde som formål å frambringe konflikter med Irak. «USA ville kreve provoserende inspeksjoner, for eksempel av forsvarsdepartementet. Dersom Irak avviste dette, kunne det berettige større angrep på Irak». Det amerikanske UNSCOM-medlemmet Scott Ritter har hevdet at USA plasserte CIA-agenter i kommisjonen.Dagbladet – Presset FN-inspektører til å spionere (28.7.2002) Ritter beskrev Iraks militære kapasitet som mindre dramatisk enn amerikanske myndigheter gjorde. Han hevdet videre at Irak var avvæpnet allerede i 1995, men at de hadde problemer med å få FNs sikkerhetsråd til å gi sin tilslutning til denne konklusjonen. Han tilbakeviste påstanden om at Irak ikke hadde samarbeidet med FN, slik USA har hevdet. Den tidligere våpeninspektøren mente det var USA som regisserte det hele, og at at UNSCOM-leder Richard Butler fortalte inspektørene: «Vi må provosere fram en konfrontasjon med Irak».Dagbladet – Irak er ufarlig (19.07.2001)

UNSCOMs historie UNSCOM ble opprettet i 1991 av FN som en følge av Gulfkrigen. Kommisjonen var direkte underlagt Sikkerhetsrådet, som skulle forestå avvæpningen av Irak (UN Special Commission on Iraq, UNSCOM). Våpenhvileresolusjonen (S/Res/687,1991) forbød Irak å ha masseødeleggelsesvåpen og raketter med rekkevidde over 150 km, og UNSCOM skulle se til at forbudet ble respektert. Det ble bygd opp et omfattende apparat for inspeksjoner, for ødelegging og fjerning av raketter, kjernefysisk, kjemisk og biologisk materiale og utstyr, og for kartlegging av de internasjonale innkjøpene Irak hadde gjort. Inspektørene skulle ha umiddelbar, ubetinget, og ubegrenset adgang til alt UNSCOM fant relevant. Men dette skulle vise seg vanskelig. I 1998 var Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som hadde ansvaret for de kjernefysiske inspeksjonene i samarbeid med UNSCOM, nær ved å konkludere at jobben var gjort på dette området. Men fortsatt var det betydelige uavklarte spørsmål i kjemisk og biologisk sektor.

Samme år ble det gjort en egen avtale om inspeksjoner i de såkalte presidentområdene – åtte store områder, til sammen på kommunestørrelse – som Irak ville unndra innsyn. Bakgrunnen hadde dels med irakisk suverenitet og ære å gjøre, dels med det skamfylte ryktet UNSCOM fikk under Richard Butlers ledelse. På dette tidspunktet var det en utbredt oppfatning at amerikansk etterretning hadde infiltrert UNSCOM og gjort bruk av inspeksjonsregimet for egne formål. Irak fryktet at inspeksjoner i presidentområdene kunne brukes til å oppspore og drepe Saddam – noe de fortsatt er på vakt mot, særlig ettersom USA åpent hadde uttalt at han bør drepes, likegyldig på hvilken måte. Konklusjonen ble at inspeksjoner i presidentområdene skulle varsles på forhånd og at inspektørene skulle ledsages av diplomater. Ordningen ble nedfelt i en sikkerhetsrådsresolusjon, og har altså samme status som inspeksjonsregimet i øvrig.

Høsten 1998 ble inspektørene utvist fra Irak og UNSCOM oppløst. Irak hadde lenge spilt på økende uenighet i Sikkerhetsrådet, og kunne nå profittere på UNSCOMs tvilsomme integritet og uavhengighet.

UNSCOM ble i 1999 avviklet og erstattet av UNMOVIC (United Nations Monitoring, Verification and Inspection Commission), som ble ledet av Sveriges tidligere utenriksminister og IAEA-sjef Hans Blix i perioden 2000 – 2003.Sverre Lodgaard, direktør NUPI, Dagbladet – FN, Irak og våpeninspeksjonene (9.10.2002)

Richard Butlers rapport